Hvem som får, og ikke får, grunnstipend, er hver høst en stor "snakkis" på videregåede skoler.

I fjor fikk nær 70 000 elever i videregående skole utbetalt stipendet, som i utgangspunket skulle gå til familier med spesielt lav inntekt.

Foreslår store endringer

Regjeringen foretar nå et stort kutt i ordningen. Med de nye reglene som foreslås i statsbudsjettet, vil antall elever som får stipendet bli redusert til i underkant av 22 000, opplyser avdelingsdirektør Lars Petter Flåtten i Kunnskapsdepartementet til Aftenposten.

- Det høres jo bra ut, sier Tone Blixøen. 17-åringen, som er elev ved Vestby videregående skole, fortalte tidligere i høst at hun ikke helt forsto hvorfor hun fikk grunnstipend fra Lånekassen.

Hver måned tikker det inn drøyt tusen kroner på kontoen hennes. I løpet av året får hun 11 000 kroner.

- Det er jo greit å få ekstra penger, men jeg hadde ikke trengt dem. Jeg bruker det jo bare på mat i kantinen her og klær, uttalte hun om stipendet da hun ble intervjuet av Aftenposten.

Regelverket har vært slik at det automatisk sjekkes om man har krav på grunnstipend  når man søker om utstyrsstipend - og sistnevnte søker de aller fleste om, siden alle har krav på å få dekket f.eks. skole-PC.

Enslige forsørgere

Torsdag ble forslaget til nye regler sendt ut på høring.

  • Hovedgrepet Regjeringen gjør, er å la inntekten til begge de biologiske foreldrene telle med,  selv om barnet bare bor sammen med en av dem. I tillegg vil det også bli tatt hensyn til om foreldrene er gift på nytt eller fått samboere.

  • Regjeringen endrer også grensene for hvor lav inntekt foreldrene må ha for at barna skal få stipend.

De fleste som har mottatt stipendet til nå har vært elever som har bodd i hjem med enslig forsørger. Mange av disse mister nå rett på grunnstipend når også den andre forelderens inntekt skal regnes med.

  • Les hele forslaget til endring i regelverket her

- Veldig bra at dette skjer

Tone Blixøen har skilte foreldre. Moren er hjelpepleier og faren eier et bilverksted. Blixøen og medelev Hans- Markus Kverneng reagerte begge på at regelverket har vært slik at Lånekassen bare har tatt hensyn til morens inntekt når den beregnet om hun skulle få stipend.

- Det er egentlig veldig bra det som nå skjer, at bare de som virkelig trenger stipendet får, sier hun.

Hans-Markus Kverneng ønsker også endringer og er glad for at elever i familier med dårlig råd får mer enn før.

Men sier han synes det ser ut som om Regjeringen har gått litt for langt når det gjelder å trekke inn inntekten til fraskiltes samboere og elevers steforeldre.

De som får, får mer

Selv om langt færre nå vil få støtte, innebærere omleggingen at de som får grunnstipend, kan få inntil en tusenlapp mer i måneden.

I den nye ordningen blir det tre ulike satser for grunnstipendet. Den øverste satsen er på 3020 kroner i måneden.

De som får stipend, vil i gjennomsnitt få mer utbetalt enn tidligere. Ifølge Kunnskapsdepartementets  beregninger øker gjennomsnittsutbetalingen fra 16 400 i forrige skoleår til 23 800 kroner i året fra neste høst.

Men siden så mange færre får støtte, regner departementet med å spare inn 270 millioner kroner på omleggingen.

Har vært omstridt

Tanken bak grunnstipendet er at det skal sikre at alle ungdommer har råd til videregående opplæring, uavhengig av familiens inntekt. Men ordningen med grunnstipend har vært omdiskutert en stund.

Tidligere utdanningsminister Kristin Halvorsen fikk ordningen evaluert, og foretok endringer som skulle føre til at færre får stipendet i år enn i fjor. Inntektsgrensene for å få stipendet ble senket, og bevilgningen til hele ordningen ble redusert med 80 millioner kroner. Men den rødgrønne regjeringen ville ikke gjøre store endringer uten at man evaluerte konsekvensene.

Men nå har altså Solberg-regjeringen valgt å gjøre kraftig om på stipendordningen.

Enig i retningen

Elevorganisasjonen er enig i retningen på omleggingen, men ikke helt fornøyd med doseringen.

- Når Regjeringen sparer over 400 millioner på å kutte i stipendet for dem som trenger det minst, er det skuffende at de som trenger det mest ikke får mer, påpeker Benjamin Skiaker Myrstad i Elevorganisasjonen.

Han sier «åpenbart mange» som ikke hadde behov for stipendet fikk det tidligere.

- Det kan man se på hvilken som helst skole, sier han. Elevorganisasjonen mener Regjeringen skulle brukt noe mer av det den sparer på innstrammingen på å øke stipendet ytterligere for elever i familier med dårlig råd - og på å øke utstyrsstipendet i videregående skole.

Kutt også for borteboere

Også reglene for borteboerstipend  i videregående opplæring endres. Denne ordningen skal gjøres behovsprøvd, slik at elever av foreldre med god økonomi får redusert sine utbetalinger.

Ingen borteboere mister stipendet helt, men mange vil få utbetalt mindre. Også lærlinger som tjener over en viss sum, skal få redusert sitt bostipend. Samlet regner regjeringen med å spare rundt 85 millioner kroner på endringen i bostøtten.

Det såkalte utstyrsstipendet, som alle elever får til å dekke blant annet skole-PC, blir ikke berørt av endringene.