– Nils Arne Eggen sa en gang at «enhver idiot kan få det til én gang», sier Berge, og forklarer:

– Det er en setning jeg prøver å jobbe etter. Fordi det minner meg hele tiden på at du må gjøre en jobb for å skape resultater, og du må gjøre den hver eneste dag. Jeg vil ikke være den som klarte det én gang. Jeg vil være den som klarer å skape stabilitet og bli best over tid. Og når vi først er blitt best, skal vi være det i lang tid, sier Berge.

Nå er han innom hjembyen for å jobbe med laguttaket til EM i Kroatia. Første motstander er Frankrike 12. januar. Laget de tapte mot i VM-finalen i Paris i januar i fjor.

– Man kan tro at vi var glade for sølvet da vi kom i garderoben etterpå. Men det var mange skuffa spillere som satt der og var forbanna og irriterte. Det likte jeg egentlig å se. Det betyr at de ønsker å stå øverst. Og det er absolutt det vi ønsker å gjøre fremover, sier Berge.

– Er det mulig?

– Ja.

Kandidat 1: Marit Heldal

Kandidat 2: Motorpsycho

Kandidat 3: Anne Marit Mevassvik

Kandidat 4: Gustav Witzøe

Valgte dårlig hall

Vi er i den gamle delen av Charlottenlundhallen, hvor Berge brukte timevis hver uke med håndballen fra han var 15 år. Da hadde han først tilbrakt store deler av barneårene i Nidarøhallen, hvor han og brødrene tidlig ble med pappa Frank som var spiller og trener. Berge ser seg rundt, konstaterer at det er ordentlig parkett på gulvet, ikke det betongunderlaget han vokste opp med. Han sier han trives i sånne haller, med mye patina og svette i veggene.

– Når vi er på landslagssamling er guttene opptatt av at alt skal være så jævla bra hele tida. Så fant jeg en hall i Frankrike som var ganske dårlig. Da vi fikk valget om å trene i den hallen vi skulle spille kamper i, eller den dårlige hallen, valgte jeg det siste. For det skal være litt uhygge, det skal ikke være bare komfortabelt alt vi holder på med.

Finaleklar: Christian Berge jubler sammen med spillerne for at Norge er i finalen, etter semifinaleseier mot Kroatia, 25-28, i januar i år.

«Lost case»

Christian Berge var ingen strømlinjeformet idrettsmann da han kom til Viking, 22 år gammel, i 1995. «Bohem» og «rocka» er ord som har vært nevnt. Men i de store klubbene fikk han struktur på livet. Han er fortsatt takknemlig for oppfølgingen han fikk, både i Stavanger og i tyske Flensburg. Nå er han selv blitt en tydelig leder. Samtidig bærer han med seg en sympati for det å være ung og søkende.

– Som trener er jeg veldig glad i spillere som er litt «lost case», de spillerne som trenger mye veiledning. Nå har jeg ikke dem på landslaget, men i klubben (Elverum) hadde jeg dem. Da jeg kom til Viking var det en trener som tok veldig godt vare på meg og som lærte meg treningskultur. Før det var jeg veldig egoistisk og brukte hva som helst for å komme meg foran. I Flensburg fikk jeg en trener som begynte å bygge lag, og den prosessen var veldig spennende, sier han.

– Hodet mitt går til 12. januar, da spiller vi åpningskamp i EM mot Frankrike. Hva som skjer etter det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Vi ønsker å gjøre det bedre prestasjonsmessig enn i VM. Så får vi se om resultatet blir bedre, sier Christian Berge.

Krevende å trene barn

Nå bruker han erfaringene til å bygge både små og store lag. Hjemme på Elverum trener han sine egne barn i J07 og G05 så ofte han kan.

– Det er vanvittig moro å holde på. Men de gutta får kjørt seg litt! Når jeg kommer hjem fra landslagssamling og skal trene dem, da blir det ordentlig struktur, sier Berge.

Han mener tidlig spissing i idretten er en uting. Han liker heller ikke kniving mellom fotball- og håndballklubber om talentene.

– De velger uansett selv det de synes er morsomst. Min jobb blir å gjøre håndball så artig som mulig for barn, sånn at de til slutt velger det. Men det er vanskeligere å trene barn enn å trene voksne. Du må gjøre mye mer forberedelser for hvordan du skal legge opp treninga. Jeg ser problematikken i at en mor eller far er barnetrener. Du kommer hjem fra jobb, spiser middag, forter deg inn i hallen. Har du en litt dårlig dag, så blir det ikke noe god trening, vet du. Så jeg har lært mye om det og.

Hedret: Christian Berge ble kåret til Årets trener under Idrettens hederskveld i Sør-Trøndelag i oktober.

Trives i skogen

Det er lenge siden han bodde i Trondheim, men både han og kona er fra byen. Og det er mange gode grunner til å flytte hjem. De tre brødrene hans og foreldrene bor alle i byen.

– Men jeg vil ikke flytte til Trondheim, og så ut igjen. Når jeg først flytter til hit, skal jeg være her. Det er jo et nomadeliv å være trener. Plutselig kommer det et tilbud, og du må dra. Da orker jeg ikke å dra fra den basen jeg skal være på. Nå er jeg liksom litt på vei allikevel. Vi skulle egentlig stoppe i Elverum i to år, og så skulle vi til Trondheim. Men nå har vi vært der i mange år, sier Berge, og legger til:

–Vi trives på Elverum, har en bra omgangskrets og ungene liker seg godt. Jeg vil ikke rive opp det nå. Det er også godt å være tett på naturen og der er det skikkelig vinter. Her i Trondheim er det slaps i tre måneder om vinteren, sier han og smiler.

Ny tropp: Laguttak til håndballguttas EM i januar 19. desember. Trener Christian Berge (t.v.), Espen Lie Hansen og Joakim Hykkerud var til stede på Hotel Scandic Solli.

Ble utålmodig etter sykdommen

Berge ble diagnostisert med lymfekreft da høstsesongen var godt i gang i Flensburg i 2004. Han var en av de største profilene på et av de store lagene i Bundesliga, der han hadde spilt i bortimot fem sesonger allerede. I ettertid har han sagt at han angrep sykdommen som en hvilken som helst skade.

– Det var nok riktig for meg å gjøre det sånn. Dermed fikk ikke sykdommen så mye oppmerksomhet. Og å være i aktivitet var veldig viktig for meg. Hvis jeg hadde lagt meg på sofaen og ventet til det gikk over, ville det blitt veldig lange dager.

– Har livsperspektivet ditt forandret seg mye etter sykdommen?

– Nei, men det som har endret seg er at jeg er blitt veldig utålmodig. Ting må skje fort. Og jeg jobber hardt for at det skal skje fort. Det er vel både den beste og verste egenskapen jeg har, sier Berge.

Intenst: Christian Berge i aksjon på sidelinja under VM-finalen mot Frankrike i Paris 29. januar i år. 20170129. Norge tapte 33-26 og fikk sølv.

Ærlighet varer lengst

44 år gammel er han blitt en ettertraktet og høyt respektert trener for et ungt og sultent landslag. Nå handler det om å prestere i EM. Hva som skjer etter det, har han ikke tenkt på. Intervjuet nærmer seg slutten og Berge fisker frem «Ettan»-boksen med snus. Han er sugen på å legge innpå en pris. Må vi virkelig ta flere bilder nå?

– Er du bevisst på at du er et forbilde for mange i de valgene du tar?

– Nei, jeg tror ikke det. Spillerne skal være mer bevisst på det enn hva jeg trenger å være. Jeg er den jeg er, og så får dere ta meg som jeg er. Det er ikke så mye annet jeg kan gjøre. Jeg tror det er veldig viktig å være ærlig med seg selv for å få andre mennesker til å stole på deg.

Sølv: Christian Berge og spillerne etter VM-finaletapet mot Frankrike i januar. Landslagssjefen er sterk i troen på at Norge en dag vil løfte VM-trofeet.
Dab for Berge: – Kan vi få ta bilde med deg, spør ungguttene utenfor Charlottenlundhallen. Flere av dem spiller selv håndball og vet godt hvem landslagstreneren er. Foto: Rune Petter Ness