Tall fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) viser at kravene og tidsbruken til studentene varierer voldsomt. I snitt bruker de 29 timer på studier.
Disse studentene bruker mest tid på studiene
Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet hamrer løs på studenter, utdanningsinstitusjoner og politikere.
- Nivået på studentene er en katastrofe. Ingen tar tak i det og gjør noe med det. Det er manglende oppfølging og for dårlige midler til seminarundervisning. Hele kvalitetsreformen er en katastrofe. Det har jeg sagt i årevis, sier han til Aftenposten.no.
Med kvalitetsreformen i 2003 ble gradssystemet lagt om. Reformen skulle blant annet gi studentene bedre tilbakemeldinger og sørge for at flere fullførte, men lite tyder på at det har skjedd.
- For mange studenter
Hagtvet mener studiefinansieringen og oppfølgingen av norske studenter er for dårlig, men spør også:
- Hvorfor er det ingen som tør å ta tak i at det er for mange studenter som ikke burde vært det? De burde ta en annen utdanning. Det er for eksempel for mange som studerer samfunnsvitenskap. I et demokrati kan man ikke nekte noen å studere det, men de bør tenke gjennom om det er det de vil.
- Er studenter late?
- Nei, det er tabloid å si. Men det er ikke kultur for hardt arbeid. Altfor sjelden møter man intellektuelt sultne studenter. Men det finnes ikke noe flottere i livet enn å lære.
- Hva skyldes det?
- Det er gjennomgående i hele skolesystemet. Jeg tror også det er en bakside av sosialdemokratiet. Vi har ikke lenger et konservativt parti som er opptatt av dannelse. Høyre er blitt et pengeparti.
Hagtvet studerte selv i USA.
- Der har det tippet den andre veien, der er det en matchokultur og nesten absurd for eksempel når det gjelder doktorgradsarbeidet. Men vi kan lære av USA og finne en mellomting.
Fete katter
Under frokostmøtet der tallene ble lagt frem, sa rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen at han var sjokkert over tallene. Han stilte spørsmålet:
- Er nordmenn blitt fete katter?
EUs sjef for forskning og innovasjon Robert-Jan Smiths har ved to anledninger brukt dette uttrykket om nordmenn, men da fordi han mente norske forskere ikke er nok på hugget for å skaffe forskningsmidler.
- Gitt de utfordringene vi har som samfunn, bør vi være mer offensive. Lærerne må sette tydeligere krav til studentene og studentene må være mer offensive når det gjelder hvor mye de investerer i studiene. Det er ikke samsvar mellom retorikken om at vi skal utvikle noen av verdens beste læresteder, og det som er realitetene i dag. Studentene investerer lite tid, og vi er ikke tydelige nok på hvor mye vi må krever av studentene, sier Ottersen.
- Hva synes du om at lærerstudenter leser 25 timer i uken?
- Hvis disse tallene virkelig reflekterer investeringen, er det all grunn til å se på dem med meget stor grad av oppmerksomhet. Det holder overhodet ikke mål. Jeg har aldri fordelt skyld og sagt at studentene er late. Men vi må se nærmere på årsakssammenhengene: Er det slik at studentene investerer lite tid fordi de får for lite oppfølging, eller kan det være slik at de ikke er aktive nok i å søke råd og kunnskap?
- Krev mer av oss
Leder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje er uenig i at for mange tar høyere utdanning.
- Det er såpass stort samfunnsbehov for folk med høyere utdanning at det ikke er behov for å kutte antall studenter. Men det er for få vitenskapelige ansatte pr. student og for lite kontakt mellom studenter og forelesere, sier han.
Til påstanden om at studenter ikke er intellektuelt sultne og har et katastrofalt dårlig faglig nivå, sier han.
- Jeg tror inngangen på det er feil. I dag er det mange studenter som aldri snakker med foreleseren sin. Tenk om en arbeidstaker ikke møter sjefen sin på tre år, det fører ikke til særlig god motivasjon. Jeg tror ikke studenter er late og lite sultne, men jeg tror vi ofte ikke blir motivert til å gjøre så mye. Mennesker er som dyr: Man tilpasser seg de kravene som stilles. Jeg tror man mange steder kan kreve mer.