Siden den første genmodifiserte soyabønnen kom på markedet tidlig på 1990-tallet, har det vært mye diskusjon for og mot denne typen fremstilling av mat. Selv om genmodifisert mat kan ha positive egenskaper, er det ingen som vet hvilke langtidseffekter dette vil ha på miljøet og helsa vår. Det som skiller genmodifiserte organismer (gmo) eller planter fra naturlig mat, er at de har fått arvestoffet sitt forandret ved hjelp av genteknologi.

I praksis betyr dette at en plante kan få tilført et gen fra en annen plante, dyr eller bakterie, som kan medføre endringer i plantens arveegenskaper. En plante kan for eksempel genmodifiseres for å bli mer motstandsdyktig mot ugressmiddel eller for å få tilført egenskaper som forandrer dens

næringsinnhold.

På verdensbasis benyttes et stadig økende areal til genmodifisering (gm) av planter, og de mest brukte artene er soya, mais, bomull og oljevekster. USA, Argentina, Brasil, India og Canada står for mer enn 90 prosent av produksjonen i verden.

Det første gm-produktet som kom på markedet, var den sprøytemiddelresistente soyatypen «RoundupReady». Dette produktet er utviklet av det amerikanske selskapet Monsanto, som også produserer det tilhørende sprøytemiddelet Roundup. I 2010 var om lag 80 prosent av soyaen på verdensbasis genmodifisert.

Norge har ett av de strengeste regelverkene i verden for godkjenning og merking av genmodifiserte produkter, og foreløpig har ingen gm-matvarer blitt tillatt på det norske markedet. Ifølge regelverket skal gm-mat merkes som «genmodifisert» dersom et produkt inneholder mer enn 0,9 prosent gmo.

Da Mattilsynet i 2011 gjennomførte et tilsynsprosjekt av gm-mat i Norge, var det kun 2 av de 143 undersøkte produktene som inneholdt gmo mer enn 0,9 prosent. Dette var to ulike proteinprodukter brukt i styrketreningsmiljøer. Spormengder (mindre enn 0,9 prosent) ble funnet i ca. en tredjedel av næringsmiddelproduktene.

For gmo? Fordelen med genmanipulering av planter kan være at de blir i bedre stand til å tåle både kulde, tørke, sprøytemidler og insekter, som igjen kan medføre større avlinger og bedre ressursutnyttelse for bøndene. Ifølge bioteknologinemnda er det fire hovedargumenter for produksjon av genmodifisert mat: 1) økte avlinger, 2) sterkere avlinger, 3) bedre næringsinnhold og 4) bedre smak, konsistens eller utseende.

Mange mener at gmo kan løse verdens matvaremangel, selv om ikke alle er enige i det. En forskningsgruppe jobber for å utarbeide en type ris («Golden Rice») med spesielle egenskaper som er gunstig for gravide kvinner og barn i fattige land. Målet er å tilføre risen ekstra betakaroten (som omdannes til vitamin A i kroppen), for å forebygge feilernæring med følger som blindhet og død. Dette er kun ett av mange eksempler på hvordan genteknologien kan brukes.

Mot gmo? Motstanderne mener at gm er en ny og uprøvd teknologi som man skal være varsom med inntil man vet mer om langtidseffekter. Det finnes flere forsøk gjennomført på blant annet rotter og vannlopper som har vist at gmo har medført økt dødelighet, men dette kan ikke nødvendigvis overføres direkte til mennesker.

En annen ulempe med gmo er at de kan overføre sine nye egenskaper til beslektede og viltvoksende arter gjennom uønsket kryssing, som igjen kan utkonkurrere naturlige arter og dermed true det biologiske mangfoldet. Det har også forekommet tilfeller hvor en gmo som er resistent mot et sprøytemiddel, har spredd seg til andre ugressarter som også har blitt motstandsdyktige mot det samme middelet. Dette har igjen medført et økt behov for bruk av ugressmiddel.

Etter mer enn ti års bruk av genmodifiserte planter er det fortsatt uenighet om hvilke følger bruken av gmo har for miljøet, hvilke helseeffekter det vil gi på lang sikt og om det bidrar til en ønsket samfunnsutvikling rundt omkring i verden. Det finnes argumenter både for og mot gmo, og det blir spennende å følge med på utviklingen fremover.