Men turen fra Trondheim til Skatval gikk så greit, at Else Paulsen like godt avlyste den planlagte skyssen og syklet hjem igjen også. Sprek skrev om Paulsen i vår, da hun fortalte om treningsgleden hun opplever ved å bli med på fellesstreninger på sykkel.
– For ett år siden ville jeg aldri ha trodd at jeg skulle klare å sykle over ti mil på en dag. Dette føles som en seier, sier hun om sykkelturen hun gjennomførte for et par uker siden i nydelig augustvær.
Dårlig fysisk form
Hun beskriver den fysiske formen sin som dårlig sist vinter, men enkle grep har gjort slutt på det.
Slik blir du klar for halvmaraton
– Det er veldig å bra å sykle sammen med noen. Jeg liker ikke å sykle alene, og sammen med andre gjør det ikke noe at jeg ikke er så kjent i Bymarka. Jeg sykler også til jobb hver dag og er med på tilbudet om felles styrketrening. Styrketrening er egentlig litt kjedelig, men sammen med kolleger blir det artig. Og når vi blir invitert bort til venner, sykler jeg gjerne mens mannen tar bilen, sier 55-åringen som også er medlem på et helsestudio.
Nå har hun mer energi og overskudd og er mer opplagt når hun står opp om morgenen.
– Det er fantastisk å merke at formen blir så mye bedre, selv i voksen alder, sier hun.
Styrte unna E6
Turen fra Stubban i Trondheim til Skatval utenfor Stjørdal beskriver hun som en fantastisk, men slitsom opplevelse. Hun hadde også grudd seg fælt til å sykle på E6 et lite stykke, men takket være hjelp fra et tilfeldig forbipasserende par, slapp hun det.
– De kom ut på en sti fra skogen og sa de kunne vise meg en omvei som gikk utenom E6. De var også fra Trondheim og fortalte at det aldri hadde tenkt tanken at de kunne sykle til Stjørdal og videre, forteller den nyfrelste syklisten.
Vel framme hos datteren Monika som fikk seg en overraskelse da mamma sto i gården, fikk hun styrket seg på grønnsakssuppe. Det gjorde godt etter å ha vært på sykkelsetet i tre timer og et kvarter.
Avlyste skyssen og fikk vondt i rumpa
– Da foreslo datteren min at jeg skulle sykle hjem også. Så jeg ringte jeg mannen og sa at han ikke trengte å hente meg, sier Else.
Og hjemturen gikk greit, helt til hun kom til Ranheim.
– Da hadde jeg så vondt i rumpa og lårene at jeg ville bli hentet. Men batteriet på telefonen var flatt, så jeg måtte pent sykle hjem, forteller hun.
Da gjorde litt uttøying og en varm dusj underverker på en sliten kropp, og nå leker hun med tanken på et nytt sykkelmål.
– Det er kanskje litt «toillat», men Rallarveien høres fint. Jeg får sjekke opp litt mer rundt den turen, så kanskje den blir neste mål, sier Else Paulsen.