Papir og blyant er uunnværlig for illustratørstudentene, men også en ku i plast kan sette fart på karrieren.
Endret: 12.03.2010 kl. 12:14
Studentene sitter bøyd over skisser og fargeblyanter. Dagens oppgave er å finne nye markeder for en spesiell type sjokolademelk. Hjelpemiddelet er blant annet små plastkuer. Ida Karoline Etland (20) har laget en retro ku, for byfolk med sans for festival og kaféliv.
– Jeg ønsker å illustrere bøker eller magasiner, sier Etland.
Jobber praktisk
Hun har bakgrunn fra tegning, form og farge på videregående skole, og tar nå illustrasjonslinjen på Norges kreative fagskole i Oslo. For å komme inn her, er det en fordel å ha talent for å få gode idéer ned på papiret. Men selv om papir og blyant er uunnværlige, blir alt studentene gjør, levert digitalt.
Marie Ødegaard Kalfoss (37) er utdannet lærer, men har eget firma som har utviklet barneleker. Nå er hun tilbake på skolebenken for å lære mer om illustrasjon.
– Det er veldig morsomt å jobbe så praktisk, sier hun.
Ida og Marie er to av om lag 10000 studenter som går på fagskoler i Norge i dag. Kjennetegnet til disse utdanningene er at de varer mellom et halvt og to år, og de er yrkesrettede. Det skal være mulig å gå rett ut i jobb etter endt utdanning.
Makeup og elkraft
Fagskoletilbudene i Norge omfatter alt fra makeup, misjonsarbeid, sauehold og tredimensjonal spilldesign til helsefag og tekniske byggfag. Selv om illustrasjonsutdanningen er praktisk og yrkesrettet, er det få som kan regne med fast jobb etterpå. Mange må bygge opp sin egen frilanskarriere og skape et kundenettverk. Andre, for eksempel helsefagstudentene, kan trolig velge og vrake mellom sikre jobber etter endt utdanning. Andre igjen velger fagskolen som springbrett til universitet eller høyskole.
– Jeg har lyst til å jobbe som grafisk designer, og planlegger å ta en bachelorgrad senere. Men jeg vil fordype meg i illustrasjon, sier Iselin Skudal (24).
Det har vært en sterk vekst i tallet på godkjente fagskoleutdanninger de siste årene. I begynnelsen av 2006 var 11 fagskoleutdanninger godkjent. Nå er tallet rundt 1300. Noen av dem er private, og krever skolepenger. Andre er offentlige og gratis.
Sjekk godkjenning
Avdelingsdirektør Tove Blytt Holmen i Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, råder ungdom som tenker på en slik utdanning å sjekke Nokuts hjemmesider. Her kan man finne ut om nettopp din linje er godkjent som fagskole, og kan gi støtte fra Statens lånekasse for utdanning.
Vil ha lederjobber
Både kreative fag og byggfag opplever økt interesse, og har god pågang av studenter. På Fagskolen i Oslo sitter 40 mann tett i tett i et klasserom. Bakerst henger hvite hjelmer, som gir en pekepinn på hva byggfagstudentene driver med. Alle ser konsentrert inn i pc ene sine. Faget er geomatikk, tidligere kjent som landmåling. Før ble mye av tiden i dette faget tilbrakt utendørs. Nå plottes koordinatene inn på pc en inne.
- Jeg var ganske lei av å være ute og fryse på fingrene om vinteren. Jeg ville krabbe videre, og ønsker å bli mellomleder i et firma, sier Ole Andreas Sandvik (30).
Som mange av de andre elevene i klassen, er han utdannet tømrer. Også sidemannen Eirik Kristensen (27) tar mer utdannelse for å få flere muligheter, starte eget firma og få mesterbrev. Regjeringen er opptatt av å fremheve fagskolene som et alternativ utdanningstilbud. Den vil at ungdom skal se at det finnes en videre karrierevei etter endt fag eller svennebrev.
– Det er mange spennende fag her. Det er for så vidt ikke så mye praktisk arbeid, men alt vi gjør er likevel praktisk anlagt. Jeg går her fordi jeg vil komme videre, sier Kristensen.
