Skriver ut trening til pasientene sine

Marius Bakken lager treningsprogram på legekontoret. Han viser hvordan du kan du gå fra et absolutt nullpunkt til å løpe ti kilometer på to-tre måneder.

Tidligere friidrettsløper Marius Bakken har startet opp som fastlege i Kristiansand og skriver ut skreddersydde treningsprogram til pasientene sine. Foto: Kristin Ellefsen

Saken oppdateres.

- Det er veldig få lidelser som ikke får en positiv effekt av trening, fastslår fastlege Marius Bakken.

Det tidligere løpsesset, som fortsatt har nordisk rekord på 5000 meter (13.06,39), har nettopp avsluttet turnustjenesten i Molde og nylig startet som fastlege ved Søm legesenter i Kristiansand.

Det som skiller ham fra de fleste andre fastleger, er et ekstra stort fokus på trening i behandlingen. Han går til og med så langt at han skriver ut skreddersydde treningsprogram på legekontoret.

- Det har lenge vært en utbredt oppfatning blant leger at trening hjelper mot veldig mange lidelser, men det har skortet på hvordan man kan sette dette ut i livet. Men med min idrettslige bakgrunn, og med min kjennskap til hvor viktig det er med en plan og god oppfølging, har jeg satt dette i system, sier allmennlegen.

God effekt på depresjoner

Ved moderat forhøyet blodtrykk, kolesterol, hjerte/karsykdommer, de fleste kroniske tilstander i for eksempel muskel og skjelett, er typiske lidelser hvor Sandefjord-gutten ivrer etter å skrive ut treningsprogrammer før han eventuelt skriver ut medisiner.

Men selv ved depresjoner viser forskning at det er gode prognoser å behandle pasienter ved hjelp av trening.

- Professor Egil Martinsen sammenlignet effekten av styrke- og kondisjonstrening opp mot antidepressive medikamenter på pasienter med liten eller moderat depresjon, og det viste seg at korttidseffekten var den samme, men at langtidseffekten var bedre blant dem som brukte trening i behandlingen, sier Bakken.

Hvis en pasient kommer til Bakken for å måle blodtrykket eller kolesterolet sitt og det viser seg å være høyt, begynner fastlegen å stille spørsmål om forholdet til fysisk aktivitet, om det er noe vedkommende kan tenke seg å begynne med – og i så fall om det for eksempel er gåing, løping, sykling eller ski som trigger.

Dessuten stiller han konkrete spørsmål rundt kosthold. Mens pasienten ennå sitter på legekontoret skriver han ut et skreddersydd treningsprogram over to-tre måneder, og det inneholder også klare kostholdsråd.

Tilbyr oppfølging

Uke én kan det være at de blir bedt om å kutte ut sukkerholdig drikke, uke to kan det være at jeg ber dem om å spise tre store porsjoner grønnsaker om dagen.

- Det viser seg at veldig mange har lyst til å begynne å trene, men de aner bare ikke hvordan de skal komme i gang. Derfor må programmet være ekstremt konkret, det må inneholde et svært forsiktig program de fire første ukene og det må være så effektivt at det hjelper umiddelbart. Dessuten er jeg opptatt av at pasientene skal føle mestring. Hvis de egentlig vil trene fire ganger i uken, lager jeg et program med to-tre økter slik at de ikke skal falle i den vanlige fellen ved at de får dårlig samvittighet fordi de ikke klarte å følge opp. I tillegg legger jeg vekt på at øktene skal være gøyale, sier 34-åringen.

Han tilbyr relativt hyppige oppfølgingstimer slik at motivasjonen ikke skal renne ut i sanden.

- Jeg har mange ganger fått spørsmål om hvordan jeg som aktiv hadde motivasjon til å trene 16–17 økter i uken. Men faktum er at motivasjon er ikke noe du har, men noe du får. Slik er det også for mange når de bare kommer i gang. De blir skikkelig giret.

- Lite som skal til

Bakken mener det er svært lite som skal til før utrente personer får stor effekt.

- Det er helt feil fokus at man må gjøre så mye for å få god effekt. Mitt utgangspunkt er at jeg vil ha folk til å trene så lite som mulig for at de likevel skal få god effekt.

Norgesrekordholderen på 2000, 3000 og 5000 meter har til og med erfaring med at totalt utrente pasienter i løpet av to-tre måneder kan trene seg opp til å delta i mosjonsløp på både fem og ti kilometer.

- Nå er ikke dette noe jeg som lege oppfordrer pasientene mine til å gjøre. Men folk er forskjellige, og noen har behov for å sette seg et mål som for eksempel å trene seg opp til et mosjonsløp. Og hvis de følger treningsprogrammet mitt vil de ikke ha noen problem med å gjennomføre et mosjonsløp på verken fem eller ti kilometer, sier Marius Bakken.

- For lite oppdaterte

Terje Halvorsen, leder for Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet (NIMF), mener fysisk aktivitet burde vært primærbehandling for langt flere pasienter enn det er i dag.

- Det er godt dokumentert at det å være i aktivitet er både forebyggende og behandlende for en rekke lidelser. Dette er noe flere fastleger bør ta tak i, men dessverre er det vanskeligere enn å få folk til å ta tabletter, sier Halvorsen.

- Hvorfor er ikke fysisk aktivitet brukt mer?

- Jeg tror ikke alle leger er oppdatert på hvordan trening virker på ulike sykdommer, dessuten er det en utfordring å kommunisere det på en måte som gjør at det blir forståelig for pasientene. I tillegg er det utrolig viktig at det er godt tilrettelagt for pasienten, sier Halvorsen.

- Det er mye bedre å få et konkret treningsprogram i hånden, slik Bakken med sin kompetanse kan gi, fremfor at legen sitter på kontoret sitt og forteller at det er bra å trene, sier Hilde Moseby Berge, styremedlem i NIMF.

Halvorsen er for tiden leder for et prosjekt der Gjerdrum er en av to forsøkskommuner (den andre er foreløpig hemmelig) hvor målet er å få fastlegene til å bruke mer fysisk aktivitet i behandling og forebygging av pasienter.

LES OGSÅ: Slik unngår du skader

LES OGSÅ: Smarte øvelser for løpere

(Foto: Lars Hoen)

Foto: Lars Hoen

Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?