Studenter i bokollektiv fester mest og trives best. May Linn, Maia og Henriette gledet seg i årevis til studentlivet på hybel.
Endret: 11.03.2010 kl. 11:38
– Kjempesosialt, sier de – på felleskjøkkenet i Samskipnadens hybelhus Løytnanten i Kristiansand.
På menyen står tomatsuppe. Men snart må de skynde seg på øving. Alle tre er med i koret Ladyklukk.
May Linn Tarasenko fra Tønsberg avslutter en master i offentlig politikk og ledelse. Henriette Linna fra Ski tar ex. Phil. etter mellomfag i musikk. Maia Sandberg fra Oslo jobber med en master i nordisk.
– Var det et alternativ å studere i Oslo og bo hjemme?
– Nei, kommer det unisont. Engasjert legger de ut om løsrivelse og selvstendighet. Du er ikke skikkelig med i studentlivet om du bor hjemme, mener de. Og legger leende til at nabokjøkkenet kalles «Partysentralen».
Rift om hyblene
Jentenes erfaring er at det gjerne tar et år å få SiA-hybel. Først bodde de privat.
– Jeg anbefaler studentene å søke tidlig, gjerne før de vet om de har fått studieplass, sier Tove Gardal i Studentsamskipnaden i Agder (SiA).
Jentene betaler 3500 i måneden for hyblene.
– Det er billig, sier Maia. Som borteboere får de 40 prosent av lånet omgjort til stipend om de står til eksamen.
Matinnkjøp planlegges nøye
Taco og kylling står sentralt. Og når nærbutikken har tilbud, dufter det «grandis» over hele hybelhuset.
Alle tre jobber en del for å spe på økonomien. De skryter av standarden på campusen. Hyblene er romslige med dusj og toalett. Avstandene på universitetsområdet er korte, her kan du rusle til auditorier og leseplasser, treningssenter og butikk. Og til alle studentaktivitetene.
