Birkebeinerrennet 2012 ble fulltegnet på 97 sekunder. Året etter ble startnumrene revet bort i løpet av et par timer, og også Birkebeinerrennet 2014 ble fulltegnet med 17 000 deltakere.

Slik er det ikke i år. Lørdag går det 54 km lange skirennet av stabelen med bare 13.000 deltakere. Naturlige svingninger, mener Birken-ledelsen.

- For oss er dette et vanlig påmeldingstall. Vi har ligget på 13 000-14 000 deltakere tidligere også, men så hadde vi 17 000 i både 2013 og 2014. Vi tror dette er naturlige svingninger, og nå er vi bare opptatt av å levere varen til de som står på startstreken, sier presseansvarlig Randi Bolstad.

Avlysningen

I 2014 valgte arrangørene å avlyse Birken på grunn av været. Deltakerne fikk ikke startkontingenten igjen, noe som skapte reaksjoner.

- Det er ikke dette som gjør at færre har meldt seg på i år?

- Det er vanskelig å si. Det vet vi ikke, sier Bolstad.

Dårlige snøforhold

Også de fleste andre store norske turrenn har deltakernedgang. I 2013 hadde Holmenkollmarsjen 5479 deltakere. Året etter var antallet nede i 3654, og i år deltok bare 3178 i den tradisjonsrike marsjen.

Tilsvarende har man sett i Sesilåmi. I 2011 gikk over 2500 fra Setesdal til Sirdal. I år var bare drøyt 1000 med.

Flyktningerennet hadde 1650 deltakere i 2013, mens de i år bare har 1000 påmeldte til rennet neste helg.

- Vi tror nedgangen skyldes at det har vært veldig lite snø i området de siste årene. Vi håper ikke det har med interessen, sier rennleder i Flyktningerennet, Eva Westum Kveli, og legger til:

- Jeg tror ikke vi tåler mange vintre på rad med snømangel før folk får et helt annet forhold til skisport. Spesielt mosjonistene, som gjerne ikke har mulighet til å oppsøke snø langt unna, sier Kveli.

Trendskifte

Kjell Vigestad mener det er blitt mindre trendy med turrenn enn tidligere. Han var daglig leder og redaktør for Kondis og Kondis.no i 25 år før han nylig ble pensjonist.

- Etter mange år med oppgang, snudde det i fjor. Jeg tror dette skyldes mange faktorer. At skiforbundet har innført en lisens på 130 kroner for deltakelse i turrenn, er en faktor. Snøforhold og stadig flere nye turrenn i en kort sesong, er blant flere andre grunner, sier Vigestad.

- Tror du dette vil vedvare?

- Det er vanskelig å si. Men det er klart at forbundet må ta seg sammen. De bryr seg mest om verdensmestre og barne- og ungdomssatsing, ikke så mye om mosjonistene. Når de i tillegg har gjort mosjonistene til en inntektskilde, så har de gått for langt, mener Vigestad.

Langrennssjef i Norges skiforbund, Åge Skinstad, kjenner seg ikke igjen i det Vigestad sier.

- Hvis vi sørger for gode løypetraseer og gode arrangementer i hele landet, så er det ikke så mye mer vi kan gjøre. Det er ikke sånn at skiforbundet styrer turrennarrangørene. Det er klubbene som eier arrangementene. Vi kan selvsagt bli flinkere til å gi råd. Men samtidig er jeg klar på at god aktivitet for barn og unge i klubber, er mye viktigere enn mosjonsarrangement. Når det gjelder lisensen, så er det en forsikring, og det er fullt mulig å kjøpe årslisens. Da skal du ikke gå mange turrenn før det lønner seg, sier Skinstad.

Skarverennet raskt fulltegnet

Skarverennet er en av de som går i motsatt retning. 19 sekunder etter at de åpnet for påmelding til årets renn, var alle de 12220 startnumrene revet vekk.

- De siste fem årene har vi hatt veldig god pågang. Vi kunne sikkert hatt dobbelt så mange deltakere. Bare på en uke i fjor, i dagene rundt påmeldingen, var 157.000 inne på hjemmesiden vår, sier leder av organisasjonskomiteen i Skarverennet, Jarle Uthus.

- Hvorfor er Skarverennet så populært?

- Folk vil til fjells og oppleve det siste skirennet for sesongen. Vi har også mye mindre fokus på å gå på tid enn de andre turrennene. Samtidig er dette en veldig sosial happening der hele den norske eliten stiller, sier Uthus.