I USA må alle restaurantkjeder med 20 serveringssteder eller mer oppgi næringsinnhold i sine menyer. I Norge har man ingen regler om kalorimerking. Men det vil flere eksperter på overvekt og fedme endre på.

- Kalorimerking vil skape en økt bevisstgjøring og dermed gjøre det enklere for folk å velge sunnere og mindre kaloririk mat, sier Samira Lekhal.

Flere sunne menyvalg

Hun er seksjonsoverlege på seksjon for barn og unge ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. Hun mener kalorimerking er ett av mange tiltak som vil få ned prosentandelen overvektige barn og unge.

- Dette tiltaket er ikke nok alene for å redusere andelen av barn og unge med fedme. Men vi mener at vi har nok forskning som viser at dette er ett av flere tiltak som bidrar til at vi tar sunnere valg. Men skal tiltaket ha effekt, må man også ha flere sunne valg på menyene. Det er det neste steget, sier Lekhal.

- En del forskning viser jo at kalorimerking ikke gjør at man velger sunnere mat?

- Det vil alltid være noen som velger usunt selv om maten er kalorimerket. At noe forskning viser at kalorimerking ikke har effekt, tror jeg også kan skyldes at det ikke finnes gode nok sunne valg å velge i, sier Lekhal.

Hun sammenligner kunnskapen vi har om sukker og fett i dag, med den kunnskapen vi hadde om røyk og tobakk på 70-tallet.

- Da visste vi lite. Men med økt bevissthet og en holdningsendring, har vi sett et kraftig fall i antallet røykere. Jeg håper det samme vil skje med sukker og fett om noen år, sier Lekhal.

- Vil ikke skape kalorihysteri

Hun får støtte av Petur Juliusson. Han er overlege på Poliklinikk for overvekt ved Haukeland universitetssykehus.

- Det mest avgjørende for om man går opp i vekt, er inntak av kalorier utover behovet. Hvis maten blir merket, blir man obs på energiinnholdet. Da blir det lettere å unngå kaloririk mat og energimengde som er utover behovet. Det vil muligens også hjelpe produsentene til å tenke seg om, sier Juliusson, og fortsetter:

- Vi prøver å påvirke barn og unge med uhensiktsmessig vektutvikling. Det er en utfordring. Omgivelsene stimulerer oss til å ta ufornuftige valg ved å tilby produkter med høyt energiinnhold. Dette vil gjøre det lettere å ta sunne valg. Jeg tror ikke det vil skape kalorihysteri, sier Juliusson.

Ungt forskningsfelt

Det er forsket lite og i liten skala på effekten av merking av mat på serveringssteder. Det er også noe sprikende resultater, ifølge Erik Arnesen. Han har master i samfunnsernæring og er helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, og har tatt for seg emnet i sin blogg:

«Feltstudier i restauranter med kalorimerking har hittil gitt nokså skuffende resultater når det gjelder endring av atferd. Mange av kundene sier at informasjonen påvirker valgene deres positivt, men de spiser likevel ikke så mange færre kalorier enn når de ikke får informasjonen (Elbel et al., 2009, Finkelstein et al., 2011).

En stor studie i Starbucks-kafeer i New York City fant imidlertid at folk kjøpte i snitt 14 % færre kalorier fra mat etter at merkingen ble implementert. De som tidligere kjøpte mer enn 250 kalorier, kjøpte 26 % færre kalorier etter merkingen», skriver han i bloggen.

Merke med rødt og grønt

Han påpeker at flere av studiene har svakheter, og at man heller ikke vet i hvor stor grad folk leser og tar til seg informasjonen. Likevel konkluderer Arnesen med at det kan være verdt å prøve ut kalorimerking av mat.

- Det er et veldig billig tiltak, det ser ikke ut til at noen tar skade av informasjonen som finnes der, og etisk sett bør det være en rett å få vite hva maten inneholder. Så kan man selv velge om man vil ta stilling til informasjonen. Det vil også kunne ha betydning på fedmebølgen, men da som ett av flere tiltak, sier Arnesen.

Han tror det kan være lurt å ikke bare merke maten med kalorier.

- Mange har ikke et bevisst forhold til kalorier. De ser tallene, men klarer ikke å relatere dem til noe. En undersøkelse gjort i flere kantiner der man merket maten med gult, grønt og rødt, viste at folk valgte mer av det sunne grønne enn det usunne røde. Da slipper man den kognitive bearbeidelsen av kaloritall, sier Arnesen.

Vil fokusere på hverdagsmaten

Tidligere helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsket å kalorimerke mat og drikke på serveringssteder. Det har ikke nåværende regjering tenkt å gå inn for.

- Vi har ingen konkrete planer om å ta initiativ til kalorimerking av mat på serveringssteder. Hovedgrunnen er at vi mener at dette ikke er et godt mål for bedre folkehelse. Studier i USA har konkludert med at man ikke oppnår hensikten man ønsker. Det vil også bli en veldig byråkratisk ordning som krever et stort arbeid for bransjen. Dessuten må man kunne gå ut på restaurant og kose seg uten å tenke så mye på kalorier, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp).

De mener at det viktigste er å jobbe med hverdagsmaten, og har derfor nylig tatt initiativ til et samarbeid med næringslivet. I slutten av oktober forpliktet gruppen av bedrifter seg til å redusere saltnivået i en rekke produkter. I mai skal de ha et nytt møte, der næringslivsgruppen vil forplikte seg til konkrete mål for å redusere innholdet av mettet fett i sine produkter. I neste omgang vil de se på hva folk bør spise mer av.

- Disse endringene i hverdagsmaten vil ha stor betydning for folkehelsen. Det er bedre å rette innsatsen mot dette enn mot kalorimerking av mat på serveringssteder, sier Brein-Karlsen.

- Men fedmeeksperter mener at kalorimerking av mat på serveringssteder kan være ett av flere gode virkemidler for å få ned antallet med fedme og overvekt i Norge?

- Serveringssteder kan gjerne frivillig merke med kalorier, men vi ønsker ikke et statlig påbud om dette. Det er vesentlig enklere for kjederestauranter med standardiserte menyer å kalorimerke, enn det er for mindre kaféer og uavhengige restauranter som ofte endrer meny. Vi retter innsatsen mot hverdagsmaten. En liten endring her vil gi et stort bidrag til folkehelsen, sier hun.

  • Bør man kalorimerke mat og drikke på serveringssteder? Hvorfor/hvorfor ikke? Diskuter under.