I en kronikk på dagbladet.no går lege Erik Hexeberg og trenings- og kostholdsekspert Pål Jåbekk fra den helsepolitiske foreningen «Kostreform for bedre helse» hardt ut mot rådene fra norske helsemyndigheter.

«Overvektige og syke får råd om å spise mindre fet mat og trene mer. De opplever at det må være deres egen feil når de ikke går ned i vekt til tross for at de følger myndighetenes råd. Mange som har trosset myndighetene og lagt om til et kosthold med lite karbohydrater og mer naturlig fett, har opplevd at vekten gikk ned og helsen opp», skriver Hexeberg og Jåbekk.

Vektnedgang

De to mener løsningen på vekt- og helseproblemene i samfunnet er et kosthold som består av kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, fete meieriprodukter, grønnsaker, nøtter, frø, frukt og bær. Samtidig anbefaler de at man unngår, eller i størst mulig grad begrenser, inntaket av sukker, kornprodukter, planteoljer med mye omega-6-fettsyrer og plantemargariner. De mener også at man bør begrense fruktinntaket, fordi frukt inneholder mye karbohydrater.

- Hva vil skje hvis folk følger deres råd i stedet for myndighetenes?

- Vår kliniske erfaring er at folk med diabetes vil få bedre blodsukker, utviklingen av diabetes vil reduseres, betennelsestilstander vil reduseres og behandles, og vi vil få en vektnedgang i befolkningen, sier Hexeberg.

- Rådet er skadelig

Rådene til Hexeberg får Lars T. Fadnes til å reagere. Han er lege og helseforsker ved Universitetet i Bergen.

- Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. De har også ca. 30 prosent redusert risiko for diabetes type 2, og har også noe lavere vekt, sier Fadnes.

Han viser til forskning gjort av blant andre den amerikanske forskeren Susan S Cho og den norske forskeren Dagfinn Aune.

Fadnes reagerer også på Hexeberg og Jåbekks råd om å spise «kjøtt i alle variasjoner».

- Sett i lys av dagens forskning er dette rådet skadelig. De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også, sier Fadnes.

- Grunnleggende problem

Hexeberg kjøper ikke Fadnes' argumenter.

- Kornprodukter inneholder mye karbohydrater uansett om de er grove eller fine. Studiene Fadnes refererer til viser bare at de som fra før spiste grove kornprodukter, hadde mindre sjanse til å utvikle diabetes enn de som spiste loff. Studiene viser ikke at grove kornprodukter reduserer risiko sammenlignet med ikke å spise kornprodukter. Det er heller ikke korrigert for karbohydratinntak slik jeg ser det. Erfaringene er også i dag at de grove kornproduktene inneholder mye gluten. For veldig mange skaper det problemer med tarmen, sier Hexeberg.

Han mener også sammenligningene som er gjort i studiene av rødt kjøtt, er feil.

- I de fleste studiene med rødt kjøtt har man slått sammen blandingsprodukter og rødt kjøtt i analysene. Det er et grunnleggende problem i sånne analyser, sier Hexeberg.

Forvirret?

Dette avviser Fadnes.

- Meta-analyser som har analysert «rent» rødt kjøtt og blandingsprodukter av rødt kjøtt hver for seg har kommet fram til at begge gir økt risiko for tykktarmskreft og man ser også den samme trenden med økt risiko for tidlig død ved høyt inntak av rødt kjøtt uavhengig av om det er behandlet eller ikke, sier Fadnes.

- Dere har veldig motstridende råd. Det er jo ikke rart at forbrukerne blir forvirret, Hexeberg?

- Ja, jeg forstår at folk blir forvirret. Men det er myndighetene som virkelig har forvirret oss. I mange år ble vi fortalt at vi må spise mindre fett, og at mindre enn 30 prosent av energien vår skal komme fra fett. Vi fikk høre at rådet var godt vitenskapelig dokumentert. Nå har de gått vekk fra rådet fordi det har vist seg å ikke ha vitenskapelig substans. Men det er en ingen dokumentasjon for at det er helsefarlig å spise mer enn 40 prosent av energien som fett, slik grensen er i dag, sier Hexeberg og legger til:

- Hvorfor skal vi lytte til myndighetenes råd når det viktigste rådet de serverte oss i 50 år viste seg å være feil, spør Hexeberg.

Skjønner ikke kritikken

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, skjønner ikke Hexebergs kritikk.

- Det er ikke riktig at vi har jobbet for at vi skal spise under 30 prosent av energien fra fett. Vår forrige anbefaling gikk på at det bør ligge mellom 25-35 prosent. Det er nå økt til 25-40. Når det er sagt, så er kvaliteten på fettet viktigere enn mengden. Det samme gjelder for karbohydrat –  vi bør spise mer av grove kornprodukter, grønnsaker, bønner, frukt, bær og nøtter framfor mat og drikke med høyt innhold av tilsatt sukker som brus, saft, godteri og andre søtsaker, sier Øien.

Hun mener det ikke er holdepunkter for at karbohydrater i form av grove varianter av brød, pasta og knekkebrød er usunt. Hun fremhever at disse varene inneholder mange viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter, og at grove karbohydrater er med å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kreft i tykk- og endetarm.

- Det er bred enighet i Norden, Europa og USA om at våre kostråd bidrar til å fremme god helse i befolkningen og forebygger sykdom. Kostrådene er også gunstig for mange med etablert sykdom, men må tilpasses den enkelte og da er det behov for individuell kostveiledning, sier Øien.

Lars T. Fadnes er også kritisk til Hexebergs råd om å begrense fruktinntaket. - Det er paradoksalt siden oppsummert forskning tyder på at frukt er noe av det som bidrar mest til å minske risikoen for å dø tidlig – ikke minst på fordi frukt er gunstig for hjerte- og kar, sier Fadnes. FOTO: Privat