Norges forsprang når det gjelder befolkningens utdanningsnivå minker i forhold til andre land.
Endret: 07.09.2010 kl. 16:03
Selv om utdanningsnivået i Norge er høyere enn gjennomsnittet av alle OECD-landene, har seks land relativt sett flere høyt utdannede voksne enn Norge. Samtidig er veksten i andelen høyt utdannede i Norge lav sammenlignet med flere andre land. Fra 2003 til 2008 sank andelen av et årskull som startet høyere utdanning fra 76 prosent til 71 prosent. Det er under OECD-snittet som er på 72 prosent.
OECD-rapporten Education at a Glance 2010 viser også at antall kandidater som uteksamineres årlig fra høyere utdanning i Norge tilsvarer 42 prosent av et årskull, mens OECD-snittet er 48 prosent.
– Vi ser at mange land vi skal konkurrere med har minst like høyt utdanningsnivå som oss. Skal Norge henge med i den globale utviklingen, må vi satse på høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).
Hun legger til at undersøkelsen ikke fanger opp at norske studenter tar flere studiepoeng etter kvalitetsreformen ble innført i 2003.
– Alvorlig varsku
Unio-leder Aners Folkestad mener OECD-rapporten er et alvorlig varsku til regjeringen og alle som er opptatt av verdiskaping i privat og offentlig virksomhet.
– Vi er avhengig av høy kompetanse for å henge med i den internasjonale økonomiske konkurransen. Norges konkurransefortrinn i fremtiden må være kompetent arbeidskraft, ikke billig arbeidskraft, sier Folkestad.
Han viser til at rapporten konkluderer med at utdanning lønner seg for samfunnet, og mener at kunnskapsministeren ikke kan tillate billigproduserte studenter.
– Norge må klare både utdanning av god kvalitet og vekst i studenttallet. Nå er kvaliteten i fare. Det kan Aasland gjøre noe med i statsbudsjettet som kommer om noen uker, sier Folkestad.
Penger
OECD-landene investerer mye penger i utdanning. På videregående nivå økte utdanningsinstitusjonenes utgifter per elev i gjennomsnitt med 43 prosent i perioden 1995 til 2007. Storparten av utdanningen finansieres gjennom offentlige budsjetter, men på høyskole- og universitetsnivå er det store forskjeller mellom landene, fra mindre enn 5 prosent privat finansiering i de nordiske landene og opp til 75 prosent privat finansiering i Chile og Korea.
Ingen av OECD-landene bruker mer offentlige midler på utdanning enn Norge, men målt i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger ligger Norge lavt. I gjennomsnitt bruker OECD-landene 13,3 prosent av sine totale offentlige utgifter på utdanning. Italia, Japan og Tsjekkia bruker mindre enn 10 prosent, Norge bruker 16,4 prosent mens Mexico bruker nesten 22 prosent, viser undersøkelse.
Rapporten slår fast at lærerlønningene har økt jevnt i nær sagt alle OECD-landene i perioden 1996 til 2008, men lærerne har fortsatt lavere lønn enn andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå.
Diskuter denne saken
Innsendt av Orack Bahama, 08.09.2010 12:38:22
å ta seg bryet med høyere utdanning, ikke ha normal inntekt i flere år, ta opp studielån, komme senere inn på boligmarkedet osv., når alle skal tjene like mye uansett utdanning? Med få unntak lønner det seg jo rett og slett ikke å studere når en tenker rent økonomisk. Dette er nå ikke akkurat rakettforskning.
