Vigdis Vedul-Kjelsås leverte nylig sin doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt, NTNU.

Det er en sterk sammenheng mellom motorisk kompetanse, fysisk form og selvoppfatning, viser en ny doktorgradsavhandling ved NTNU.

- Hos gutter hang selvoppfatningen sammen med fysisk form, mens for jentene hang det sterkest sammen med motorisk kompetanse. Dette viser hvor viktig det er at vi tilrettelegger for tilpasset fysisk aktivitet i et mestringsorientert miljø, sier forsker Vigdis Vedul-Kjelsås.

- Måles og veies

Hun har undersøkt 67 norske sjetteklassingers fysiske form og motorikk. Fysisk form er målt som utholdenhet, muskulær styrke og muskulær utholdenhet, mens motorisk kompetanse har med evnen til å utføre motoriske handlinger, inkludert både fin- og grovmotoriske ferdigheter, presisjon og balanse.

Vedul-Kjelsås mener det er en stor utfordring at barns selvoppfatning er så sterkt knyttet opp mot hvor god man er fysisk.

- Barn og unge måles og veies i prestasjoner. Det er greit når du lykkes, men ikke om du ikke lykkes. Vi må ikke bare se barn for hvor flinke de er og hvor mye de greier, sier hun.

Guttene var bedre enn jentene på sju av ni oppgaver som testet deres fysiske form, og de var mer aktive og skåret høyere på flere elementer av fysisk selvoppfatning. Med hensyn til motorisk kompetanse, ble det funnet forskjeller i favør guttene i oppgavene som testet ballferdighet og en av balanseøvelsene. Det ble derimot ikke funnet forskjeller mellom kjønnene i de finmotoriske testene. Videre viste funnene at barn med lavere motorisk kompetanse hadde dårligere resultater i alle oppgavene av fysisk form-testen – de hadde lavere oppfatning av atletisk kompetanse og sosial aksept, og de var mindre aktive i intensiv fysisk aktivitet.

Vil ha andre øvelser

- Hva mener du bør gjøres?

- Kroppsøvingslærere og trenere bør skape et miljø som vektlegger innsats, kreativitet, øving og mestring. De bør legge opp til aktiviteter der barna kan løfte hverandre opp og der alle blir sett. Da vil de ønske å komme tilbake neste gang og prøve mer, mener Vedul-Kjelsås, som til vanlig jobber som førsteamanuensis ved kroppsøvingsseksjonen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

- Hva bør de ikke gjøre?

- De bør gjøre det mindre synlig at noen kommer sist i mål, bommer på avslutninger eller scorer flest mål, sier Vedul-Kjelsås.

- Men noen barn vil jo alltid være bedre enn andre, og det blir vel tydelig uansett hvordan man legger opp treningen eller kroppsøvingstimen?

- Det skal også være lov til å være god, og i skolesammenheng er det et krav at alle skal få tilpasset opplæring uansett nivå slik at det kan skje en ferdighetsutvikling. Dette gjelder også i kroppsøving. Selv om man skal legge til rette for at hver enkelt får utfordringer tilpasset sitt nivå, kan man organisere aktiviteter på en slik måte at det er samarbeid og egeninnsats som står i fokus, sier Vedul-Kjelsås.

Sammenligner prestasjoner

Hun skisserer et eksempel for hvordan man i stafetter kan få barna til å holde på med aktiviteten en viss tid (f.eks 2 minutter), og be hvert lag telle antall runder de klarte å gjennomføre og hvor mange treff de hadde til sammen, heller enn at alle lag skal gjennomføre like mange runder der det blir veldig tydelig hvem som kommer sist.

- Barn er allerede i 7-8 års alderen i stand til å sammenligne sine egne prestasjoner med andres og vet tidlig hva som er bra, og da trenger ikke vi som ledere å forsterke disse forskjellene gjennom aktivitetene vi velger og måten vi organiserer disse på, mener hun.

- Oppfatter du generelt sett at kroppsøvingslærere og trenere har stort fokus på å måle og veie barn og unge i prestasjoner?

- Jeg tror egentlig både kroppsøvingslærere og trenere først og fremst ønsker å gi barn og unge positive mestringsopplevelser med variert aktivitet. Likevel, kan nok blant annet rammefaktorene og en holdning i samfunnet for øvrig bidra til at det kan bli for mye prestasjonsfokus. I skolesammenheng kan store grupper per lærer føre til at noen tyr til for eksempel testing for å vurdere elevenes ferdigheter. Det er verken lov eller riktig om slik testing blir brukt for å sammenligne elevene eller til å sette en karakterstandard. Fornuftig bruk av testing derimot, kan nok bidra positivt i en læringsprosess hos enkelte barn og unge, sier hun.

- Hvordan skal man sette karakterer, da?

- Tydeliggjør for elevene at innsats og prosessen er viktig i vurderingen. Med prosessen mener jeg her blant annet at undervisningen formidles slik at eleven forstår hva man må øve på for å utvikle ulike ferdigheter. Et av hovedpoengene i en lærers vurderingsarbeid bør være å tilby tilpassede og varierte aktiviteter, og øvelser som bidrar til at elevene får lyst til øve mer. Kort sagt gi de en «verktøykasse» for læring- og ferdighetsutvikling. Elevens evne og vilje til å bruke en slik «verktøykasse» er viktig for både vurderingsarbeidet generelt og karaktersettingen spesielt. Sentrale spørsmål kan være: viser eleven god forståelse av ferdigheten, i hvilken grad mestrer eleven ferdigheten og viser eleven vilje til å fortsette å øve, sier Vedul-Kjelsås.

Vil øke kompetansen

Hun mener det er viktig å øke kompetansen til trenere og kroppsøvingslærere i dag.

- Det er mange foreldre og lærere uten idretts- eller kroppsøvingsutdanning som er kjempeflinke og det er ikke enkelt å fremme mestring. Men med kompetanse ville de vært bedre i stand til å drive undervisning og å tilrettelegge bedre og mer variert - slik at de treffer flere. Målet er jo at barn og unge skal oppleve at det er artig å bruke kroppen. Jeg tror det er mulig å få til for alle barn og unge, sier Vedul-Kjelsås.

Hun synes at det viktig å påpeke at til tross for lavere selvoppfatning på flere områder blant jenter og blant barna med lavere motorisk kompetanse, indikerte ikke skårene lav selvoppfatning

- Det er fint å ta med seg. Det viser at det går an å bygge videre på dette og løfte dem med mer tilpasset opplæring, sier Vedul-Kjelsås.

- Har de med dårligere selvoppfatning knyttet til motorikk og fysisk form, dårligere selvoppfatning ellers også?

- Ja, de med dårligere fysisk kompetanse, hadde også dårligere sosial kompetanse. Det å være svak motorisk kan påvirke hvordan de fungerer i en leksituasjon, sier forskeren.

Innsats viktigere enn før

Norske skoler har veldig forskjellig praksis for karaktersetting i kroppsøvingsfaget, viser en undersøkelse gjort av Norges idrettshøgskole. Noen skoler kjører mange fysiske tester i løpet av et år, andre har ingen slike.

– Vurdering ser ut til å sprike enormt i kroppsøvingsfaget i Norge, ut fra data jeg har og andre studier som har sett på dette, sier stipendiat ved Norges idrettshøgskole, Petter Erik Leirhaug.

Siden 2006 har læreplanen i kroppsøving ikke tatt med innsats som et av vurderingskriteriene for standpunktkarakter elevene får i faget. I 2012 endret Utdanningsdirektoratet læreplanen slik at innsats igjen ble et av kriteriene.

- Jeg har inntrykk av at lærerne er godt kjent, og fornøyd med, at innsats nå kommer inn igjen. Hvordan det i praksis slår ut, er det for tidlig å si noe om, sier Leirhaug.