Det sier Inger Thune, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Tromsø.

- Kroppen er skapt for å være i bevegelse og bruke muskulaturen. Hvis man har en kreftsykdom, kronisk hjertesykdom, høyt blodtrykk eller sukkersyke, er vi ofte mer sårbare. Da trenger vi å ha en viss daglig fysisk aktivitet. Den bør derimot være tilpasset hvert enkelt menneske og den situasjon man er i. Er man f.eks. nyoperert, eller går på cellegift må man aktiviteten tilpasses.

Endret syn

Thune minner om at synet på aktivitet og trening har forandret seg.

- Tidligere var det slik a hofteoperert lå i sengen i flere dager. Nå skal de fort opp å gå.

- Trening betyr vel også mye for psyken?

- Ja, det at muskulaturen brukes, øker blodgjennomstrømningen generelt til ulike deler av kroppen og også hjernen. Kroppen blir sterkere og man mestrer mer. Det gir i seg selv økt livskvalitet og en god følelse. Man kan også få mindre bivirkninger etter behandling og derav mindre plager. Trening blir med andre ord medisin.

Signalene

Overlegen synes det er viktig at den enkelte lytter til kroppen. Ved alvorlige sykdommer og operasjoner, er det nødvendig å trene under veiledning av behandlingsansvarlige lege Selv har Thune mange kreftpasienter, som hun oppmuntrer til å bevege seg.

Hun forsker også på kreft og fysisk aktivitet. Blant annet skal hun følge 500 kvinner som har hatt brystkreft og som i etterkant er med på et forskningsprosjekt – EBBA -ll-studien, hvor betydningen av fysisk aktivitet for brystpasienter studeres.