Med sosiale medier har forbrukere fått et atomvåpen i hånden, mener Tor Wallin Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole og grunnlegger av Norsk Kundebarometer. Negativt vareprat har alltid eksistert. Nå har praten gått fra en til en-samtale, til å bli verdensomspennende. Det viser den siste tidens debatt, med blant annet bloggeren Sophie-Elise og Freia i hovedrollene som David og Goliat.
- Selskapene er livredde for å bli boikottet fordi omsetningen da treffes umiddelbart. Det er et språk ledelsen forstår, sier Andreassen.
Palmeoljen unnagjort, soya neste
Flere av disse inneholder palmeolje og for mye salt
Bugnet av oljen i butikkhyllene
Hver nordmann får i seg tre kilo palmeolje årlig, fant Regnskogfondet og Grønn Hverdag ut i 2012. De kartla over 550 matvarer. 340 av dem inneholdt den miljøskadelige og usunne palmeoljen. Bruken av den forhatte oljen i norske matvarer, er blitt redusert med rundt 70 prosent, siden kampanjen til Regnskogfondet startet.
Disse er frie for palmeolje:
Mills-produkter
Stabburet-produkter
Kvikk Lunsj
Rema 1000-produkter
Sæthre-kjeksene Bixit, Bokstavkjeks, Gjende og Kornmo, Mariekjeks og Digestive.
Santa Maria taco-produkter
Unil-produkter
Norges-Gruppen-produkter
Barnegrøt fra Småfolk
Mat servert på Clarion-hoteller.
Lefser og kaker fra Orkla Foods Norge
Fullstendig liste over alle produkter med palmeolje, kan du finne på palmeoljeguiden.
- REMA 1000 er de som har kommet lengst og gjort det til sin fanesak. De har valgt å fjerne oljen fra alle sine egne produkter og si nei til nye produkter som har oljen i seg, forteller Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet.
Matvarekjeden fjerner foreløpig ikke merkevarer fra andre produsenter, for eksempel Freia-produkter.
Har takket nei til nyheter
- Hos oss er palmeolje et tungtveiende kriterium ved innkjøp av nye matvarer. Vi takker og har takket nei til nyheter som inneholder palmeolje uavhengig av hvem som selger varen, oppgir Marianne Moen, kommunikasjonssjef i REMA 1000.
Palmeolje-saken betyr mye for bedriften. Deres mål er at alle leverandørene reduserer sitt forbruk av palmeolje der det er mulig og at det for øvrig kun benyttes sertifisert og sporbar olje.
Verstingene
Taco, kjeks, sjokoladepålegg, nudler, margarin og salt snacks har vært verstingene. I tillegg buljong, sjokolade, bakervarer, frokostblandinger, frossenmat, turmat og sauser.
Fra 13. desember 2014 ble alle pålagt å oppgi hva slags olje matvarene inneholder. Før ble det vanligvis kamuflert og merket som vegetabilsk fett eller vegetabilsk olje.
- Nesten ingen av selskaper hadde tidligere noen formening hvor oljen kom fra, de kjøpte det de trodde sertifisert olje. Da vi ba de om å garantere for at oljen ikke har bidratt til avskoging av Regnskogen, sluttet de isteden å bruke det fordi de ikke klarte å få tak i riktig sertifisert olje, forteller Olsen.
Sosiale medier har vært en nyttig verktøy for organisasjonen. Mennesker engasjerer seg lettere i forbrukerkampanjer og samler seg rundt krav det er enkelt å forholde seg til.
- De fleste liker å føle at de bidrar til en god sak.
Forbrukerne får makt
Andreassen tror man går i en retning av at forbrukerne i større grad etterspør produkter og tjenester som gjør det mulig å leve et bærekraftig liv. Noe som bekreftes av den ferske undersøkelsen «Next Normal».
- Når kundene slutter å kjøpe et produkt fordi de mener det er farlig og uvennlig, går det ut over lønnsomheten. Til og med Toro måtte endre sin taktikk. Lenge var deres argument at de brukte palmeolje fordi det var billigere, men når kundene ikke lenger ville kjøpe produktene, måtte de endre kurs. Det er et tidsspørsmål om når Freia kommer etter, mener NHH-professoren.
