Basehopp har vært en sentral del av Ekstremsportveko, der rundt 30 utøvere utfører basehopp fra Nebbet og Sparkling. Nå vil Aurlands-ordføreren si nei til denne aktiviteten. Foto: Fred Ivar Utsi Klemtsen

Får Noralv Distad (H) det som han vil blir det ingen basehopping under Ekstremsportveko.

- Jeg synes at det blir tatt altfor stor risiko. Det er farlig for dem som hopper, og en stor belastning for områdene der det blir hoppet, sier Distad.

Det har i alle år vært gitt tillatelse til motorferdsel i utmark, der helikoptere da har fraktet basehopperne opp til hoppstedene. Årets søknad om slikt løyve blir avvist dersom Distad får det som han vil.

Det var tre dødsulykker som følge av basehopping i Aurland kommune i fjor. To av dem var i Gudvangen.

- Dette er svært tragiske hendelser, det er fatalt for dem det gjelder, for deres familie og venner - samt alt hjelpemannskap, sier ordføreren.

- Det er helt på trynet

Basehopp har vært en sentral del av veko, der rundt 30 utøvere utfører basehopp fra Nebbet og Sparkling.

- Jeg ser med stor bekymring på utviklingen i sporten. Det blir mer og mer dristige hopp, og med vingedraktene er det også snakk om større og større hastigheter. Dette er uheldig. Nye søknader om transport til hoppområdet er derfor av en så prinsippiel karakter at det må løftes opp i kommunestyret.

Nå er det altså ikke rådmannen alene som tar denne avgjørelsen, men et politisk flertall som skal bli enige.

- Jeg kan dermed ikke forskuttere noe, men dette er altså mitt syn på saken, presiserer Distad.

- Jeg synes det er helt på trynet. Vi har holdt på der under ordnede forhold i 16 år på rad, og det har ikke vært en eneste ulykke. Jeg ser ingen grunn til dette, sier basehopper Frode Johannessen.

Han synes Distad har feil fokus, og at det er veldig synd om det går den veien.

- Basehopping på veko er den største gulroten vi har, både for utøvere, turister og folk rundt. Å ikke ha basehopp vil sette en demper på arrangementet, sier han.

Normalt har de ca 30 utøverne hatt rundt fem hopp hver, og Johannessen sier at et helikopternekt ikke betyr at det ikke blir basehopp.

- Det blir jo hopping, bare ikke like mange. Vi må gå opp i stedet, sier han.

Vil kunne regulere basehopping

Aurland kommune har også søkt Justisdepartementet om en hjemmel for å kunne regulere basehopping. Dette gjorde de i oktober 2013, men de har ennå ikke fått svar - og sendte derfor en purring avgårde i dag. Nøyaktig hva kommunen vil gjøre dersom de får en slik hjemmel vet ikke ordføreren.

- Vi vil jo ha en anledning til å regulere, å sørge for at man ikke hopper på belastende plasser. Det kan også være i forhold til utstyr, å gjøre det tryggere.

- Dersom du får en slik hjemmel, vil du da gjøre det forbudt å hoppe i Gudvangen?

- Vi må i alle fall ta en konkret vurdering av det, ja. Å enten totalforby det, eller sterkt begrense det.

Hopping i Trollveggen ble forbudt ved lov i 1986 etter flere dødsfall og vanskelige redningsoperasjoner. Justisdepartementet har i senere tid vurdert å forby hopping fra andre plasser også, men har da konkludert med at de ikke ville gi regulering. Nå forsøker de altså å få det til i Gudvangen, noe Johannessen synes er en dårlig idé.

- Det vil ikke komme noe godt ut av det. Du ser jo hvordan det er i Trollveggen, der hoppes det som aldri før - selv om det er forbudt. Et slikt forbud vil tiltale feil folk, de som synes det er tøft å bryte grenser. Det vil tiltrekke en sort mennesker som hopper uansett, og som kanskje ikke har den beste erfaringen. Jeg har ikke tro på noe forbud, sier den erfarne basehopperen.

- Dette er litt typisk når folk flest skal mene noe om noe de ikke har peiling på. Da er det lett å ville forby det.

- Er ingen formell organisasjon

- Jeg er bare en vanlig lekmann, og jeg forstår at en del av hoppene gjøres med stor sikkerhet. Jeg skal ikke skjære alle under en kam, sier Distad.

Likevel skjer det en del ulykker.

- Dette er veldig triste hendelser som rammer familie, venner og kjente. Det er dessuten veldig krevende for hjelpemannskap å bidra i slike aksjoner. Det involverer mange, både Sea King, politi, ambulanse, Røde Kors, fjellklatrere og hundepatruljer.

Alt dette har han listet opp i brevet til departementet.

- Basehoppmiljøet er ikke en formell organisasjon, og de har en utvikling som går i retning av svært høy risiko, sier Distad.

- Vi har holdt på der under ordnede forhold i 16 år på rad, og det har ikke vært en eneste ulykke. Jeg ser ingen grunn til dette, sier basehopper Frode Johannessen om ønsket om å si nei til basehopp under Ekstremsportveko. Foto: Rune Sævig