«Vinnerbudsjettet» til Øystein Djupedal imponerer ikke studentorganisasjonene. De mener regjeringen ikke holder det de lover.
Endret: 05.10.2007 kl. 12:31
- Vi er skuffet over at regjeringen ikke følger opp sine egne lovnader. I Soria Moria-erklæringen står det jo at studentene skal sikres studiefinansiering som gjør det mulig å studere på fulltid, sier leder i Studentenes Landsforbud, Olav Øye, til adressa.no.
Øye mener det tredje budsjettet fra de rødgrønne viser at de fortsatt er langt fra målet.
- Vi gir ros for at regjeringen har høye mål. Men vi kritiserer de også kraftig når de ikke klarer å nå målene, sier Øye.
- Bedre enn i fjor
Kunnskapsminister Øystein Djupedal fikk kraftig kritikk fra både studenter og professorer da han i statsbudsjettet for 2007 innførte et såkalt «hvileskjær» og kuttet 276 millioner kroner til høyere utdanning. Budsjettet for 2008 øker bevilgningene til forskning og utvikling med 1,2 milliarder kroner. Samtidig foreslår regjeringen 350 nye forskerstillinger.
- Budsjettforslaget legger til rette for mer og bedre forskning og høyere utdanning, og regjeringen innfrir nå en rekke av løfter i Soria Moria-erklæringen, sier Djupedal.
Norsk Studentunion er likevel ikke fornøyd.
- Universiteter og høyskoler ble forespeilet krafttak, fikk hvileskjær, og nå ser det ut til at det blir haltende gange videre, sier leder Per Anders Langerød.
Tall NIFU STEP har utarbeidet viser at regjeringen må opprette 520 nye forskerstillinger hvert år fram til 2016 for å oppfylle løftene fra Soria Moria.
Boligskryt
Regjeringen planlegger å bygge 670 nye studentboliger i 2008.
Kunnskapsdepartementet ønsker også å øke grensen for hva studentsamskipnadene kan bruke per studentleilighet de bygger.
For studentskipnaden i Trondheim innebærer det at de nå kan bruke 600 000 kroner per enhet i motsetning til 500 000 kroner tidligere år.
- Det er et viktig skritt i riktig retning, men vi ønsker at denne grensen skal fjernes helt, sier Øye i Studentenes Landsforbund.
- Vi er veldig glad for at regjeringen har hørt på NSU og økt kostnadsrammen. Dette betyr at man får en mye bedre utnyttelse av boligbevilgningene og vil kunne bygge billigere og flere boliger enn det man har gjort de siste årene, istemmer Langerød.
