- På akutte stressreaksjoner er fysisk aktivitet en måte å få brukt krefter på og få oppmerksomheten over på andre ting. Da blir det lettere å sove og samle nye krefter, sier Egil W. Martinsen, professor ved Universitetet i Oslo.

Han har doktorgrad på fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser.

- Løser ikke alle problemer

- Frank Shorters situasjon var ekstrem. Han hadde et hjemmemiljø som var veldig usunt. Da var idretten en måte å møte sunne mennesker, få mening med tilværelsen og å få noe å konsentrere seg mot. Slik kan det være for andre også. Hvis man finner noe som er større enn seg selv, så kan det være en god måte å komme gjennom en ekstrem situasjon på, og å holde ut det man opplever, sier Martinsen.

- Vil alle som har det vanskelig ha god nytte av fysisk aktivitet?

- Det løser ikke alle problemer for alle, men for noen kan det være nok. For andre kan det være en del av flere tiltak. Det er viktig å ikke bare dempe ubehaget, men også få gjort noe med det som skaper problemet. Men noen ganger kan det være sånn at man gjennom aktivitet og trening kan komme inn på andre tankemåter og finne andre løsninger, sier Martinsen.

- Når kroppen beveger seg, så beveger tankene seg. Når kroppen er stivnet, så er også tankene stivnet, er det et begrep som heter. Noen kan oppleve å få andre tanker når man er i kroppslig bevegelse enn når man sitter og grubler. En annen erfaring er at man tåler stress bedre om man er i noenlunde bra form, sier Martinsen.

30 minutter for dag

Han forteller at tommelfingerregelen for å bevare fysisk og psykisk helse, er å være i aktivitet en halvtime dagen, de fleste av ukens dager, med en intensitet som tilsvarer en rask spasertur.

- Det er ikke en spesiell form for aktivitet som er den suverene for psykisk helse. Men det er viktig å finne noe man trives med og liker, for da er det større sjanse for at man fortsetter, sier Martinsen.

Den største helsegevinsten tar man ut den første halvtimen, men man vil få enda større helseeffekt om man trener mer enn en halvtime, forteller Martinsen.

- Trene seg frisk

Omtrent halvparten av befolkningen vil i løpet av livet få en behandlingstrengende psykisk lidelse, som oftest i form av depresjoner, angstlidelser og misbruk eller avhengighet av rusmidler. De vanligst anvendte behandlingsformene er ulike former for samtaleterapi og medikamenter. Men fysisk aktivitet har også blitt mer og mer viktig som en del av behandlingen av slike lidelser.

- Det er omfattende dokumentasjon på at fysisk aktivitet reduserer graden av både angst og depresjon, selv om dette i dag ikke er førstevalget ved behandling av disse tilstandene. Et vanlig spørsmål er om man kan trene seg frisk, og svaret her er ja, det kan man. Fysisk trening gir både glede, mestring og velvære, og det kan også gi pause fra grubling og bekymring, som er bra og virksomt både mot angst og depresjon, sier Anders Hovland, forskningsleder og psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter (DPS).