To Trondheims-gutter på tur til oljeplattformen Brage i Nordsjøen.
Endret: 06.09.2010 kl. 08:13
Severin Sjømark (17) og Harald Kjørholt (18) trodde de visste hvordan livet på en oljeplattform er. De tok feil.
I helikopter til «skolen»
To trøtte ungdommer fra Trondheim sjekker inn på helikopterterminalen. Men når Sikorsky-en rister, dupper med nesen og skyter fart mot Nordsjøen, er søvnmangelen blåst bort. Egentlig skulle Severin Bøyesen Sjømark og Harald Gard Halvorssøn Kjørholt vært på vei til en vanlig skoledag på Strinda videregående. Men for et år siden slengte guttene seg med på Statoils realfagkonkurranse.
De vant og premien var en «smøretur» som VIP-gjester på Brageplattformen, 12 mil ut i havet, vest for Bergen. Med seg har de Synne Mari Pedersen fra Frogn videregående i Drøbak.
80 meter over Nordsjøen
Etter 40 minutters flytur dukker Brage opp, en mellomstor plattform klemt mellom gigantfeltene Oseberg og Troll. Heldigvis er været bra når ungdommene stabber ut på helikopterdekket, 80 meter over Nordsjøen, i digre overlevelsesdrakter.
Sikkerhetssjef Morten Christensen tar imot og leder gjestene ned til kinosalen i boligmodulen. Christensen er en blid sørlending, men blir streng når det handler om sikkerhet. Og det gjør det ofte. Sikkerhet er dagens gjennomgangsmelodi. Uansett om det er plattformsjef Rune Carlsson, forpleiningssjefen eller boresjefen som propper Severin, Harald og Synne med informasjon om Brage, oljevirksomheten og det merkelige livet på en plattform ute i havet.
Machoteknologi
Infoen er interessant nok, men det er når prisvinnerne får trave rundt høyt og lavt på plattformen at de liker seg best. Boligdelen i den ene enden er nesten som en åtteetasjes kontor- og boligblokk på land. Langt mer spennende er produksjonsdelen midt på plattformen, et utrolig virvar av rør, ventiler og ratt. Dette er fabrikken som tar imot olje fra brønnen, skiller ut vann og gass og sender oljen og gassen til land gjennom rørnettet på havbunnen.
Den siste tredjedelen domineres av et digert boretårn. Her borer mannskaper i røde kjeledresser brønnene og legger rør som fører oljen opp i produksjonsdelen. Ungdommene fasineres av dimensjonene og «machoteknologien».
Lærerne er viktige
– Tøft, sier Synne, som ikke begriper hvorfor ikke flere jenter velger teknologi og realfag.
– Don't use it if you don't mean it, sier sikkerhetssjef Morten med et glis. Han snakker ikke om deodoranter, men om brannalarmene som er overalt. Trykker du på knappen, blir oljeplattformen overrislet av vann og produksjonen stanser. Før øvrig det samme som skjer hvis blitzen din utløser flammesensorene. Ikke særlig fristende å trosse fotoforbudet. Stans av en plattform som produserer 30000 fat olje per døgn er noe du ikke ønsker på CV-en, selv om du er realfagprisvinner.
Strinda-elevene har med seg fysikklektor Per Hønnås, og Kathrine Norvik er med Synne på Brage-besøket. Det er ikke hver dag lærere blir påspandert en sånn dag. De som står bak realfagprisen, Statoil og vitensentrene i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo, vet at lærerne er viktige.
Pengene fristet
Det var da læreren delte ut en brosjyre om Statoils realfagkonkurranse om CO2-håndtering og vindmøller at Severin og Harald ble tent. Severin løste kjemioppgavene og Harald tok fysikksoppgavene. Siste kveld ble brukt til å sy sammen. Synne løste oppgavene på egen hånd.
– Utrolig mye arbeid. Alt gjort på fritiden, forteller Severin. Han har sin egen filosofi om skole og lekser.
– Jeg jobber hardt på skolen og gjør minst mulig hjemme.
Haralds metode ligner, men han har dårlig samvittighet for at han ikke gjør mer hjemme.
–Tror jeg skal jobbe litt mer nå, sier han – uten å virke helt overbevist.
- Velger letteste vei
I stedet for lekser, bruker Severin fritiden på venner, kjæresten Hedda og telefonsalgjobb for Telenor. Han har alltid likt realfag. Severin tror at en av årsakene til at mange velger bort realfagene er at de ønsker en lettere vei gjennom skolen.
– I realfag må du tenke mye og være kreativ. Alle er ikke villig til å legge ned innsatsen. Mange er skoleleie og velger det de tenker er enklest. Jeg tror mange faller av fordi de lærerne i barne- og ungdomsskolen har vært for dårlige i realfag, sier Severin.
Harald er enig:
– Lærerne er viktige.
Spennende besøk
Severin og Harald legger ikke skjul på at usiktene til høy lønn og lederstillinger er gode grunner til å studere realfag. For å øke interessen, tror Harald at Statoil og andre bedrifter må viser frem hva de holder på med.
Guttene synes plattformbesøket er spennende og lærerikt. – Jeg hadde lest meg opp på dette, men det var ikke som jeg hadde forestilt meg. Det virker mye artigere. Miljøet er bra. Det er fristende å jobbe her, sier Harald.
Bringe verden videre
– Det hadde vært stas å finne opp noe. Bringe verden litt videre, mener Severin. Han tar sikte på å studere energi og miljø eller industriell økonomi på NTNU. Både han og kameraten kan tenke seg noe innen fornybar energi.
– Oljebransjen er livsviktig lenge ennå, men vi må finne noe nytt å leve av, sier Harald.
Synne har også NTNU i kikkerten. Hun har hørt mye bra om Trondheim som studentby, og at NTNU er best i landet på teknologi.
