Kutter du ut brød, melk og frukt fordi du tror du ikke tåler det? Da er du ikke alene. Cirka en million av oss oppgir at vi har matallergi eller matintoleranse, og 17 prosent spiser allergivennlig mat.
Men de reelle tallene er mye lavere, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Blant de minste barna fra ett til tre år har 5-8 % reaksjoner på mat. I befolkningen for øvrig er det omkring 5 % som har matvareallergi/-intoleranse, hvis pollenrelaterte kryssallergier inkluderes.
Næringsstoffer
Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, mener det er et stort problem at mange fjerner helt sentrale matvarer fra kostholdet sitt uten at det er grunn til det.
- I ytterste konsekvens kan dette føre til et mangelfullt inntak av næringsstoffer, mener Hauge, og utdyper:
- Noen næringsstoffer finnes bare i et begrenset antall matvarer. Fjerner man slike matvarer fra kostholdet, så kan det føre til at man får i seg for lite av disse næringsstoffene. Med mindre man har ernæringsfaglig kunnskap om hvordan man erstatter dem, da, mener Hauge.
- Signaliserer kontroll
Hun mener det er blitt ut blant unge jenter å drikke melk og spise mat med gluten.
- På sosiale medier, blogger og Instagram skrives det mye om folk som kutter melk og gluten, og hvor bra dette er. De kan mene det er bra for å redusere vekten, for helsen som helhet, eller av ideologiske hensyn, for eksempel. Dette har spesielt unge jenter i Norge hengt seg på. Dermed er det langt flere som kutter ut melk og melkeprodukter enn de som trenger å gjøre det, sier Hauge, og utdyper:
- Det er blitt trendy med intoleranser. Det signaliserer kontroll og legitimerer et redusert inntak av mat. Det blir en unnskyldning for slanking, sier hun.
10 prosent oppgir at de har «melkeallergi/laktoseintoleranse eller (generelt) ikke tåler melk», viser en undersøkelse Opinion gjorde for Melk.no i juni. De reelle tallene fra NAAF er at 2-3 % har laktoseintoleranse, og under 1 % av befolkningen har melkeproteinallergi. Hauge liker utviklingen dårlig.
- Uten melk og meieriprodukter i kostholdet, får nordmenn kun dekket omkring 30 prosent av kalsiuminntaket, selv med et ellers sunt og variert kosthold. Kalsium er et viktig næringsstoff for skjelett og tenner, sier Hauge.
- Andre kilder til kalsium?
- Noen mener at det ikke er noen negative helsekonsekvenser av å kutte ut melk eller andre meieriprodukter fra kosten, og at man kan få i seg kalsium gjennom andre matvarer. Hva tenker du om det?
- Ja, det er selvfølgelig mulig å få i seg nok kalsium selv om man kutter ut melk og andre meieriprodukter. Men da må du være obs på å velge gode erstatningsprodukter som gjerne er tilsatt kalsium. For mange vil det også kunne være behov for å ta tilskudd, mener Hauge.
- Hva bør de som tror de har en intoleranse eller matallergi gjøre?
- De må få testet seg ordentlig, og da mener jeg ikke i form av "Dr. Google". De må gå til helsepersonell som vet hva de gjør og kan finne den faktiske årsaken til symptomene, sier Hauge.
- Dere får av og til kritikk for at opplysningene dere kommer med kan være farget av økonomiske og landbrukspolitiske interesser, siden dere drives av melkeprodusentene Tine og Synnøve. Hva tenker dere om det?
- Vi er merkenøytrale og har som oppgave å øke kunnskap om melk og meieriprodukter basert på faglig og vitenskapelig grunnlag. Vi er finansiert av de norske melkebøndene gjennom omsetningsavgiften for melk som forvaltes av Omsetningsrådet. Hos oss jobber det mange ernæringsfysiologer, kliniske ernæringsfysiologer og andre fagfolk som har dybdekunnskap om produktegenskaper, tilberedning og ernæring i forhold til meieriprodukter, sier hun.
Velger glutenfritt
I 2013 var 850 000 som kjøpte glutenfrie matvarer, viser undersøkelser. Samtidig viser forskning at bare 1-2 prosent av befolknignen har cøliaki, og 5-7 prosent har ikkecøliakisk glutensensitivitet (samme plager, men vises ikke på blodprøver eller tarmbiopsi).
- Dermed er i alle fall 400-500 000 som har kjøpt glutenfrie produkter i 2013 som ikke har behov for det, sier generalsekretær i Norsk Cøliakiforening, Knut H. Peterson.
Han er opptatt av å formidle at det ikke er noen grunn til å spise glutenfritt uten en medisinsk diagnose.
- Det er ingenting som tilsier at det er slankende å spise glutenfritt, sier han.
- Hva er farene ved å spise glutenfritt om du ikke har cøliaki eller glutensensitivitet?
- Farene er at du ikke får i deg de næringsstoffene du skal ha. Skal du erstatte disse næringsstoffene, skal du være veldig bevisst på hva du får i deg og hva du skal erstatte. Jeg tror mange av de som velger glutenfritt, ikke erstatter næringsstoffene, sier han.
«Kostholdsskurker»
Nordmenn blir stadig mer opptatt av å være sunn og ha god helse, viser en kartlegging gjort av forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
- Det stilles stadig høyere krav til sunne, slanke, veltrente og friske kropper og maten synes å ha fått en stadig viktigere posisjon for å oppnå dette. Mange ingredienser som tidligere ble sett på som ordinære, som melk, pasta, ris, melk og brød, blir oppfattet som kostholdsskurker, sier Bugge.
Konsekvensene av å gå på diett er gjerne at listen over nei-mat blir stadig økende.
- Før var det negativt å være kresen, nå har det blitt mote. Mange blir «sykt sunne» og ender opp med et ortorektisk spisemønster. For mange gir kontroll over kosthold og trening mer status enn fine biler, stort hus og høy inntekt, sier Bugge.
Hun er ikke overrasket over at mange dietter, som glutenfritt, melkefritt og lavkarbo, har fått stor popularitet.
- Når til og med leger går ut i media og forteller alt man kan oppnå, eller at man for eksempel kan få alt fra ADHD til autisme av å drikke melk, så er det ikke rart at folk hører på dem, sier hun.
Er du enig i at intoleranser for en del mat og drikke er blitt trendy? Diskuter under.
Fakta/Matallergi og matintoleranserVed matvareallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som ”farlige” inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergireaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket av matvarene og kan i noen tilfeller være alvorlige.
Ved andre typer matvareoverfølsomhet er ikke immunsystemet involvert, men symptomene som oppstår kan likne allergireaksjonene. De kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengige av mengde mat som er spist. Betegnelsen intoleranse brukes ofte på tilstander der det observeres en matvarereaksjon, uten at det vises på laboratorietester.
Hos små barn er allergi mot melk, egg, fisk, nøtter, skalldyr og belgfrukter vanligst. Spesielt barn med atopisk eksem kan ha ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner overfor sitrusfrukter, jordbær og tomater. Disse reaksjonene er mengdeavhengige og fører oftest til kløe og oppbluss av eksemet.
Hos eldre barn og voksne er allergi mot nøtter, rå gulrot, epler, pærer og andre steinfrukter og skalldyr det vanligste. Laktoseintoleranse inntrer som regel gradvis etter at barnet har sluttet med morsmelk, frem mot skolealder.
Hvetemelallergi er ikke hyppig, men kan gi alvorlige reaksjoner og ofte i forbindelse med anstrengelser. Cøliaki forekommer i en hyppighet på oppunder 1 % av befolkningen og kan debutere i alle aldre, også hos voksne. Reaksjoner på tilsetningsstoffer forekommer, oftest i form av ikke-allergisk overfølsomhet og gir milde plager.
Kilde: Norges Astma- og Allergiforbund