Even Rotevatn er utdannet lektor med tilleggsutdanning i idrett fra NTNU i Trondheim. Rotevatn har jobbet i treningssenterbransjen siden 1995, og har undervist i idrettsfag på høgskole og videregående skole siden 1996.Han er ansvarlig redaktør og eier av nettstedet trening.no, og jobber som idrettslærer og daglig leder av et Stamina treningssenter.

Her kan du se hva han anbefaler:

Markus: Jeg har meldt meg på birkenbeinerrennet for første gang og skulle gjerne hatt noen treningstips. Jeg har en økt i uken som overstiger 2 timer, en økt som holder meg i sone 4 i en time (tempoøkt) og ellers sper jeg på med et par sone 2 økter og litt styrketrening hjemme med kroppsvekt (push-ups, hangs-ups, kjernetrening og utfall). Treningen blir stort sett løping, løping med barnevogn og løping med sekk og staver. Hva tenker du om dette opplegget?

Even: Hei! Det virker som du er gått i gang med treningen din til Birkebeineren din! Du skriver ikke hvilken målsetting du har som "førsteganger". Øyvind Sandbakk (Olympiatoppen) har laget tre ulike treningsprogram til deg som skal gå Birkebeineren. Jeg legger med lenken til kategorien "nybegynner" her (http://www.trening.no/utholdenhet/5462.o2). Du du finner to andre kategorier som lenke inne i denne artikkelen. Lykke til!:)

Peder: Hvordan ser den ultimate treningsuken ut for en som er ivrig mosjonist? Da tenker jeg - hvor mange ganger med styrke - og hvor mange ganger med utholdenhet? For å holde på god kondis - og se fysisk bra ut.

Even: Hei! Et fornuftig minimum antall økter for å opprettholde og kanskje få litt fremgang, er to økter med styrketrening og to økter med utholdenhetstrening. Men dette er avhengig av din målsetting. Da må du definere hva er god kondis for deg. Er det å løpe 5 km på 20 minutt, eller er det å løpe en maraton. Er maraton målet, er to økter i uka sannsynlig for lite trening. Dette gjelder også for målet å "se fysisk bra ut". Her må du sette deg et mer konkret og målbart mål. Er det kroppssammensetningen du ønsker å endre (mer muskler og lavere fettprosent)? Eventuelt hvor mye mer muskler ønsker du? Klarer du ikke å oppnå målene dine med 4 økter per uke, kan treningsmengden være for lav.

Anonym: Hei. Jeg har to barn. En på 19 mnd og en på 12 uker. To tette svangerskap og unødvendig spising har for meg ført til at kondisen er på bånd og alt for mange kilo har samlet seg på kroppen min. Jeg har begynt å spille håndball igjen, noe som er kjempekjekt, men når kondisen er på bånd og jeg har en del kilo for mye å drage på må jeg innrømme det er litt tungt. Hvordan kan jeg få kondisjonen fortest mulig tilbake og samtidig miste mange(!!) kilo? :D :)

Even: Hei! Prøv "nybegynnerprogrammet" som jeg gav lenke til i et annet svar lenger nede. Har de eksta kiloene kommet som en følge av mindre aktivitet, kan de forsvinne når du begynner å trene regelmessig igjen:) Gjør de ikke det, må du prøve å redusere kalorinntaket sammen med økt aktivitetsnivå. Lykke til, dette klarer du!:)

Milslukeren: Jeg løper ofte rundt en mil, og lurer på hvordan jeg best kan forbedre tiden min. Må jeg til med intervaller? Hvilke type intervaller anbefaler du i så fall?

Even: Hei! Det er vanskelig å gi deg konkrete råd uten å vite mer om deg. Øyvind Sandbakk, tilsett i Olympiatoppen som utholdenhetsansvarlig, har laget tre treningsprogram for utholdenhet: for nybegynneren, mosjonisten og supermosjonisten. Klarer du å finne ut i hvilken kategori du tilhører, får du gode treningsprogram ved å følge denne lenken: http://www.trening.no/4059.o2.html

Potetsekken på 30: Jeg har fått beskjed om at jeg har veldig dårlig holdning i alle år. Jeg trener mye, men jeg er fortsatt som en potetsekk. Kun når jeg virkelig konsentrer meg klarer jeg å holde ryggen rett.. Hva bør jeg trene?

Even: Hei! For å få en god kroppsholdning er det viktig med sterke mage- og ryggmuskler. Legg inn varierte øvelser for disse muskelgruppene. Du finner gode mageøvelser her: http://www.trening.no/styrke/13129.o2.html og gode ryggøvelser her: http://www.trening.no/styrke/13400.o2.html

Høygravid: Jeg har trent gjennom hele svangerskapet, og håper at jeg kan være aktiv kort tid etter fødsel. Jeg vet at jeg kan gå turer, men at jeg bør holde meg unna styrke og jogging/hopp de første ukene. Men lurer på hva annet jeg kan "trene" før seksukerskontrollen. Er dansing ok? Noen form for styrke?

Even: Hei! Det er store individuelle forskjeller på når en kan starte å trene etter et svangerskap. Noen bør vente et par uker mens andre opptil 6 uker. Men noen øvelser kan du starte med rett etter fødsel. Som du skriver er det fornuftig å gå noen turer de første ukene. Lett styrketrening kan også gå bra, men unngå mageøvelser som sit-ups. Ønsker du å trene magen, start forsiktig med å ligge på ryggen med bøyde knær og stram magen og rumpa. Start forsiktig og sjekk om det buler ut i midtlinjen mellom magemusklene. Dersom dette skjer må du vente litt med å trene magemusklene da dette er et tegn på de ikke er helt på plass enda. Jeg ville ha unngått dansing med høy intensitet og mye hopping de første 6 - 8 ukene etter fødsel.

Dame på 70:  Hva kan jeg kan trene for å få bedre holdning. Går turer og trener på treningssenter. Er blitt veldig "foroverbøyd".

Even: Hei! Eldre kan fint trene styrke på treningssenter. Det fleste treningssenter har spesialapparater for å trene muskler i ryggens øvre del og baksiden av skuldrene som gir en god effekt for å rette opp en "foroverbøyd" stilling. Du kan f.eks. prøve apparater som heter "reverse peck-deck" eller "rear - fly". Ellers finnes det mange øvelser du kan gjøre med manualer. Spør din treningsveileder på ditt treningssenter :)

Lene: Hei! Ser at man ofte anbefaler å spise fiberrik mat, kan du gi noen tips til hvilken fiberrik mat? Og hva med brød - er det ok eller ikke?

Even: Hei! Her er eksempel på fiberrik mat: Grovt brød, knekkebrød, kjeks (over 50% sammalt mel) Gryn (havregryn, 4-korn, forskjellige musli-typer) Grønnsaker (spesielt gulrot, kålrot, hodekål, blomkål, brokkoli) Frukt Tørket frukt (spesielt svisker, rosiner og fiken) Kli, linfrø (kan blandes i musli, grøt, surmelk eller yoghurt)

Frustrert: Hei! Jeg trener godt, spiser greit sunt (kan sikkert droppe litt av sjokoladen) - men magen forsvinner jo ikke. Og det er kun der det sitter! Jeg har barn, så det er litt løs hud også - kan dette bli bra? Hva må til?

Even: Hei! Det er dessverre ikke mulig å punktforbrenne fett rundt magen. Skal du redusere fettmengden der, må du også redusere fettmengden andre steder på kroppen også. Et fornuftig kosthold og trening vil kunne hjelpe deg over tid. Er det svært viktig for deg å fjerne det lille ekstra rundt magen, må du kanskje ofre denne sjokoladen innimellom.

Atleten: Jeg ønsker å bygge muskler, og lurer på hvordan jeg bør gå frem. Til nå har jeg trent hjemme med manualer, før det har det vært mange år uten trening. Jeg pleide å løfte ganske tungt da jeg var yngre, men nå nærmer jeg meg 40 - og mange år uten trening har gjort meg usikker på hvor jeg bør begynne..

Even: Hei! Er du utrent og ukjent med mange av de vanligste styrkeøvelsene, bør du har en tilvenningsfase/fase med teknikktrening før du begynner å løfte tungt. I denne fasen bør du lære deg å trene øvelser som belaster store muskelgrupper. Det kan være øvelser som benkpress, knebøy, lårpress, nedtrekk/kroppshevinger eller markløft. Lag deg et helkroppsprogram hvor du belaster alle musklene i kroppen 3 ganger i uken med minst 1 dag hvile mellom hver økt. Etterhvert som du føler at du behersker øvelsene godt teknisk, kan du ha en gradvis økning i belastningen. Når du er på dette nivået er det effektivt å variere mellom tunge og lette økter. Du kan f.eks. trene en uke med lette vekter og mange repetisjoner (12 -15) og en uke med tunge vekter og færre repetisjoner (4 - 6).

Kev: Hva er konsekvensene ved tung vektløfting i 15 års alderen (under 18 år)?

Even: Det som er bemerket negativt er at det kan oppstå endringer i knoklenes vekstsoner og knokkelsenefester ved overdreven styrketrening. Men dette gjelder spesielt for vektløfting med bruk av svært tunge frie vekter og med dårlig teknisk utførelse. Slike vekstsoneskader kan vi vekstforstyrrelser.

Oledrone: Ifølge treningsteori styrke er det forskjell på høy rep/ lav vekt og lav rep / høy vekt, ift volum og styrke. Men i tillegg kommer det inn dette med "kontakt med muskel". I hvor stor grad skal man prioritere "kontakt med muskel" i forhold til å øke belastning? (Du ser kanskje dilemmaet mitt; løfter man tungt, mister man gjerne kontakt. I mange øvelser, maksimerer man jo bruk av støttemuskulatur )

Even: Hei! I følge Truls Raastad er følgende faktorer viktige for å få muskelvekst: Hvor stort mekanisk drag du får på muskelen er avhengig av størrelsen på det mekaniske draget (hvor tungt du løfter) og hvor lenge dette draget varer (antall serier og repetisjoner). Dette kan du oppnå ved: -å trene med tunge vekter, nær eller over det maksimale du klarer å løfte (eksentrisk trening). -å bruke øvelser som gjør at musklene jobber på optimal og lang muskellengde. -å ha lange pauser mellom seriene slik at musklene restitueres mest mulig mellom serier og repetisjoner. Metabolsk stress kan du påvirke ved hjelp av ulike treningsmetoder. Økt metabolsk stress, som ved redusert blodtilførsel til den muskelen som arbeider, kan kompensere for et tungt mekanisk drag. Dette kan du oppnå ved: -å trene med relativt mange repetisjoner i hver serie (f.eks. 10-20 reps.) og bruke metoder som «forced reps» eller droppserier. -å ha korte pauser mellom seriene, det vil si mindre enn 2 minutter. -å trene med langsomme bevegelser. Det vil si at hver repetisjon varer fra 4-8 sekunder. Ut fra dette mener forskning at gode treningsprogram for muskelvekst er program med stort mekanisk drag og et høyt metabolsk stress. Dersom du mister «kontakten» med muskelen blir det mekaniske draget mindre og du får dårligere effekt på muskelvekst.

Lea: Jeg syns det er så vanskelig å kombinere treningen med hva jeg spiser, hva som er sunt osv.. har du noen bra tips?

Even: Hei! Skal kroppen klare å prestere både fysisk og mentalt trenger den jevnlig tilførsel av energi. Dette får den gjennom maten vi spiser og næringsstoffene karbohydrat, fett og protein. Det har pågått og pågår fortsatt debatt om hvilken fordeling av næringsstoffene er det optimale for fysisk prestasjonsevne. Det man er enige om er at trener du mye styrketrening trenger du mer protein enn en som trener mye utholdenhet. En utholdenhetsutøver trener som regel mer langsomme karbohydrater enn en styrkeutøver. I tillegg trenger alle en viss mengde fett for å isolere og verne de indre organene, lage hormonene i kroppen samt være med på å ta opp vitaminer i kosten. Trenger du tips til sunne matvarer gå inn på matportalen.no.

Theodor: Hei. Er det sunt å jogge hver dag? På forhånd takk for svar. Theodor

Even: Hei! Å trene for å øke utholdenheten kan gi mange positive helsegevinster. Så å jogge hver dag kan være sunt. Men blir det en tvangshandling, at du jogger hver dag selv om du er i form, er det ikke sunt lenger. Jogging hver dag kan også gi belastningsskader om du ikke varierer underlaget og intensiteten. Derfor kan det være lurt å variere utholdenhetstreningen din.

Jente 24Marja: Trener jevnlig, men synes det er vanskelig å trene styrke. Hvor mye og hvordan? Hvor mange muskelgrupper skal man trene, og hvor mange øvelser pr? Har du noen tips om øvelser man kan kjøre for å dekke sånn rimelig greit?

Even: Hei! Uten å vite din treningstilstand og hva som er målet ditt med treningen er det vanskelig å svare på spørsmålene dine. Men er du en nybegynner ville jeg ha trent hele kroppen 2-3 ganger per uke. Ha fokus på å trene de største muskelgruppene. Tenk på en gradvis progresjon i belastning og lær deg å løfte teknisk riktig før du begynner å løfte tungt. En fornuftig start kan være 2 øvelser for de største muskelgruppene og 1 for de små per økt. For innlæring av teknikk, en periode på 1 ? 2 mnd, kan du trene med en belastning så du klarer 12 ? 15 repetisjoner. Når du føler deg teknisk trygg og har trent opp gode stabiliseringsmuskler kan belastningen gradvis økes. Gode øvelser som dekker store muskelgrupper er knebøy, markløft benkpress og nedtrekk for ryggen. Vær obs på markløft og knebøy som kan være teknisk vanskelig for nybegynnere.

Kju: Ved intervall på tredemølle (f. eks. 10x10x2), vil pulsen synke etter som formen blir bedere? Her er det det samme arbeidet som utføres ved hvert intervall.

Even: Hei! Dersom du sammenligner pulsen din ved to tilsvarende belastninger over tid og du måler at du får lavere puls, er det et tegn på bedre form.

Marcus Vedeler: Hvordan blir jeg raskere? trener oftere og oftere, uten å få bedre resultater. Er det intervall-trening som må til for å bli raskere. Er jeg for gammel til å få progress, er 38 år, og begynte å springe for 2 år siden

Even: Hei! Følgende fysiske faktorer påvirker din evne til å løpe raskere: dine gener og fordeling av raske og langsomme muskelfibre, din maksimale muskelstyrke, relative muskelstyrke (hvor sterk du er i forhold til kroppsvekten din), din evne til å aktivere de arbeidende musklene (antall motoriske enheter), og anarob kapasitet (evne til å tåle melkesyre). Alle disse egenskapene er trenbare.Jeg vil kort nevne at vi har tre ulike muskelfibertyper. To av dem er ikke trenbare og genetisk bestemt, de langsomme/utholdende og hurtige/sterke. Så har vi en «mellom»-variant som er trenbar. Din sammensetning av muskelfibre vil avgjøre for trenbar du er for å bli hurtigere. Maksimal muskelstyrke er viktig for å forflytte seg raskt. Denne egenskapen er absolutt trenbar. Skal du bli raskere er det viktig at det trenes for økt maksimal styrke uten at kroppsvekten økes betraktelig (økning i relativ styrke). Med økt alder (etter ca 40 år) vil vår maksimale styrke falle. Men med fornuftig styrketrening kan denne opprettholdes. For utøvere på høyt nivå medfører ikke en økning i styrke automatisk bedre løpshurtighet. På et høyt nivå kreves det mye teknisk øvelse. Å beskrive teknisk utførelse blir for omfattende her, men å ha fokus på stegfrekvens og steglengde . Hurtighetstrening skal gjennomføres med maksimal eller nesten maksimal innsats. Hver arbeidsperiode (hvert løp) bør ikke overstige 10 sekunder. Det er svært viktig med lange pauser etter hvert løp, gjerne fra 1 til 7 minutt. Du må øke pauselengden med økende arbeidstid og intensitet. En enkel regel er 1 minutt pause for hvert minutt med maksimal intensitet. Et eksempel på en treningsøkt for økning av maksimal løpshurtighet kan være å løpe en distanse på 30 til 60 meter (4 ? 8 sek) 3 til 8 ganger med en innsats større enn 95 %. Pausene kan være fra 4 til 7 minutter mellom hvert løp.

Daniel: Hei! har et spørsmål som eg veit mange andre lurar på, og det er om det er skadelig å drikke alkohol (f.eks 5stk 0,33L pils) dagen etter at du har trent? Eg trenar rimelig hard styrke 5 dagar i veka, og har prøvd å lese meg fram til dette uten altfor stort hell. Håpar på svar.

Even: Hei! Jeg er litt usikker på hva du mener med «skadelig å drikke alkohol dagen etter du har trent». Mener du skadelig for helsen generelt eller om det påvirker styrke og utholdenhet? For å starte om helsen generelt kan vi si at alkohol er skadelig og ødeleggende for trening og helse ved inntak i større mengder. Hva som er store mengder for deg er vanskelig å vurdere uten å vite alder og vekt. Men har du høye ambisjoner med styrketreningen din, det vil si øke muskelmasse og styrke, er det ikke gunstig å drikke store mengde alkohol dagen etter trening. Det foreligger ikke noe klart svar på hvordan alkoholinntak påvirker tap av muskelmasse og styrke på de som inntar alkohol «normalt». Men det er forsket en del på alkoholikere. En av de største virkningene en ser hos alkoholikere er muskeltap, og dette har vakt stor interesse for alkoholens påvirkning av proteinmetabolismen, spesielt i kroppsbyggermiljøet. Det er ikke uvanlig at dette miljøet fraråder all bruk av alkohol under byggeperioden. Men er det slik at selv ett lite glass vin på fredagskvelden har en negativ effekt? Om man drar på fest med vennene sine og inntar litt mer enn ett glass vin, har man da ødelagt treningen resten av uken? Ett problem når man skal svare på det spørsmålet er at det meste av forskning som er gjort er gjort enten på alkoholikere eller rotter. Alkoholikere får i seg enormt store mengder alkohol i tillegg til at mange andre faktorer, som for eksempel kosthold, påvirker hormonelle responser og proteinmetabolismen. Rotter er metabolsk veldig like oss mennesker, men man kan ikke trekke direkte slutninger fra studier med rotter over på mennesker. Dermed står man faktisk i den situasjon at man ikke kan si sikkert i hvor stor grad litt alkohol påvirker proteinmetabolismen vår negativt og dermed reduserer muskelmasse økningen. Studier på rotter viser nedgang i proteinsyntese ved inntak av alkohol, noe som kan indikere at liknende forhold kan finnes hos mennesker Også studier på alkoholikere viser nedsatt proteinsyntese og reduksjon av muskelmasse, spesielt type II fibrer Men dette er etter lang tids misbruk av store mengder alkohol. Andre faktorer som ofte trekkes frem er at alkohol reduserer produksjonen av anabole hormoner som testosteron og øker produksjonen av katabolske hormoner som kortisol. Men nyere studier viser at testosteron produksjonen øker etter inntak av litt alkohol (0,5 g pr kg kroppsvekt) både hos menn og hos kvinner. Studier viser også at kortisolnivåene (stesshormon) ikke blir signifikant påvirket av alkohol i små mengder. Ønsker man å få maksimalt ut av treningen bør man ha et minimalt alkoholinntak der man unngår alkohol i treningsperioder. Trener en bare for å holde seg i form og for helsas skyld skader det ikke med litt alkohol. For kroppsbyggeren sin del er det bare å vente på flere studier utført på mennesker som viser oss hvorvidt proteinmetabolismen blir påvirket av et moderat inntak.

Treningsglad mamma: Hei! Jeg trener 4-5 ganger i uken, både styrke og kondisjon (stort sett løp på en mil +/-). Jeg er slank, men er ikek helt fornøyd med magen min. Har du tips til hvordan jeg kan få slank og flat mage?

Even: Hei! Et vanlig mål for dem som trener er veltrente magemuskler. Og for mange virker det lett. Det er bare å ta hundrevis av situps til det magiske skjer. Men etter noen måneder begynner mange å lure, hvor blir det av magemusklene? Det må mer til enn bare mageøvelser Som mange allerede har erfart er det ikke nok og bare utføre mageøvelser for å få synlige magemuskler. Mageøvelsene vil styrke magemusklene, men er det er lag med fett utenpå, vil du ikke se dem. Det er dessverre ikke mulig å punktforbrenne fett. Er målet å få synlige magemuskler må fokuset være å redusere kroppens fettprosent og øke litt muskelmasse. Start med kostholdet Begynn din reduksjon av fettprosenten med å endre kostholdet. Noen enkle tips er: 1. Spis ofte. Å spise flere små måltid gjennom dagen vil hjelpe deg å holde et jevnt blodsukker slik at du klarer å yte mer. 2. Spis færre kalorier. Sørg for et lite kaloriunderskudd i løpet av dagen. Når du går på kaloriunderskudd er et godt tips å spise fiberrikmat som gir god metthetsfølelse. 3. Drikk mer vann: å drikke vann kan redusere sultfølelse og øke forbrenningen. Lag deg et treningsprogram Når du har klart å redusere kaloriinntaket bør du starte og trene. Slanking uten trening vil gi en viss vektnedgang, men etter en stund vil du komme til et platå. Trening vil kunne hjelpe deg å unngå et slikt platå. Dette fordi trening hjelper deg å opprettholde og eventuelt øke muskelmasse noe som igjen gir høyere forbrenning. Et treningsprogram bør inneholde: ? 3 til 5 ganger per uke med utholdenhetstrening med varighet på 30 til 60 minutter per gang. Varier intensiteten på øktene. Noen økter kan utføres i rolig tempo mens andre kan være med høyere intensitet (intervalltrening). ? Styrketrening med vekter hvor du belaster alle store muskelgruppene inkluder magemusklene. Du bør trene med vekter minimum 2-3 gange per uke alt etter målsettingen din. ? Uttøying etter trening for å øke og opprettholde bevegeligheten din. Vurder genene og livsstilen din Selv om du gjør alt riktig med trening og du reduserer fettprosenten din er det ingen garanti at du mister nok fett rundt magen. Kroppen lagrer og mister fett etter genene dine. Det betyr at du ikke er i stand til å kontrollere hvor du skal miste fettet. Menn og kvinner lagrer fett på kroppen ulikt: - og for kvinner oftest rundt magens nedre del, hofter og lår. Menn rundt magen og på ryggen. Betyr dette at det er umulig å miste fett der? Nei, men det kan ta en stund og i noen tilfeller vil det kanskje aldri forsvinne helt. Den eneste måten å få svar på dette er å starte et sunt kosthold, trene regelmessig og gi kroppen mulighet til å endre seg. Det er også viktig å tenke på livsstilen sin. Det kan h ende du klarer å oppnå topptrente magemuskler dersom du reduserer fettprosenten din ? men hva om det krever med trening eller mer oppmerksomhet omkring kostholdet enn du har tid og energi til? I dette tilfelle bør du vurdere å endre målsettingen din.

Laverne: Hei! De siste årene har jeg blitt veldig glad i løping/jogging - i løpet av en uke blir det gjerne to sprinttreninger (tredemølle) og to-tre langturer (utendørs) på meg. Fra tid til annen merker jeg det gjerne i ledd og særlig knær, derfor både sykler jeg og løper litt i ulendt terreng, samt trener balanse med bosuball. Hva annet kan jeg gjøre for å forebygge løpeskader? Trives med en sunn kropp som fungerer, og vil gjøre alt jeg kan for å holde den slik så lenge som mulig.

Even: Jeg synes det du beskriver her er fornuftige tiltak for skadeforebygging. Du varierer treningen og får lagt inn litt stabiliseringstrening på BOSU-ball. For å øke den skadeforebyggende effekten kan du legge inn styrketrening for lår, sete og legger, samt få en vurdering av løpsteknikken din. Har du en løpsteknikk hvor du hovedsakelig lander på hæl, viser forskning at det gis lavere forekomst av slitasjeskader med forfortlanding versus hælanding.

Per Kristian: Er 64 år og trener 2 - 3 ganger i uken, spinning, styrke og gubbetrim (innebandy). Har problemer med å gå ned noe serlig i vekt selv om jeg er noenlunde aktiv. Har en kontorjobb til daglig og der bir det nok for mye stillstand i løpet av dagen. Har du noen tips vedr. dette?

Even: Hei! Det virker som du trener regelmessig. Dette er et godt utgangspunkt om du vil ned i vekt. Er målet med treningen å gå ned i vekt er følgende faktorer viktige for å øke kaloriforbruket: hvor intensivt/hardt du trener, hvor lang varighet hver økt har og at du bruker store muskelgrupper. Du skriver ikke hvor lange øktene dine er, men treningsformene spinning og innebandy aktiverer store muskelgrupper i underkroppen. Dersom disse øktene gjennomføres med en tilstrekkelig intensitet forbruker du en god del kalorier. Skal du oppnå samme effekten ved styrketrening må du også her ha fokus på å trene de store muskelgruppene som rumpe, lår, bryst og rygg, gjerne med korte pauser slik at pulsen går litt opp. Har du en stillesittende jobb kan enkle tiltak øke energiforbruket som for eksempel å gå trappa i stedet for heisen, gå eller sykle på jobb osv. Selv om trening kan være med på å påvirke vekt og kroppssammensetning, er det den daglige kalorimengde som har størst påvirkning. Trener du regelmessig og likevel går opp i vekt(i form av økt fettmasse) vil jeg har sett på mitt daglige energiinntak og prøvd å redusere dette.

Even Rotevatn er utdannet lektor med tilleggsutdanning i idrett fra NTNU i Trondheim. Foto: Marius Beck Dahle