Lørdag gjennomførte han Hardangervidda Maraton barbent.

–Jeg må jo se meg litt mer for enn andre, men ellers synes jeg det er mye bedre å løpe uten sko. Jeg har jo ikke et gnagsår på foten. Alle de andre hadde gnagsår overalt, forteller 36-åringen fra Voss.

Da hadde han løpt fra Eidfjord, opp til Vøringsfossen og med målgang i Øvre Eidfjord. De 42 kilometerne ble unnagjort på litt over seks timer.

–Problemene mine forsvant da jeg begynte å løpe barbent.

–Jeg er vant til å springe barbent. Jeg synes det er deilig, sier han.

Løp seg frisk

Lørdagens maraton var hans femte i rekken, og han endte på 16. plass i klassen menn 35 til 39 år. Barbent løping begynte han med først for halvannet år siden. Haugo fikk det nemlig ikke til med sko på. Kroppen tålte det ikke. Han pådro seg stadig belastningsskader på knær og rygg.

Les også: Her er to løpefeil du må unngå

Da så han et TV-program med en som hadde kastet skoene og løpt av seg skadeproblemene. Vossingen bestemte seg for å gjøre det samme. Siden har han ikke hatt skadeproblemer, i alle fall nesten.

–Av og til løper jeg jo på en stein, sier Haugo.

Løper i minus ti

Han forteller at forskjellen er at du barbent lander forsiktig fremme på foten når du løper, mens du med sko får mer trykk på hælen.

–Det forplanter seg igjen til andre steder på kroppen, forteller langdistanseløperen.

Hjemme på Vosso løper han barbent gatelangs, sommer som vinter. Mange minusgrader skremmer han sjelden.

–Det er mye verre å løpe barbent i fem plussgrader enn minus ti, sier han.

Liker ikke grus

–Folk må da se litt rart på deg?

–Jeg tror folk synes det er mer rart hvis jeg løper med sko enn uten, sier han og ler.

Kun en ting liker han ikke med sin nye løpestil.

–Det verste er å springe på grusvei, ellers er det alltid bedre uten sko.

– Bra for barn

Leif Inge Tjelta er dosent i treningslære ved Universitetet i Stavanger (UiS) og svoren barfottilhenger. I over 15 år slet han med et dårlig kne omtrent blottet for brusk. Hver treningstur måtte derfor foregå i ulendt terreng med mange motbakker, for at belastning i stegene skulle være minst mulig. Men etter at han kastet joggeskoene, har han med gradvis tilvenning kommet opp i flere økter, og løpingen fortoner seg nå omtrent smertefritt.

–Det som er bra med å løpe barfot er at du får en mykere landing og at du bruker muskulaturen på forsiden av leggen i mye større grad. Samtidig er det bra for selve fotbuen og gir mindre belastning på knær og hofter. Det er også vist at barn som løper barbent øker aktiviteten i fremsidemuskulaturen i leggen når de springer barbent. Det ser også ut som det har betydning for at de bruker mindre krefter, sier Tjelta.

Men han advarer overvektige, utrente eller dårlig trente mosjonister mot å plutselig begynne å springe barbent.

–Da får du garantert problemer med leggene. Jeg har løpt hele livet, men det er først de siste tre-fire årene jeg har begynt å løpe barbent. Jeg hadde en veldig gradvis tilvenning og løper på tredemølle på vinteren og med veldig tynne sko i terrenget. I starten fikk jeg vondt i leggene, men for gamle, utslitte knær var det mye bedre, sier Tjelta.

Han anbefaler dem som ønsker å begynne med barfotløping å starte forsiktig, gjerne med noen drag på gress på slutten av treningen. Det kan også være bra å løpe på tredemølle med litt stigning, f.eks. seks prosent, for å gi foten en «myk landing». Ellers anbefaler Tjelta at barn begynner tidlig med å gå barfot.

–La dem springe barbent i gresset. Det styrker fotbuen og er bra trening for hele foten, sier han.

Les også: - Vi trener for ofte og for fort

Kristiansen er kritisk

For noen år siden var det en trend at nordmenn kastet de tradisjonelle joggeskoene og løp barbeint eller med «sokkesko». En av verdens mest meritterte langdistanseløpere, Ingrid Kristiansen, mener barfotløpingen kan føre til mye skader om mosjonister flest hiver seg på.

–Jeg skjønner ikke hvorfor man skal springe barfot når man har sko. Det kan sikkert fungere fint for enkelte, men jeg tror det kan bli mange skader om hvem som helst begynner å løpe uten sko. Jeg tror barfotløping bare er en måte å bli lagt merke til, sier Kristiansen.

Hun mener at eliteløpernes valg av fottøy, beviser at barfotløping ikke er det beste alternativet.

–Hadde det vært en genial måte å løpe på, så hadde de beste gjort det. Men man ser aldri eliteløpere løpe uten sko, sier Kristiansen.

Ingen trend

Tim Bennett er president i Kondis. Han møter av og til folk som velger å løpe barbent eller med sokkesko.

–De jeg har snakket med som har gjort det, sier at det er greit. De mener at man blir herdet og får tykkere hud under beina, og at det er en vanesak. For meg virker det helt vanvittig. Jeg har mer nok vondt med å løpe med sko, så da tenker jeg at det må være verre å løpe uten sko, sier Bennett.

–Er det blitt en trend å løpe barfot?

–Nei. Man hadde en liten barfotbølge, og da trodde man at enda flere ville begynne. Men slik ble det ikke, sier Bennett.

Salget har gått kraftig ned

Det kan Tor Fauske, daglig leder i Löplabbet, bekrefte.

–For fem år siden kom «Født til å løpe». Et av hovedbudskapet i boken var at moderne løpesko ikke har gitt mindre skader, og at man skal løpe slik man har gjort for hundretusen år siden. Dette gjorde at mange fikk lyst til å prøve dette. I USA ble dette en voldsom trend, og to prosent av skosalget i 2011-2012 var av barfotskoen Vibran FiveFingers. Også i Norge kjøpte mange disse skoene, sier Fauske.

Men så gjorde mange seg erfaringen at barfotløping ikke var så bra og lett som man skulle ha det til, mener Fauske.

–Mange ble stiv i leggene eller fikk vondt i fotbuen. Andre fikk tretthetsbrudd i foten eller vonde akilleser og legger. Noen opplevde det motsatte og er frelst, men vi opplever at etterspørselen og salget har gått kraftig ned. Vi selger bare en femtedel av det vi gjorde før, sier Fauske.