Svært få fullfører studiet de første begynner på. – Det er ikke rettferdig at skattebetalere sponser studenter som ikke kan bestemme seg, sier professor Kjetil Storesletten.
Endret: 16.07.2010 kl. 07:40
Mariken Solberg (24) fra Oslo er blant dem som har ombestemt seg. Etter å ha begynt på en bachelor i samfunnsøkonomi, hoppet hun over til samfunnsgeografi. Nå er hun imidlertid lei, og begynner etter planen på jus til høsten, skriver Aftenposten.no.
– Jeg var usikker på hva jeg ville da jeg begynte, og ønsket å prøve litt forskjellig, sier hun.
– Er du sikker på at du vil bli jurist nå?
– Jeg prøver og ser. Hvis ikke jeg liker jus, får jeg prøve å finne noe annet jeg liker.
Mange bytter
38 prosent av studentene ved Universitetet i Tromsø (UiT) som begynte ved Humanistisk fakultet høsten 2006 har siden byttet til et annet studieprogram.
Ytterligere 30 prosent av dette studentkullet har sluttet ved UiT. I sum var det bare 25 prosent av dem som høsten 2006 ble immatrikulert, som tre år senere fortsatt studerte det samme.
Tall fra Universitetet i Oslo (UiO) forteller en lignende historie. Litt over 20 prosent av studentene ved Historisk-filosofisk og Samfunnsvitenskapelig fakultet byttet studie, og ytterligere 15 prosent droppet helt ut av høyere utdanning.
Det går frem av en undersøkelse blant studentene som høsten 2006 ble tatt opp til åtte ulike studieprogrammer ved fakultetene.
Det finnes ingen nasjonale tall for hvor mange studenter som i løpet av studietiden bytter studieretning. I den mest omfattende undersøkelsen, utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning i 2005, oppga mer enn halvparten at de har endret studiemål.
Gratis å ombestemme seg
Kjetil Storesletten, professor i samfunnsøkonomi ved UiO, reagerer på tallene.
– Det at det er gratis å studere, gjør at man ikke nødvendigvis tar gjennomtenkte valg. Det koster jo ingenting å ombestemme seg. Det er ikke rettferdig at skattebetalere sponser studenter som ikke kan bestemme seg, sier han.
Han mener både studieveiledningen og Lånekasse-politikken må endres.
– Studentveiledning handler i dag om å spørre studenter hva de ønsker, ikke hva samfunnet trenger. Informasjon om hva slags jobber som faktisk finnes, utelates til fordel for selvrealisering, sier Storesletten.
Professoren mener de millionene som i dag brukes på markedsføring av studiesteder i stedet bør brukes på å opprette en database hvor man ved hvert studium kan lese av hvor mange tidligere studenter som har fått jobb, hvor de jobber i dag og deres lønnsnivå.
Lavt tempo
For mange betyr endret studieretning også en forlengelse av studietiden. I 2008 avla norske studenter i gjennomsnitt 41,4 studiepoeng, altså to tredjedeler av de 60 studiepoeng som er normert for en fulltidsstudent.
En bachelorgrad, som er ment å ta tre år, tar i gjennomsnitt nesten fire og et halvt år å fullføre. Den kostnaden synes Storesletten studenten, og ikke staten, bør ta.
– Etter tre og fem år, på henholdsvis bachelor- og mastergrad, bør stipendandelen falle bort hvis studenten ikke følger normert studieprogresjon. Muligheten for studielån bør bestå, men stipendet bør reserveres de målrettede, sier han.
En slik ordning vil bety større studielån for de fleste masterstudenter. Aftenposten fortalte i mars at bare én av fem masterstudenter fullfører på tiden.
Angrer ikke
Mariken Solberg tror flere bachelorstudenter ville fullført, dersom lavere og høyere grad ble tilbudt uavhengig av hverandre, slik som i USA og England.
– Hvordan har du opplevd studieveiledningen?
– Jeg har egentlig bare fått hjelp til å sette sammen emnekombinasjoner. Veilederne kan bli flinkere til å bevisstgjøre oss tidlig på hva vi egentlig vil.
Fordi jus er et profesjonsstudium, får Solberg ikke godskrevet noen av studiepoengene fra Blindern.
– Har du kastet bort tre år?
– Nei. Uansett hva man studerer, lærer man å ta til seg kunnskap, noe som er nyttig, sier hun.
Vil styrke studieveiledningen
De to yngste stortingsrepresentantene mener begge at studieveiledningen må opprustes.
– Hverken rådgivningstjenesten i ungdomsskolen eller på videregående er god nok. Det bør kreves at de som gir karrièreveiledning har utdannelse som rådgivere. Arbeidsmarkedet og studietilbudet forandrer seg for hvert år, og elevene trenger grundig informasjon for å ta gode valg, sier Mette Hanekamhaug (Frp).
– Dagens ordning, der rådgivere både tar seg av sosialpedagogikk og karrièreveiledning, er uheldig. Det blir altfor kort tid til samtaler med hver enkelt elev, sier Anna Ljunggren (Ap).
– Finnes ikke fasitsvar
– Det er sikkert mulig å redusere antallet som ombestemmer seg litt, men hvor stor andelen bør være fins det ikke noe fasitsvar på. Det er viktigere å hindre at studenter faller helt ut fra høyere utdanning, sier Kyrre Lekve (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet
– Er studieveiledningen god nok?
– Samarbeidet mellom videregående skoler og universiteter og høyskoler kan bli tettere og bedre, slik at elever i større grad blir kjent med hva høyere utdanning innebærer.
– Bør det ha en økonomisk konsekvens å ta feil valg?
– Dagens modell, som tillater noe slingringsmonn, er god. En viss andel omvalg må vi akseptere som positiv fordi studentene underveis blir bedre klar over sine evner og interesser. I en del fag er det ønskelig å avdekke hvem som ikke bør fullføre et studium og veilede dem over til noe som passer dem bedre.
Diskuter denne saken
Innsendt av Cand.jur, 16.07.2010 22:49:54
Juss var vel et profesjonsstudium frem til ca 2004, men da ble det gjort om til et masterstudium om jeg ikke tar feil...! Det at man ikke får godskrevet studiepoeng fra andre steder stemmer imidlertid! Man må studere alle avdelinger for å få fullført mastergraden...! Går ikke an å hoppe over strafferett fordi man har tatt samfunnsgeografi tidligere :-)
Innsendt av Anonym, 16.07.2010 16:02:00
Det koster _mye_ å studere:
Studielån pr år ca NOK 50.000,-.Alternativ inntekt pr år NOK 350.000,-.Sammenlignet med de som begynner å jobbe isteden for å studere rett fra videregående, går hver enkelt student med ca kr 400.000,- i minus hvert eneste år mens man er student. Dette er de aller fleste studenter klingende klar over. Et femårig studium koster studenten således 2 millioner kroner. Da ses det bort fra rentene som skal betales av studielånet.At lånekassen sponser 30.000,- pr år, tilsvarende kr 150.000,- for et femårig studium er bare på sin plass. Det er hardt nok å være fulltidsstudent med tankene om at man taper kr 400.000,- pr år og må nedbetale studielån på kr 250.000,- etter endt utdanning.Vil man øke den faglige kvaliteten til nyutdannede yrkesaktive, burde heller hele studiefinansieringen burde være stipend. Kostnaden sparer samfunnet inn ved at mer kompetent arbeidskraft øker produktiviteten til bedriftene mer enn inkometent eller lavkompetent arbeidskraft.Alt dette burde være elementær kunnskap for en professor i samfunnsøkonomi.Dersom man skal se på urettferdige samfunnskostnader, burde man heller se på slike ting som skattefradrag for renteutgifter til forbrukslån og kredittkort. Det er heller ikke rettferdig overfor de som ikke har bil-, båt-, hytte- eller boliglån at samfunnet sponser disse med 28% av rentekostnadene.Innsendt av Roar Julstein, 16.07.2010 14:11:16
Lånekassen gir støtte i maks 8 år. I dag tar de aller fleste master, altså 5-årig utdannelse. Dette gir deg 3 år til å somle. 50% av støtten du mottar er stipend, som tilsvarer ca. 40 000 i året. Dersom du bruker tida di fullt ut vil disse 3 årene utgjøre en total kostnad på 120 000. Ikke akkurat et avskrekkende tall for å få en kompetent og opplyst befolkning. INGEN er tjent med at DU har en jobb du ikke liker.
Innsendt av Kjetil G, 16.07.2010 12:14:28
Det er greit nok at man må stå i fagene for å få omgjort deler av studielånet, men her er det snakk om hva studieplassen din koster skattebetalerne.
Tror dere skolene tjener penger på boksalg, hybelhusleie og nudler?!Innsendt av pelle, 16.07.2010 12:11:58
Isteden for å klage på at studentene er bortkastet penger kan du heller se på asylpolitikken. Studentene er som oftest gode nordmenn og framtidige skattebetalere. De er en god investering!
Innsendt av bakkens, 16.07.2010 11:34:21
I regnestykket her ser je mange som snakker om stipend og studielån, men det er ikke dette som er den store utgiften. Det koster mellom 130 000 og 250 000 for en studieplass ced et universitet i Norge i dag. Bare fordi det ikke er skolepenger er ikke studieplassene gratis. Dette er en betydelig kostnad, og derfor bør evighetsstudenter som ombestemmer seg i hytt og pine unngås.
Innsendt av LJ, 16.07.2010 11:30:36
Det er allerede regler som gir deg rett til å få omgjort deler av lånet til stipend dersom du fullfører studiet på normert tid eller mindre.
Det gjør nok susen for noen, men generelt sett bryr ikke det norske folket seg om annet enn nuet, så staten drar inn ekstra penger fra mange studenter.Innsendt av Sigrid, 16.07.2010 11:25:59
Enig ned Mey, det er utrolig frustrerende å ikke vite hvilken utdanning nman vil ta! Har vel prøvd 3-4 forskjellige ting frem til nå og fortsatt ikke funnet noe kunne tenkt meg. Skal til høsten starte på en bachelor som leder til en spesifikk jobbkvalifikasjon. Det er ikke en utdanning jeg har spesielt lyst til, men jeg "tar til takke" med den og skal fullføre uansett fordi det er på tide å få et papir i hånden som sier man har ei utdanning. Men i motsetning til mange andre så har jeg klart meg uten å ta opp for mye studielån (det er jo uansett ikke nok til å kun leve på den) har heller jobbet rævva av meg når jeg har hatt mulighet til det. Savner også et bedre studieveiledningstilbud, gjerne uavhengige aktører, studieveilederne på de forskjellige høgskoler og universitet har ikke mye peiling på annet enn akkurat sitt område...
Men å straffe oss som er så uheldige å ikke vite hva vi vil er feil! Det er mer enn nok straff å ikke ha peiling!Innsendt av per olsen, 16.07.2010 11:19:53
Denne artikkelen vitner om komplett mangel på et grunnleggende verdisyn og respekt for studiet. Det å studere handler ikke om å få en grad, og etterhvert enn godt betalt jobb; nei, det handler om å utforske, fordype og være nysgjerrig på allskens mulig kunnskap. Går man på juss og kun fokuserer på jobben etter studiene, har man misforstått. Å studere er en type jobb, riktignok dårlig betalt i kr og øre, men med en indre drivkraft av nysgjerrighet.
Innsendt av Studentinnen, 16.07.2010 11:19:51
Lurer veldig på hvor du mener studentene skal skaffe disse 30.000 fra. Studielånet er på 87.000, det skal holde til husleie, mat, bøker, strøm, mobiltelefon, evt internett osv. Vi har ca 6500 i mnd å leve på, og ikkenoe i juni og juli, og må derfor jobbe. Det er ekstremt vanskelig å overleve på kun dette, og ikke alle har foreldre de kan lene seg på, eller som sponser med leilighet etc. Studenter i norge lever under FN's og EU's fattigdomsgrense, og Norge er ikke et billig land å leve og bo i.
Innsendt av Kurtis Kulum, 16.07.2010 10:41:10
Spesielt universitetene har blitt en oppbevaringsplass av personer som ikke har andre plasser å være. Ideen med åpne studier er feilslått. Universitetet skal være "høyborgen" av kunnskapsformidling, ligge over høyskoler og andre institusjoner som driver med utdanning. Men realitetene er at det på universitetene er samlet en studentmasse som har lavere karaktergjennomsnitt enn de aller fleste høyskolene.
Jeg har selv studert ved NTNU, UIO, Universietet i Lund, Universietetet i Utrecht og Universietetet i Cambridge og kvaliteten på både medstudenter og vitenskaplige ansatte var skremmende mye dårligere på de norske universietene. Men det er ikke dermed sagt at alt ved de norske er dårlig, vi har noen insitutt ved NTNU som ligger i verdenstoppen. En annen ting som er betenkelig er antall stipendiater. Sist jeg fikk tall fra tekniske fag ved NTNU var det omtrent 95% utenlanske statsborgere som fikk. Hvor er det blitt av de norske?Innsendt av Sunniva, 16.07.2010 10:39:10
Vet ikke hvor denne professoren får det fra at det er gratis å studere, eller at det ikke koster å ombestemme seg. Kanskje han burde ta en titt i lånekassens regler før han uttaler seg. Uansett får man bare studiestøtte i inntil åtte år. Hvis man da ønsker å ta en master, kan man jo ikke ombestemme seg allverden før tid og penger er gått sin vei.
Innsendt av Malin, 16.07.2010 10:33:22
Som mange har sagt her, sÃ¥ er det slett ikke gratis Ã¥ ha manglende studieprogresjon. Man fÃ¥r bare omgjort lÃ¥n til stipend dersom man stÃ¥r pÃ¥ eksamenene sine, og det finnes grenser for hvor lenge man kan fÃ¥ studielÃ¥n. I tillegg sÃ¥ er det ogsÃ¥ en regel som sier at man ikke kan være mer enn ett (kanskje ett og et halvt?) Ã¥r forsinket hvis man skal ha rett til støtte fra lånekassen. I praksis fungerer det s¨ånn at dersom man har tatt to år på et treårig studium og så bytter over til et annet studium der man ikke kan få godkjent noen av fagene man har tatt tidligere, så regnes de to første årene som forsinkelse i det nye studiet. Man får da ikke lån i lånekassen fær man har tatt igjen et år uten støtte. Dette er noe mange studenter ikke er klar over, men det skjedde med min samboer. Han fikk avslag på studielånsøknaden i slutten av september, etter å ha ringt til lånekassen flere ganger og spurt hvorfor han ikke hadde fått svar. Vi klarte å få ham igjennom et halvt år på mitt studielån og hans deltidsjobb får vi fant ut at det ble for tøft økonomisk, og han måtte begynne i full jobb som telefonselger. Så ikke kom og si at det ikke straffer seg å velge feil.
Innsendt av rails, 16.07.2010 10:05:02
er det vel ikke
man tar opp lånog forgjelder segpå sin egenbekostning!)eller så har man foreldre med egenkapital i boligmen det er en annen sakDet er ingen som slipper unnå studielånlån får man bruke som Man vil!bedre for samfunnet enn at deForgjelder segfor å kjøpe dings...nonInnsendt av Mey, 16.07.2010 09:45:51
Har selv byttet studie. Er vanvittig ubehagelig og stressende å ikke vite hva man ønsker å studere. Mange "brenner" for en spesifikk utdanning, men for oss som ikke har det utgangspunktet er det ikke like lett. Det er ingen tvil om at vgs og ungdomskoler bør bli flinkere til å kartlegge muligheter for framtiden.
Innsendt av HÃ¥kon E, 16.07.2010 09:44:31
For det første: Selv om de fleste ikke betaler skolepenger er ikke studier på noen måte gratis. Majoriteten må flytte hjemmefra og må ta fullt studielån m/ stipend for å finansiere dette. Tar man 30 studiepoeng eller mer i semestret (og står på eksamenene) får man maks stipend, som er 40% av den totale summen man får av lånekassen det semesteret. Men tar man mindre enn 30 studiepoeng, f.eks fordi man stryker på en eksamen, eller fordi man tar færre fag, får man mindre stipend. Har man ikke full progresjon BLIR man altså straffet med mindre stipend!
Videre så kan man kun få stipend i 8 år. Det er altså allerede en grense på hvor mye man kan ombestemme seg, og samtidig få stipend. Høyere utdanning av alle former er en forutsetning for samfunnet vårt slik vi kjenner det, og at vi kan tilby og delvis sponse dette slik vi gjør i Norge er både samfunnsøkonomisk og sosialt sett ideelt for et moderne samfunn.Innsendt av Trude P., 16.07.2010 09:37:38
Og det er ingen andre enn studenten som BETALER for studiene. Jeg er selv voksen student som har byttet studie, og studelånet tilfaller meg, ikke "samfunnet". Og jeg har betalt skatt så det holder fra da jeg jobbet, så om jeg ombestemmer meg, så er det min rett i samfunnet vi har.
Det som må legges til rette, er enklere studievalg. Lik det systemet de har i USA og England, her er det det norske systemet med oppbygging av høgskoler, universitet, og ikke minst det samordna opptaket systemet som ikke holder mål! Det sære systemet med samordna opptak fjerner valgmuligheter for studenten, det hadde vært bedre om man kunne søke til de institusjoner man ville, og se hvor man kom inn for så å ta en beslutning. Når du bare får ett valg (med samordna opptak kommer en jo bare inn på EN utdanning), er det ikke noe valg egentlig. Siste fakta: når jeg er ferdig med min utdannelse, så er det JEG som betaler MITT studielån, og altså ikke samfunnet.Studenter sInnsendt av Aleksander Jeez, 16.07.2010 09:35:58
Det er vel værre ting man bruker skattepenger på enn at noen ombestemmer seg og kanskje tar en utdanning som de føler de passer bedre til? Dette er jo ikke noe stort problem overhodet. Les orginalartikkelen i Aftenposten og se litt mer fornuftige kommentarer enn det sannsynligvis vil komme på denne "alltid så skeptisk mot studenter fordi jeg aldri ble det selv" trøndersida her.
Litt dumt å bli baker når det egentlig er bilmekaniker man er flink til, ikke sant?Innsendt av Lektor, 16.07.2010 09:23:10
Det koster betydelig å ombestemme seg, i og med at hvert år som går før man kommer ut i arbeid, betyr en real reduksjon i hva man kommer til å tjene i løpet av sin karriere. I tillegg kommer for de fleste studielån som vokser for hvert år. Landet vårt trenger folk med utdannelse hvis vi skal opprettholde vår levestandard når oljen tar slutt, så la nå for all del den yngre generasjon ta seg tid til å finne ut hvilken fagretning de ønsker å vie livet sitt til.
Innsendt av bakkens, 16.07.2010 08:08:41
Jeg tror at det bår bli litt vanskeligere å komme inn på noen fag. Hvorfor ikke prøve et år med statsvitenskap, alle kommer jo inn der uansett? Flere studier burde bli lukket, slik at de forbeholdes de som virkelig har et engasjement rundt faget.
