Dårlig helse koster. Det har sin pris i kroner og øre for enkeltindividet, for samfunnet som helhet, og for arbeidsgiver. Å forebygge disse kostnadene er et viktig mål sett også fra bedriftsøkonomisk side.

For noen uker siden fortalte en venn at i Japan har arbeidsgivers ansvar blitt så omfattende at den pålegges utgiftene ved ansattes eventuelle helseplager, inkludert behandling. Dermed har det blitt et intenst fokus på forebyggende helsearbeid i bedriftene med tanke på livsstilssykdommer som diabetes, hjertekarsykdommer og enkelte krefttyper.

For arbeidstakere betyr dette at de kan bli pålagt å trene regelmessig (på arbeidsgivers regning) og holde seg unna tobakksrøyking, ikke bli overvektige osv. Om dette gjelder for alle bedrifter, og om det er lovpålagt vet jeg ikke. Men tanken er besnærende på mange plan.

I vår del av verden er bedriftene opptatt av faktorer som trivsel, velvære, utbrenthet, engasjement, sykefravær, effektivitet, organisasjonstilhørighet, gjennomtrekk med mer. Og med god grunn; de fleste av oss tilbringer ca. 1/3 av livet vårt på arbeid. I mange kunnskapsbaserte bedrifter brukes ofte ennå mer tid enn dette på jobb – mange jobber i perioder både 10 og 12-timers dager.  Derfor bør det snart bli en strengere «plikt» for arbeidsgivere å ivareta trivsel og helse til sine ansatte, også på det forebyggende plan.

Hva koster mangel på fysisk aktivitet?Inaktivitet er årsak til ca. 1/3 av alle dødsfall relatert til koronar hjertesykdom, tykktarmskreft og diabetes.  Det er vanskelig å estimere de faktiske kostnadene både for fysisk inaktivitet og for de ulike sykdommene som er relatert til inaktivitet. Ved å se på inaktivitet og økt fysisk aktivitet i et kostnad-nytteperspektiv er det viktig å huske at økt fysisk aktivitet både er behandlende og forebyggende.

De aller fleste kostnad-nyttestudiene på dette feltet konkluderer med at tiltak er kostnadseffektive – spesielt hvis man ser på den samlede effekten av behandling og forebygging.  Blant de få oppfølgingsstudiene som har sett på kostnadseffektivitet over lengre tid konkluderer blant annet en svensk studie med at de økonomiske besparelsene er 17,4 ganger større enn kostnadene.

Det finnes allerede i dag lovfestede pålegg om helsetjenester for bedriftene, men disse dreier seg ofte om risiko knyttet til spesifikke arbeidsmiljøer. Og selv om en del bedrifter allerede bruker ekstra penger på sine ansatte for å forebygge sykdom og skape helse og trivsel, så er det ennå altfor mange som ikke ser nødvendigheten og nytten av helse-forebyggende livsstilstiltak som en del av bedriftskulturen.

Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge livsstilsykdommer hos sine ansatte? De kan for eksempel ha kantine med sunne matvarer og fravær av usunne matvarer og opparbeide en kultur som gir den enkelte ansatte lov til - og rom for - å ivareta egen helse:

  • Ansattes egen grensesetting av arbeidstid.

  • Stressmestring i forhold til arbeidsmengde.

  • Medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidsdag.

  • Røykeslutt-kurs.

  • Øke fokuset på fysisk aktivitet:

  • Gå/sykle til jobben-aksjoner

  • Bedriftsidrettslag med treninger hver uke

  • Tilbud om fysisk aktivitet i arbeidstiden – enten regulert som gruppe eller enkeltvis.

  • Tilbud om egnede treningslokaler knyttet til arbeidsplass.

  • Seminarer/temakvelder med fokus på livsstil, helse og trening.

  • Leie inn eksterne trenere, ernæringseksperter, osv.

Nå er slike forhold som ble meg beskrevet fra Japan ikke ønskelig i Norge. Nordmenn vil neppe la seg bli fortalt av sjefen at de skal slutte å røyke, spise annen mat enn den de selv ønsker å spise, eller tvinges til å trene.  Og tvang er heller ingen tjent med. Men det er mange muligheter for gode helseforebyggende tiltak som kan selges inn til arbeidstakere på måter som gjør dem attraktive og bidra til en sunnere hverdag med mer overskudd på alle plan. Og sjefen går selvfølgelig foran med et godt eksempel!