Maksimalt oksygenopptak. Laktattest. Kroppsskanning og makspuls. Det som tidligere var toppidrettsterminlogi er tatt opp i hverdagsspråket til mosjonistene.
De sammenligner gjerne testresultater og diskuterer Olympiatoppens intensitetssoner i lunsjen eller i pausene på intervalløkta.
- Vi ser at mange finner slike tester motiverende for trening, men testing er også et redskap for folkehelsearbeidet, sier Gaute Alstad Sunde, fysioterapeut og dalig leder ved Trondheim idrettsklinikk.
Gir trygghet i treningen
Sammen med testansvarlig for utholdenhet, Vegard Rasdal, følger han nøye med på Øyvind Johansen som står på tredemølla. Han har fått på seg ei oksygenmaske som er koblet til avansert måleutstyr. 34-åringen er en ivrig løper og har halvmaraton som treningsmål i sommerhalvåret. I helga løper han i Trondheim og om to uker stiller han til start i Oslo.
- Å ta disse testene vil gi meg en trygghet i treningen, og resultatene pirker litt i det jeg vet jeg kan bli bedre på. Jeg vet at jeg trener godt, og jeg vet at kostholdet mitt kunne vært litt bedre, sier han.
Følger med på endring
Denne kvelden med testing startet med at Johansen gikk på maskinen som gir svar på hvordan kroppssammensetningen er. Måleapparatet som koster «en halv Tesla», printer ut resultatet av skanningen etter få minutter.
- Alle verdiene dine er innenfor normalen, sier Alstad Sunde og ser gjennom resultatene. Muskelmasse, fett rundt indre organer, hvileforbrenning.
- Hvordan bør man bruke resultatene i treningen?
- Det kommer an på hva som er målsettingen. Vi følger opp med tre tester i løpet av et halvt år. Da vil vi se hvordan verdiene endrer seg som følge av trening og kosthold. Hvis han for eksempel går ned i vekt og vi ser at det skjer ved å miste muskelmasse, er det noe vi kan korrigere. Hvis målet er å øke forbrenningen, kan vi ha som mål å øke muskelmassen, forklarer han.
Laktatprofil for den erfarne
Så det er med ny innsikt om kroppssammensetningen sin at Øyvind Johansen inntar tredemølla på Toppidrettssenteret i Granåsen.
- Nå skal vi måle maksimalt oksygenopptak, ta en laktattest og anslå makspulsen. For de som er utrente, er det nok å gjennomføre en makstest, da det som trengs mest i treningsarbeidet er en makspuls å styre intervalltreningen etter. For den som trener systematisk og løper langt og rolig, kan det være nyttig å ha tatt en laktatprofil, sier Rasdal.
For mens det maksimale oksygenopptaket forteller hvor mye oksygen kroppen kan ta opp og utnytte i løpet av et minutt, gir en laktatprofil svar på når du kan forvente å kjenne melkesyre i musklene.
- Laktakttesten tas ved å måle verdier i blodet når man løper på ulik motstand og hastighet. Ved å bruke pustemaske i tillegg, får vi verdier som gjør at vi kan følge med på utviklingen av arbeidsøkonomien ved senere tester, forklarer Rasdal.
Motiverende i vintermørket
Så er Øyvind ferdig med testen, og mens han tørker svette og får pusten tilbake, tolker Rasdal verdiene på dataskjermen.
- Du jobbet veldig bra og er i god form. Og heretter skal du vite at du ikke skal ha over 148 i puls når du har rolige langkjøringer, sier han.
Øyvind Johansen nikker.
Han tror det blir motiverende å ha testene i bakhodet når treningsøktene snart skal gjennomføres i høst- og vintermørket.
- Jeg har lært av kroppsskanningen at jeg kan trene mer styrke. Og når jeg skal begynne å trene med pulsklokke, kjenner jeg makspulsen min. I tillegg til at jeg vet hvor hardt jeg kan trene før melkesyra kommer. Dette blir gøy, sier Johansen vel vitende om at formen er så god at det lukter personlig rekord på halvmaraton.
