Hun har nesten alle vektene for seg selv når BT stikker innom det døgnåpne treningssenteret i Sandviken.

- Jeg trener her fire-fem ganger i uken. Her har jeg alt jeg trenger, sier Eik.

Som student er hun opptatt av pris, samtidig som hun trener på mange ulike tidspunkt. Da er det greit med et døgnåpent senter der medlemskortet fungerer som nøkkelkort.

- Om jeg får lyst å trene klokken elleve om kvelden, er det bare å gå ned. Når det er åpent hele døgnet, har du ingen unnskyldning for ikke å trene, smiler Eik.

155 lavprissentre

I rapporten "Treningssenterbransjen 2013", lagt frem av hovedorganisasjonen Virke, peker lavprissentrene seg ut som det raskest voksende segmentet i treningssentermarkedet. Det første lavprissenteret i Norge kom i 2007, og i 2010 var man oppe i 37 av denne typen. Nå finnes det 155 sentre som hører hjemme i lavprissegmentet, noe som utgjør rundt 20 prosent av markedet.

Sentrene som hører hjemme i denne kategorien, er i de fleste tilfeller selvbetjente og åpne hele døgnet. I rapporten fra Virke er 299 kroner i månedspris satt som grense for at et senter skal kunne bli klassifisert som lavprissenter. Til sammenligning er den gjennomsnittlige månedsprisen på sentre i det såkalte premiumsegmentet drøyt 450 kroner. Over halvparten av de nye sentrene som er åpnet i år, er lavprissentre.

- Som restauranter

- Jeg skjønner godt hvorfor mange starter et lavkostsenter, det er jo det letteste, sier Sissel Knudsen.

Hun er daglig leder for Sissel Trening og Trivsel i Fyllingsdalen, som også har et lavprisalternativ i døgnåpne 24 Chilli. Knudsen er opptatt av at kundene er bevisste på forskjellene mellom å trene på et lavprissenter og et fullservicesenter.

- Det er som med restauranter. Du kjøper ikke bare maten, men hele opplevelsen fra du kommer inn døren til du går igjen. Det er stor forskjell på et senter som kun har apparater og et senter som i tillegg leverer 50 til 70 gruppetreninger pr. uke. Her har man instruktører som motiverer – på alle timer. Jeg mener kundene må tenke mer på innholdet på sentrene, hvor man vil trives og hvor man har en realistisk mulighet for å oppnå sine mål. En del liker friheten ved å komme og gå som de vil uten at noen er der, men jeg tenker at de som ikke har trent noe særlig på treningssenter før, trenger noe mer, sier Knudsen.

Ifølge rapporten fra Virke har mange av treningssentrene i premiumsegmentet nedjustert prisene sine for å kunne konkurrere bedre med lavprissentrene.

- Vi merker helt klart at konkurransen er skjerpet. Men jeg tror ikke det er en varig løsning for sentrene med bemanning å senke prisene. Da tror jeg produktet vil endre seg på sikt, sier Knudsen.

- Mer prisbevisste

Trygve Amundsen, administrerende direktør i Nr1 Fitness, tror en del kunder har oppdaget at lavpristreningssentre gir dem det meste de har behov for.

- Noen har kanskje trent på fullskalasentre og følt at de har betalt for produkter de ikke har benyttet seg av. Ikke alle deltar på spinningøkter eller har behov for barnepass. Skal du bare trene styrke og kondisjon, er utstyret på et ekspressenter godt nok i massevis. Folk er mer prisbevisste enn før. Da vi kom inn i bransjen i 2008, følte vi nesten at man konkurrerte om å være dyrest og mest eksklusiv, sier Amundsen.

Nr1 Fitness har fem fullskalasentre og to lavprissentre i Hordaland i dag. I januar åpner de i tillegg et bemannet senter i Lindås og i februar et ekspressenter på Bjørge. Amundsen tror likevel ikke at veksten av de enkle og billigste treningssentrene bare vil fortsette.

- Nå er det kommet såpass mange ekspressentre at jeg tror markedet er i ferd med å bli mettet, sier Amundsen, og legger til at flesteparten av kundene fortsatt ønsker å trene ved et fullskalasenter.

... men fortsatt dominerer de dyrere sentrene

Selv om andelen enkle og billige treningssentre vokser, befinner tre av fire sentre seg i den dyreste kategorien.

Anne Thidemann, direktør i Virke Trening, understreker at det fremdeles er premiumsegmentet, altså sentrene med alle fasiliteter, som dominerer markedet. Disse utgjør totalt 74 prosent.

- Dette er veldig ulikt slik det for eksempel er i Danmark, der lavprissentrene står sterkere. I Danmark utgjør lavprisaktøren Fitness Worlds andel hele 55 prosent av totalmarkedet. I Norge har vi et stort mangfold av tilbud i alle segmentene. En viktig utfordring for bransjen fremover er å tydeliggjøre segmentene og vise at innhold kan bety mer enn pris, sier Thidemann.

Treningssenterrapporten viser ikke overraskende at det er flest treningssentre i fylkene Oslo, Akershus og Hordaland. Sogn og Fjordane skiller seg ut i den andre retningen med bare 15 sentre, der bare 10 av 26 kommuner har treningssenter. Hordaland har 83 sentre, og 52 av disse ligger i Bergen.

Treningssentre i Norge

846 treningssentre er registrert her i landet.

Nærmere 900.000 nordmenn trener på et treningssenter.

Treningssentrene omsatte totalt for rundt 4,3 milliarder kroner i 2012.

Halvparten av alle treningssentre tilhører en kjede.

Rapporten "Treningssenterbransjen 2013" fra Virke