- Den fjerdeplassen betydde ingenting da jeg sto der og serverte mat til hjemløse transvisitter i fattigstrøket i Rio. Jeg tenkte bare, «skjerp deg», sier Birgit Skarstein.

Kanskje er det nettopp den holdningen som gjør at vi møter henne under innspilling av NRK Supers Julemorgen som sendes 2. juledag. Skarstein har blitt et forbilde og en naturlig gjest i programmer der verdier og menneskelighet står i fokus.

Kandidat 1: Birgit Skarstein

Kandidat 2: Ivar Koteng

Kandidat 3: Trondheim Concerts ved Stein Vanebo og Kristian Digre

Hun forteller om følelsen av tomhet etter målgangen i finalen på 1000 meter singelsculler i Paralympics den 11. september. Nå måtte hun nullstille igjen etter fire års målrettet treningsarbeid. De siste årene med 1000 treningstimer i året. Men, som alltid, greide 27-åringen å se det positive i situasjonen.

- Jeg var utrolig stolt av det vi hadde fått til. Jeg hadde gjort den beste sesongen noensinne. For meg var det også en god følelse å kjenne på at nivået er så høyt at det hjelper ikke å gjøre så godt som alt riktig, hvis du ikke har dagen når det gjelder. Da holder det ikke. Det legitimerer også det vi holder på med, at vi satser så hardt som vi gjør.

LES OGSÅ UKEADRESSA-PORTRETTET: Blod, svette årer

Utenfor pallen: Birgit Skarstein puster ut etter fjerdeplassen i Paralympics-debuten i Rio de Janeiro.

Felleskapet

Etter den «sure fjerdeplassen» ble hun og kjæresten igjen i Rio noen dager for å bidra ved et senter for hjemløse. Nå jobber hun i kulissene for å gjøre det enklere for OL- og Paralympics-utøvere å bidra tilbake til lokalsamfunnet som har vært vertskap for lekene.

- Jeg vil bidra til de gode prosjektene som gjør verden til et litt bedre sted, sier hun. Og det er det det handler om for 27-åringen fra Levanger. Hun snakker varmt om fellesskapet, om å bidra med det man kan, og om å være gode mot hverandre. Hun elsker de gode initiativene og folk som drar i lag for å skape noe større enn seg selv. Hun blir ditto provosert av urettferdighet.

Birgit Skarstein hjalp til som frivillig på Gastromotiva i Rio de Janeiro etter Paralympics. Foto: Angelo Dal Bo

Usminket

Den lune og joviale stemningen blant barnetv-gjengen i Studio 4 i tv-huset på NRK Marienlyst passer henne utmerket. Skarstein tar seg ut av rullestolen, aker seg baklengs opp den smale trappa opp til sklia som alle Julemorgen-gjestene bruker som entré. Etterpå gruser hun programlederne Mikkel Niva og Haakon Stevens i håndbak, før hun utfordrer dem til langrennspigging-konkurranse med start ute i malersalen, hvor tv-kulissene lages, og inn i studioet igjen. På bakrommet, før tv-innspillingen, får hun på seg et minimum av det som trengs av sminke. «Det er barn som ser på og de trenger ikke noe mer press enn det som allerede er». Hun elsker «Skam», at de tar opp viktige problemstillinger, at det er helt greit å være annerledes.

- Selv om jeg skulle ønske at det var unødvendig å fortelle folk at du er like god, uansett hva slags legning du har, sier hun.

– Jeg tror det er kjempeviktig at vi alle anerkjenner hva vi er god på, hva vi ikke er så gode på, hva vi skal bidra med og at vi drar sammen, at vi hjelper hverandre. Det ble satt veldig på spissen for meg når jeg ikke kunne gå lenger, sier Birit Skarstein, her i håndbakduell med programleder Haakon Stevens.
– Tenk å nå så mange unger som de gjør på «Julemorgen», . Det handler om å vise frem ulikhet og dermed skape respekt og anerkjennelse , sier Birgit Skarstein, foran kjelkeskiløpet hos NRK. Her med programlederne Mikkel Niva (til venstre) og Haakon Stevens.

Verdenscupåpning

Norske tv-seere ble kjent med henne da hun sammen med de andre deltagerne tok seg opp til Snøhetta i andre sesong av Lars Monsens «Ingen grenser» på NRK i 2011. Der fikk de også høre historien om hvordan hun ble lam fra livet og ned etter en badeulykke i Malaysia i 2008. Hun hoppet i vannet fra en molo, uten å sjekke vanndybden.

Hun traff bunnen, og leggbeinet stakk rett ut mens blodet fosset. Hun måtte ha flere operasjoner og fikk en bakterieinfeksjon i beinet. Siden ble det nye operasjoner hjemme i Norge og under den siste operasjonen høsten 2009 fikk hun en epiduralbedøvelse som skadet ryggmargen. Skarstein mistet følelsen i beina, og vil mest sannsynlig aldri kunne gå igjen. I fjor la hun langrennskjelken på vent, for å bo og ro i Portugal foran årets Paralympics. Hun har daglig trent langrenn og staking som bonusidrett de siste årene, og nå skal hun prøve konkurranseskiene igjen. For to helger siden tok hun andreplass, hennes første pallplassering, i verdenscupåpningen i paralympisk langrenn i finske Vuokatti. Senere i vinter venter verdenscuprenn i Ukraina, VM i Tyskland, prøve-OL i Sør-Korea og verdenscup-finale i Japan i mars.

Birgit Skarstein på Hafjell under forberedelser til Paralympics i Sotsji i 2014.

Davos og Levanger

Selv har hun fått mye medieoppmerksomhet siden hun ble kjent gjennom «Ingen grenser». Men i sommer tok hun grep da ingen skrivende medier hadde meldt sin ankomst til Paralympics. Sammen med Cato Zahl Pedersen skrev hun en kronikk på NRK Ytring hvor de tok et oppgjør med avisenes prioriteringer. Teksten virket, og både regionavisenes samarbeidsprosjekt 100 % Sport, Dagbladet og NTB sendte folk. Sin egen påvirkningskraft fikk hun også demonstrert da hun sist vinter besøkte den særdeles makttunge World Economic Forum-konferansen i Davos. Innlegget hennes ble kåret til et av de ni beste bidragene på årsmøtet. Teksten handlet om velferdsteknologi og blogginnlegget «The Fourth Industrial Revolution Will Give Us Superpowers» ble lagt ut på forumets hjemmesider og The Huffington Post. Mediepersonligheten Arianna Huffington delte innlegget på Twitter. Skarstein skrev om sitt møte med robotselen Exobionics som hjalp henne med å gå, og hvordan velferdsteknologi kan påvirke livet til millioner av mennesker.

– Det viser at det går an å være med å påvirke, jeg fikk satt det jeg ville på agendaen, sier Skarstein om møtet med verdens maktelite i de sveitsiske alpene.

Nettverk: World Economic Forum i Davos, dit dro Birgit Skarstein i vinter. Her diskuterer hun med Canadas statsminister Justin Trudeau.

Det er langt fra Davos til hjemtraktene på Levanger. Det var her hun ble engasjert i frivillig arbeid sammen med pappa Bjarte. Det var her gikk hun turer på Frolfjellet, og dro på «odelsgutt-jakt» til Inderøy sammen med venninnene i tenårene.

– Oppveksten og livet i Trøndelag er alltid tilstedeværende i alt jeg holder på med. Uansett hvor jeg drar er jeg innmari takknemlig for at jeg har med meg den. Jeg tror den gjør at jeg opplever verden og tolker livet på en mer fargerik og raus måte, sier Birgit Skarstein.

Fornøyd: –Da jeg så at jeg ble foreslått til Årets trønder ble jeg så utrolig takknemlig og glad. Det var så utrolig mye bra folk på den lista, og jeg fikk sånn trua på samfunnet vårt. Det er så mange som går utover jobben sin for å gjøre bra ting for samfunnet. Det er et bra selskap å være i, sier Birgit Skarstein. Foto: Kristin Svorte