En del mennesker er overopptatt av å trene ofte og mye (treningsavhengighet) og/eller har en usunn besettelse av å spise sunn mat (ortoreksi). I Sverige har dette temaet blitt heftig diskutert den siste tiden.
Bakgrunnen er blant annet et innlegg i nettavisen Metro av Lisa Jisei. Der snakker den svenske kvinnen om sin kamp mot anoreksi og ortoreksi, samtidig som hun etterlyser en debatt om farene ved trening og sunn mat.
Vil ikke ha debatt
Det har fått forfatter, foredragsholder og helsecoach Jonas Colting til å reagere.
«Jeg lider med henne og andre som dessverre bruker fysisk aktivitet, trening og sulting som en straff. Men jeg setter spørsmålstegn ved at trening og streben etter bedre helse gis skylden for problemene», skriver han.
Han mener det er feil å starte en debatt om farene ved trening og sunn mat, og skriver dette i en artikkel i Aftonbladet:
«Hvordan kan trening og sunn mat bli usunt? Og hvor mange lider egentlig av ekte ortorexi? [...] Vi trenger ikke en debatt om farene med trening og sunn mat. Trening tar ikke livet av oss, men det gjør passivitet og sukker», avslutter han.
- Ingen som dør
På telefon fra Sverige utdyper Colting innleggene. Han mener fokuset heller bør være på alle som ikke trener, eller som trener for lite.
- Det er ingen som dør av overtrening og ytterst få som får store problemer fordi man har trent for mye. Farene i samfunnet i dag er stillesitting og for mye og usunn mat, mener Colting.
- Men bør man ikke kunne debattere begge deler, både ortoreksi /treningsavhengighet og at vi beveger oss for lite/spiser for usunt?
- Man må ha sympati og respekt for, samt hjelpe, dem som lider av anoreksi og ortoreksi. Men problemet bunner ikke i treningen. Det bunner i lav selvtillit, selvfølelse og dårlig forhold til egen kropp. Det er heller ikke et samfunnsproblem at folk er for aktive. Problemet er tvert i mot at vi er altfor stillesittende, sier Colting.
- Ikke ufarlig
Solfrid Bratland-Sanda reagerer på en del av det Colting skriver i sine kommentarer. Hun er førsteamanuensis i fysisk aktivitet og helse ved Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, og forsker på Modum Bad.
- Det er ikke helt riktig at det er uten fare å trene for mye. Sammen med et veldig lavt energiinntak, kan det være fatalt. Selv om dette ikke er et folkehelseproblem, så er det en fare vi skal være klar over, mener Bratland-Sanda.
Treningsmisjonærer
Hun er helt enig med Colting i at flere bør bli aktive, men synes han formidler dette på en uheldig måte.
- Når man misjonerer om trening og sunn livsstil, snakker man som oftest til menigheten. Altså de som allerede er aktive og opptatt av dette. Treningsmisjonærene reflekterer ikke alltid over hvilken påvirkningskraft de kan ha overfor sårbare personer. Colting inspirerer sikkert mange, men han kan også inspirere folk til å tippe over og provosere andre til å synke dypere ned i sofaen, mener Bratland-Sanda.
- Hva legger du i å tippe over?
- Når treningen, både i tankemønster og adferd (hvor mye du trener), blir så altoverskyggende at du forringer livskvaliteten. Det samme kan man si om kostholdet, hvis det får så stort fokus at det blir altoverskyggende og går utover livskvalitet, sier hun.
Sprikende funn
Vi har liten kunnskap om hvor mange som lider av treningsavhengighet og ortoreksi i Norge i dag. Internasjonale studier har vist sprikende funn på forekomsten av ortoreksi, med 6,9 prosent (Italia), 45,5 prosent (Tyrkia), 2,6 prosent (Sverige) og 12,8 prosent (Østerrike).
- Man trenger langt flere studier for å konkludere noe knyttet til dette. Noe av problemet er blant annet at de ulike studiene bruker ulike definisjoner og screeningverktøy for å måle ortoreksi, sier KariAnne Vrabel, psykologspesialist og postdoktor ved Modum Bad.
- Tror du det er flere som lider av ortoreksi og treningsavhengighet i Norge enn tidligere?
- Man kan kanskje si at det synes om det er slik, med hensyn til blant annet økt fokus på digitale plattformer og problemstillinger som blir presentert i klinikkene. Men man kan altså ikke si at det finnes vitenskapelig belegg for dette, sier Vrabel.
- Mer skade enn nytte
Solfrid Bratland-Sanda skrev nylig et blogginnlegg der hun er kritisk til måten enkelte treningseksperter fremstår i media.
«Treningsmisjonærene jobber ofte i et folkehelseperspektiv, uten at de er sin egen rolle bevisst. De reflekterer kanskje ikke over at ikke alle syns det er like gøy å trene som dem. Eller at unnskyldninger for ikke å trene er reelle, rasjonelle og opplevde barrierer fra de som framsetter dem. Det er i hvert fall ikke alle som er bevisst at deres helse- og treningspromotering kan fremstå direkte provoserende, uoverkommelig og bidra til det kroppspresset vi har i dag».
- Helsepredikanter kan gjøre mer skade enn nytte, spesielt for sårbare personer, som ungdommer, dem med lav selvfølelse eller lav egenverd, sier hun.
