I en nettsak på Indre Akershus Blad går ernæringsterapeut Eireen Linge Schwaiger ut mot nordmenns tradisjoner for å spise brød og drikke melk.

– Det er mange andre matvarer som heller bør velges enn brødet. Mer grønnsaker, kjøtt og fisk. Å sende med barna sunne middagsrester i barnehagen er et godt alternativ. Skal man spise brød, spis hjemmelaget. Da vet man at brødet inneholder naturlige råvarer. Når det gjelder melk, finnes det mye forskning som peker på sammenhenger mellom fysiske og psykiske plager. Mennesket er den eneste arten som drikker en annens morsmelk. Melkeprodukter er en lettvint måte å få i seg nyttige næringsstoffer på, men det finnes mange andre kilder man kan bruke for å få i seg blant annet B-vitaminer og kalsium.

- Veldig uheldig

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, reagerer på Schwaigers anbefalinger.

- Jeg synes det er synd at hun går ut og anbefaler kosthold som ikke er i tråd med myndighetenes anbefalinger (se faktaboks). Å fraråde barn å drikke melk gjør at faren blir stor for at de får i seg for lite kalsium. Det er veldig uheldig. Det er riktig at det finnes en del andre kalsiumkilder, men da skal man kjenne til hvilke det er og man skal spise de nødvendige matvarene. Brød er også en veldig viktig matvare som bidrar med mye fiber, jern, B-vitaminer og diverse andre næringsstoffer, sier Øien.

Hun får støtte av daglig leder for Opplysningskontoret for meieriprodukter, Ida Berg Hauge.

- Tar man ut både melk og grovbrød vil man miste matvarer som er kilder til flere næringsstoffer små kropper trenger for å kunne vokse og utvikle seg. Ha isteden et økt fokus på å spise variert. Få inn mer frukt, bær og grønnsaker, gjerne mer fisk som for eksempel pålegg, la vann være tørstedrikken og server mager melk til brødmåltidene, og ikke minst, ha fokus på at barna får aktivitet og er i bevegelse, sier Hauge.

For høyt sukkerinntak

Helsedirektoratets Småbarnskost-undersøkelse viser at 16 % av barna har et høyere inntak av sukker enn anbefalt, 24 % av barna har et høyere totalt fettinntak enn anbefalt, og hele 87 % av 2-åringene spiser mer mettet fett enn anbefalt daglig inntak. Utviklingen har gått i riktig retning de siste årene, men dette er fortsatt et område hvor kostholdet kan forbedres. Schwaiger er opptatt av at barn læres opp i riktig kosthold allerede fra tidlig alder.

– Man kan gjenta til det kjedsommelige: Matvanene legges i barne- og ungdomsårene. Derfor må det settes inn tiltak allerede i barselomsorgen, barnehage, SFO og skoler. Alle snakker om det, alle vet hvor viktig det er. Nå er det på tide å sette inn tiltak. Få ned sukkerinnholdet i maten og inn med mer fett. Vi må slutte å være redd for fettet, sier Schwaiger til Indre Akershus Blad.

Ida Berg Hauge mener likevel det blir feil å legge skylden på melk og brød, slik Hauge mener Schwaiger indikerer i intervjuet.

- Melk og brød er en ernæringsmessig god kombinasjon. Både melk og brød inneholder proteiner. I tillegg er brød en god kilde til selen, fiber og vitamin B1, mens melk er en god kilde til kalsium, jod og B-vitaminene B2 og B12. I undersøkelsen Småbarnskost ser man også at brød er den viktigste kilden til jern for 2-åringene, sier Hauge.

Skal ut i barnehager

Schwaiger, som til daglig driver Romerike Ernæringsterapi i Lillestrøm, skal i løpet av året ut til flere barnehager i Aurskog-Høland for å undervise om kosthold. Seniorrådgiver og klinisk ernæringsfysiolog ved Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, Mari Helene Kårstad, er skeptisk.

- Kommunene bør heller bruke de retningslinjene som finnes fra Helsedirektoratet. Det er ikke greit å eksperimentere med kostholdet til barn og å fjerne store matvaregrupper. Det kan føre til mangelfull kost for barna. Vi vet at mange barn kan ha utfordringer med å få i seg nok jern, og at grovt brød er en viktig kilde. Barnehagens mattilbud skal ikke baseres på synsing, sier Kårstad.

For lite grønnsaker

Senteret jobber med å legge ut et verktøy, utviklet ved Høgskolen i Bergen, som barnehagene kan bruke for kartlegge sitt mattilbud, og som kan gjøre det lettere for barnehagene å sikre et sunt og variert mattilbud.

- Vi håper at det skal skape refleksjon blant de ansatte i barnehagene rundt hvilken mat de tilbyr, og gjøre det enklere for dem å kvalitetssikre tilbudet i tråd med retningslinjene, sier Kårstad.

En kartlegging av mattilbudet i norske barnehager i 2011, viste en forbedring på alle områder sammenlignet med en tilsvarende kartlegging i 2005. Det blir servert mer grovt brød og sunnere pålegg, feiringer og markeringer har fått en sunnere profil, og andelen barnehager som serverer helmelk, er redusert fra tjue til under fem prosent i perioden. Men undersøkelsen, som ble gjennomført av Universitetet i Oslo i samarbeid med Helsedirektoratet, viste at barnehagene hadde et forbedringspotensiale på tilbudet av grønnsaker.

- Barnehagene har jevnt over et godt mattilbud, men noen kan kanskje legge ekstra fokus på å bruke mer og forskjellige typer grønnsaker, heller enn å ta bort noe i kostholdet, sier Kårstad.

Eireen Linge Schwaiger mener barnehager bør fokusere på helt andre ting i kostholdet enn brød og melk. Her fra saken som sto i Indre Akershus Blads nettutgave. Foto: Faksimile: Indre Akershus Blad