Strålende blid. Energisk og kjapp i replikken. Full av vilje og pågangsmot jakter Sasja Boserup Karlstad fotballen sammen med et drøyt dusin menn. Men den blide, bergensbosatte dansken bærer på en fortid vondere enn de fleste.
- Jeg skulle vært død, forteller hun.
Alkoholiker
En svært vanskelig barndom gjorde at hun begynte som selvskading allerede som syvåring.
- Det flyttet fokus og jeg fant roen. Det ble min måte å uttrykke meg på, sier hun.
Da hun var 13 år, prøvde hun å ta livet sitt for første gang. Kommunen og andre ble koblet inn, men hun var livredd og nektet for alt. Da hun ble 16-17 ble hun deprimert.
- Jeg lå våken om natten og sov på dagen. Jeg drakk mye og gjorde ingenting, sier Karlstad.
Igjen prøvde hun å ta livet sitt. Men også denne gangen overlevde hun. Hun ble innlagt, men ikke frisk.
Tvangsinnlagt
Da hun var 21 år flyttet fra Danmark til Bergen for å gå på folkehøyskole. Der ble hun boende. Men livet var turbulent og preget av selvskading, alkohol og vonde tanker om barndommen.
- Jeg eksisterte, men levde ikke, sier Karlstad.
Da hun var 25, tok faren selvmord. Ting ble om mulig enda verre, og Karlstad prøvde selv å ta livet sitt. To ganger på kort tid.
- Bare flaks gjorde at jeg overlevde. Det er rart å tenke på at det har vært så ille, sier hun.
Hun ble tvangsinnlagt, og fikk sitt første møte med psykiatrien. Men det var ikke før hun ble innlagt på Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) for et drøyt år siden, at ting begynte å skje.
- Glemte at jeg var syk
- I starten var jeg overbevist om at verden ville være et bedre sted uten meg. Men jeg var omringet av et team av leger, sykepleiere og psykologer som aldri ga opp. Uansett hvor mye faenskap jeg gjorde og dritt jeg sa, så ga de seg ikke, sier Karlstad.
For første gang i livet, følte hun tilhørighet, trygghet og omsorg. Samtidig la Kronstad DPS opp til tilfrisking gjennom fysisk aktivitet.
- Da jeg var i bevegelse, glemte jeg at jeg var syk. Samtidig fikk jeg mestringsfølelse og trygghet og et sted å få utløp for rastløsheten og vonde tanker, sier hun.
Trening mot psykiske lidelser
Omtrent halvparten av befolkningen vil i løpet av livet få en psykisk lidelse, som oftest i form av depresjoner, angstlidelser og misbruk eller avhengighet av rusmidler. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet. Samtaleterapi og medikamenter er de vanligste behandlingsformene, men fysisk aktivitet har også god effekt på mange slike lidelser. Det er blant annet omfattende dokumentasjon på at fysisk aktivitet reduserer graden av angst og depresjon.
- Det er også forskning som viser at regelmessig trening kan redusere overspising og oppkast ved bulimi, og at det har en viss effekt på tretthet og utmattelse, sier Egil W. Martinsen.
Han er professor ved Universitetet i Oslo og har doktorgrad på fysisk aktivitet som behandling av psykiske lidelser. Psykiateren forteller at selvskading, rusing, overspising og oppkast demper smertefulle følelser på kort sikt. Men siden skaper metodene nye problemer, som dårlig samvittighet og fysiske plager.
- Vil alle som har det vanskelig ha god nytte av fysisk aktivitet?
- Det er ingen behandling som virker på alle, og det er heller ikke alle som opplever at trening hjelper. Men det er verdt å prøve det, for trening kan regulere smertefulle følelser for mange, og det gir ingen dårlige bivirkninger. Alle vil uansett oppleve en form for mestring og velvære, og det er verdifullt i seg selv, sier Martinsen.
Han forteller at tommelfingerregelen for å bevare fysisk og psykisk helse, er å være i aktivitet en halvtime dagen, de fleste av ukens dager, med en intensitet som tilsvarer en rask spasertur.
Psykiatrialliansen
For Sasja Boserup Karlstad har treningen, sammen med behandlingen fra Kronstad DPS, vært alfa omega. Hun er knapt til å kjenne igjen for Per Nilsen. Han er en av behandlerne hennes på Kronstad, og har fulgt henne siden hun ble innlagt for et drøyt år siden.
- Da hun først kom til oss ruste hun seg betydelig, hadde selvmordstanker og testet om vi klarte å holde henne ut. Men se på henne nå. Nå gir hun håp og inspirasjon til andre som sliter. Som hun selv sa en gang: «når jeg kan bli bra, kan alle bli bra», sier Nilsen.
Han er også primus motor for Psykiatrialliansen (se faktaboks), som tilrettelegger aktivitetstilbud for mennesker som er berørt av psykiske lidelser. Han forteller at Karlstad ikke er den eneste som har «blomstret» gjennom treningen med Psykiatrialliansen.
- Mange med psykiske lidelser er isolerte, ensomme og lite aktive. Når de kommer her, blir de sett og kan være seg selv, samtidig som de får nettverk og mestringsfølelse, sier Nilsen.
Blitt trener og tar utdannelse
Nå jobber Karlstad 40 % i Psykiatrialliansen der hun er trener for joggegruppen og fotballgruppen. Gjennom et samarbeid med NAV har hun også begynt på utdanning som personlig trener, samtidig som hun jobber litt som musiker. Alkohol drikker hun knapt, og vonde tanker om barndommen er erstattet av gode fremtidstanker.
- For første gang på 28 år har jeg lyst til å leve, sier hun.
Hun tenkte lenge og grundig gjennom om hun ønsket å stå frem og fortelle sin historie. Hun valgte å gjøre det, for å gi håp og inspirasjon til andre som sliter og kanskje få flere til å bli med i Psykiatrialliansen.
- Det har vært skikkelig ille, men jeg har klart det. Jeg vil vise andre at det er mulig å bryte mønsteret, sier hun.
