John Cooper. FOTO: Kristian Jacobsen

- Hvis du er betydelig overvektig og har fått diabetes 2, er det fullt mulig å bli kvitt alle medisiner ved å gå kraftig ned i vekt, sa seksjonsoverlege John Cooper ved Stavanger Universitetssjukehus til Stavanger Aftenblad tirsdag.

Han fortalte at han kjenner til rundt 10-15 personer i Rogaland som er blitt friske nok til helt å kutte ut diabetesmedisinen de siste fem årene. I tillegg har rundt 100 personer frisknet såpass til gjennom endringer i livsstilen at de i dag bruker vesentlig mindre medisiner enn før.

- Personer med type 2-diabetes har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig. Når sterkt overvektige personer går ned vekt og blir der, blir kroppen vesentlig mer følsom for insulin og man klarer å holde blodsukkeret normalt med insulinet som kroppen produserer. Da blir behovet for å ta tabletter eller insulin som medisin for å regulere blodsukkeret, mindre eller forsvinner helt, sa Cooper.

- Basert på mye forskning

Diabetesforsker Riccardo Perfetti er uenig i at diabetes type 2 kan kureres uten medisiner.

- Fysisk aktivitet og diett er ikke nok til å gjøre personer med diabetes type 2 friske. Man må også behandle dem med medisiner, sier Perfetti.

Han har en PhD i molekylær endokrinologi fra Johns Hopkins Universitet og har jobbet som forsker hos blant annet National Institues of Health (NIH), Baltimore, Cedars-Sinai Medical Center og University of California Los Angeles. Han er også leder for Diabetes Medical Group i Global Diabetes Division i Sanofi, ett av verdens største legemiddelfirma.

- Du sier ikke dette bare fordi du jobber for Sanofi, som selger diabetesmedisiner?

- Nei, dette er basert på mye forskning som er publisert i de mest prestisjefulle fagtidsskriftene. Dette er også så sterkt fundert at det er en del av retningslinjene i 50 land i Europa, samt USA og Canada, sier Perfetti.

500 millioner om 20 år

Han er likevel enig med Cooper at det er lurt at behandlingen av diabetikere ikke bare er fokusert på medisiner.

- Man må bruke medisinene i kombinasjon med trening og et riktig kosthold. Kombinerer man alle disse tre tingene, så kan man sakte ned utviklingen av sykdommen, sier Perfetti.

Fra 2010 til 2011 var det for første gang på mange år færre nye brukere av blodsukkersenkende medisiner i Norge, viste tall som forskere fra Folkehelseinstituttet nylig kom frem til. Diabetesforsker Lars Christian Stene konkluderte med at dette kunne bety at sjansen for å få type 2 diabetes ikke lengre øker i Norge.

Dette er ikke tilfellet for resten av verden, forteller Perfetti.

- Nå er det litt mer enn 300 millioner mennesker som har diabetes på verdensbasis. I 2035 vil dette tallet være på 500 millioner. Økningen er størst i U-land, men det øker mye over alt, sier Perfetti.

Mer ansvar til pasientene

- Hva tenker du om det?

- Det gjør meg veldig bekymret. Man håndterer ikke folk med diabetes på riktig måte i dag. Nå følger vi en europeisk tilnærming der diabetikere konsulterer lege mange ganger for å få resepter, sjekke blodsukker, osv. Fordi diabetes er en livslang sykdom som man gjerne har i 40-60 år, så krever dette masse tid og penger. Snart vil ikke dette være mulig å håndtere lenger, sier Perfetti.

Han mener derfor det bør legges opp til at diabetikerne selv får et større ansvar for egen sykdom.

- Vi gjorde en studie der vi sammenlignet en gruppe pasienterter som i stor grad håndterte sykdommen selv. De ble gitt anbefalinger av legen om hvordan de kunne håndtere medisinen, øke dosen, osv. Denne gruppen sammenlignet vi opp mot en gruppe som møtte legen. Det viste seg at folk som håndterte egen sykdom klarte seg bedre enn de som ble håndtert av leger. Det handler ikke om at leger ikke vet hva de vil. Men de har så kort tid per pasient, og klarer ikke se pasientene sine så ofte, sier Perfetti.

Medikamentbruk

Her får han støtte fra Cooper.

- Jeg er ikke uenig at pasienter kan gjerne oppfordres til å ta ansvar og være mer delaktig i behandling av diabetes. Pasient «empowerment» er bra, og noe vi har jobbet mot i flere år, sier seksjonsoverlegen ved Stavanger Universitetssjukehus.

Cooper står fast ved utsagnene han kom med for en knapp uke siden, men påpeker at behandlingen må være styrt av individuelle behandlingsmål for pasientene.

- Om man når målene med medikamenter eller livsstilstiltak er det det samme. Selvsagt skal man bruke medikamenter dersom målene ikke nåes, sier Cooper.

Fakta:Diabetes type 1:Oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksneSykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt demSykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stiltPersoner med diabetes type 1 må ha insulintilførsel i form av injeksjonerRundt 28.000 nordmenn har diabetes type 1

Diabetes type 2: Rammer for det meste personer over 40 år. Men stadig yngre mennesker får også diabetes type 2.Personer med diabetes type 2 har fremdeles insulinproduksjon, men insulinet virker for dårlig (insulinresistens) og/eller det produseres for lite insulin i forhold til behovet.Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.Hvis man oppdager sykdommen og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene.Utviklingen av diabetes type 2 kan være langsom med diffuse symptomer. Det kan derfor ofte gå lang tid før diagnosen stilles.     KILDE: Diabetesforbundet.