Nauy Vu Nguyen var bare 13 år gammel da han ruset seg første gang. Han og tre kompiser hadde stjålet øl i butikken der de bodde i Oslo. På natten snek de seg ut for å drikke dem.

- Jeg var ung, dum, naiv og veldig nysgjerrig på ting, sier Nguyen.

Jaktet på kick

Alkoholen var bare starten. Da han ble 15 år, prøvde han hasj. Det gikk ikke lang tid før han røyket det hver dag. Han trodde alt var under kontroll, men veien til hardere stoffer viste seg å være kort.

- På ungdomsskolen holdt en narkoman foredrag for trinnet vårt. Han sa at det starter med hasj. Jeg husker jeg og kompisene satt på bakerste benk og lo av ham. Men han fikk rett, sier Nguyen.

Da han var 17 år, prøvde han amfetamin på en teknofest. Så ballet det på seg og han prøvde ut det meste av rusmidler. I jakten på stadig nye kick, satte han sitt første skudd heroin.

Han klarte å slutte, men i 2007 sprakk han igjen.

- Jeg var svak og begynte å romantisere heroinrusen. Jeg husket hvor deilig rusen var, sier Nguyen.

Han fortalte først sin historie i et blogginnlegg på Fædrelandsvennen søndag.

Holdt på å dø

Fredag 13. mars 2009 holdt heroinet på å koste ham livet. Nguyen var på besøk hos en bekjent da kjæresten hans tok en overdose. Ambulansen kom og kvinnen kviknet til. På vei ut døren, fant ambulansepersonellet Nguyen livløs på gulvet. På vei til sykehuset begynte kroppen hans å ese ut. Hjertet klarte ikke å pumpe nok blod til kroppen, og kroppen ble fylt opp med væske.

Han ble lagt på operasjonsbordet og tømt for væske. Operasjonen var vellykket, men noen dager senere kom det bakterier på høyrebeinet. Bakteriene kunne spre seg, hvis det ikke ble fjernet raskt. Da ville sjansen for å overleve være liten.

Noen uker senere våknet Nguyen opp fra respiratoren og skjønte at høyrebeinet var amputert rett over kneet.

- Da raknet hele verden. Jeg tenkte «nå er livet mitt over». Jeg gråt og gråt. Til slutt tok jeg meg sammen. Jeg begynte å tenke at det kunne gått mye verre. Jeg kunne jo mistet livet. Da begynte jeg å tenke fremover, sier 33-åringen.

Sprakk igjen

Han ville så gjerne endre seg, men han var deprimert og gravde seg ned i mørke tanker om fremtiden. Han visste at heroinet ville ta vekk alle de vonde følelsene, så han han sprakk igjen. Nå begynte kompisene og familien å snu ryggen til ham. De hadde fått nok. Men moren hans kjempet fortsatt for ham. Hun fikk ham innlagt til behandling på Mestringshusene. Der var han i tre omganger i 2010.

Rett før han la seg inn siste gang, ruset han seg på en blanding av heroin, piller, amfetamin og kokain. Nå var ikke heroinet nok alene. Etter det var kroppen så sliten og nedkjørt at han knapt kunne gå.

- Da fikk jeg nok. Jeg tenkte at dette ikke er det livet jeg har drømt om. Jeg ville ikke sitte på et offentlig toalett å skyte dop. Jeg ville finne dame, få barn, jobb og skaffe leilighet. Det var 1. november 2010. Siden den gang har jeg verken rørt narkotika eller alkohol, sier Nguyen.

Trening har erstattet dop

Han bestemte seg for å flytte fra Oslo til Kristiansand, for å starte et nytt liv.

- Da jeg først kom til Kristiansand, slet jeg med dårlig selvtillit, dårlig selvbilde og sosial angst. Jeg turte så vidt å gå ut døren hjemme, sier Nguyen.

Men så fikk romkameraten ham til å melde seg inn på et treningssenter. Treningen endret kroppen, selvtilliten og humøret. Det ble også en erstatning for dopet.

- Jeg har funnet meg en ny type rus, som er mye bedre og sunnere. Treningen har også gitt meg bedre humør og bygget opp selvtilliten min. Når en person ser på meg nå, tenker jeg at han ser noe fint ved meg og ikke at jeg går så rart. Det handler om å snu tankegangen, sier Nguyen.

Inspirerer andre

I juni i fjor fikk han også fått fast jobb som selger på treningssenteret.

- Jeg tenkte at med den målsetningen han har satt seg og oppnådd, så vil han være flink i jobben sin også, sier daglig leder ved Sats Elixia Kristiansand, Bente Vatneli.

Hun lar seg imponere over måten han har snudd en så vanskelig situasjon til noe positivt.

- Det er helt fantastisk at han har bygd opp sin styrke og selvtillit gjennom trening. Han har trent her noen år, og nå vet alle hvem han er. Det er ikke tvil om at han inspirerer andre, sier Vatneli.

For Nguyen er åpenheten rundt heroinmisbruket en form for terapi. Nå tenker han mest fremover og setter seg stadig nye, men realistiske, mål.

- Jeg tenker ikke så mye tilbake på hva jeg kunne gjort. Da vil jeg ikke komme videre. Nå tenker jeg mest på hva jeg skal gjøre for å få et bedre liv, sier Nguyen.