Bare 46 prosent av dem som underviser i mat og helse har fordypning i faget, viser en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå nå i høst. Dette tallet mener Landslaget for mat og helse i skolen (se faktaboks) er alt for lavt.

- Mat og helsefaget har to og en halv prosent av skolens samlede undervisningstid. Når andelen undervisningstimer er så lav, og lærerkompetansen ligger under kritisk nivå, så kan det føre til at barn og unge ikke får nok kunnskap til å kunne ta helsevennlige valg, mener styreleder i Landslaget for mat og helse i skolen, Inger Lise Fevang Jensen.

Bare kunst og håndverk (44 prosent), engelsk (43 prosent) og kroppsøving (41 prosent) kommer dårligere ut i undersøkelsen. På topp finner vi norsk (85 prosent) og matematikk (81 prosent), der flere enn åtte av ti lærere har fordypning i faget.

Vanskelig å si nei

I Lærerløftet vektlegger Erna Solberg-regjeringen betydningen av at lærere har fagkompetanse.

- De setter inn støtet på norsk, matte, engelsk, samisk og tegnspråk, men gjennom de 47 sidene i rapporten så berøres ikke faget mat og helse med ett ord. Til tross for at dette er et av fagene der lærerne har minst kompetanse. Jeg synes det er å stikke hodet i sanden, sier Jensen.

I Norge har forekomsten av overvekt og fedme økt gradvis blant barn og unge i Norge de siste 20-30 årene. Nå er 14% av barn og unge i alderen 2-19 år er overvektige, viser tall fra Vekststudien i Bergen. I lys av dette mener Jensen at et kompetanseløft på lærerne i mat og helse blir ekstra viktig.

- Lager du ikke mat selv, så er det vanskeligere å forstå hva som er i produktene man putter i seg. Barn og voksne utsettes for et enormt kjøpepress, med fristelser over alt. Da skal man ha en sterk innsikt i hva kroppen har godt av, for å klare å si nei til alle fristelsene, sier hun.

- Når alle gjennom skolen

I Folkehelsemeldingen er et av hovedmålene å utjevne sosial ulikhet i helse.

- Gjennom skolen når vi alle. Der kan vi gi barn og unge mulighet for å se sammenhengen mellom hva vi spiser hver dag og hvilke konsekvenser det får for helsen vår, sier Jensen.

Tirsdag kunne man lese om Trym (10) som bestemte seg for å gi ut sin egen kokebok da han måtte lage posesuppe i mat og helse.

- Kommuneeierne bevilger greit med penger til råvarer og produkter, men at det brukes mye lettvindte løsninger som posesupper og for lite råvarer, det tror jeg. Det er lett å ty til om du ikke er så trygg på mat, mener Jensen.

- Hva bør gjøres for å få opp kompetansen på lærerne?

- Skoleeierne har ansvar for at lærerne får opplæring i tråd med læreplanen i mat og helse. Det innebærer at de bruker videreutdanningsplassene som blir tilbudt, sier Jensen.

15 tok videreutdanning

Hun forteller at 57 lærere i vår søkte om å få starte videreutdanning i mat og helse. 34 av disse fikk avslått søknaden sin av skoleier, som i praksis betyr rektor, skriver utdanningsnytt.no.

- Det viser at skoleeier er veldig fobeholden om å la lærerne sine ta 30 studiepoeng i mat og helse. Det stiller jeg meg uforstående til, sier Jensen.

Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, er enig i at det er skoleeiers ansvar å sørge for at lærerne er kvalifisert for fag de underviser i. Men hun mener ikke det er det eneste problemet.

- Jeg kjenner flere konkrete eksempler på at skoler har lærere som sitter med kompetansen, men som ikke får undervise i faget. Hvorfor det er slik, vil jeg ikke spekulere i. Mitt budskap blir derfor: Bruk kompetansen som er der, og sørg i alle fall for at de får undervise i faget. I tillegg må kommunene sørge for at lærere får nødvendig videreutdanning, så de sikrer kompetansen, sier Dahl.

- Hva bør myndighetene gjøre?

- Det er viktig at de holder fast ved målsetningen om å ha kvalifiserte lærere i alle fag, og at regjeringens satsing støtter opp om alle fag det undervises i, sier Dahl.

- Skoleeiers ansvar

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, er langt fra fornøyd med lærerkompetansen i mat og helse-faget.

- Dette er urovekkende. Det er skoleeier, det vil si kommune og fylkeskommune, som har ansvaret for at lærerne har nødvendig kompetanse til å undervise i fagene og må bidra med etter- og videreutdanning og rekruttering av faglærere som har slik faglig fordypning, sier Jordahl.

Hun forteller at regjeringen nå ønsker å få til et større løft på videreutdanning.

- Det betyr ikke at kommune og fylkeskommune ikke skal fortsette sitt arbeide med å sikre kvalifiserte lærere. Tvert imot vil statlig satsing, med særlig vekt på norsk, engelsk og matematikk, gi skoleeier armslag til å prioritere videreutdanning i de andre fagene. Og det håper jeg de gjør, sier Jordahl.

Forebyggende helsearbeid

- Landslaget for mat og helse i skolen reagerer på at kompetanseheving for disse lærerne ikke er nevnt med et ord i "Lærerløftet". Hvorfor er ikke dette satt på dagsorden?

- Siden ”Lærerløftet” er regjeringens forpliktende strategi og altså en nasjonal strategi, har vi konsentrert oss om det vi mener vi fra nasjonalt hold må satse ekstraordinært på for å sikre at elever får undervisning av lærer som har fordypning i faget de underviser i. Vi ser at dette er av stor betydning særlig når det gjelder fagene norsk, engelsk og matte og prioriterer derfor disse. Men jeg vil understreke  at det også gis tilbud om og videreutdanning i mat og helse, og de andre fagene, i strategien ”Kompetanse for kvalitet”. Det er opp til kommunene å godkjenne søkere til disse plassene, sier Jordahl.

Hun tror Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, som åpnet denne uken i Bergen, vil kunne bidra til et større fokus og bedre kvalitet på mat og helse-faget i fremtiden.

- Jeg er sikker på at senteret vil kunne gi oss gode innspill på hvordan nettopp mat og helse-faget bør utvikles og hva som er av betydning for kvaliteten på og læringsutbytte av dette faget. Et godt mat og helsefag med kompetente lærere er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet i skolen, sier Isaksen.

Fakta/Landslaget for mat og helse i skolen (LMHS)Er en ideell og faglig medlemsorganisasjon. Har som formål å styrke opplæringen i det allmenndannende faget mat og helse i grunnskolen, og studiefaget i høyere utdanning og forskning.Arbeider for å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen fagfeltet og for å øke bevisstheten om betydningen av opplæringen i faget.Vil spre kunnskapen om fagets plass i det helsefremmende arbeidet i samfunnet og i en bærekraftig utvikling på det matfaglige området.Organisasjonen ble stiftet i 1920.Gir ut tidsskriftet ”Mat og helse i skolen”, med to nummer i året.