(Teksten er en del av en reportasje fra 2005)

Felles for ørene er eldre tettstedsbebyggelse ved utløpet av en elv der som oftest et stort dalføre møtter sjøen. Opprinnelig bebygd av fiskere og småkårsfolk uten jord. Da dampbåten kom, ble det handel og oppblomstring rundt trafikk-knutepunktet på øra.

Les Ville veiers reportasje om ørene her

De fleste ørene har hatt en hundreårsperiode med vekst og utflating fra ca. 1850 til ca. 1950. Deretter, da vei og bil overtok for båttrafikken, var det vinn eller forsvinn. Noen ble bakevjer med verneverdig bebyggelse (Surnadalsøra), andre ble slukt av den nye tid (Sunndalsøra) og noen ble gradvis omformet, uten å miste posisjon (Kyrksæterøra, Verdalsøra).

Se bildegalleri med de fleste ørene her

I denne oversikten har vi med ører av svært ulik størrelse, men med øra-navnet som fellestrekk.

Verdalsøra: Tettsted tidlig på 1700-tallet. Havn og forbindelse til Sverige. Utskiping av tømmer. Jernbanen i 1905 trakk bebyggelsen opp fra elva. Fortsatt er deler av den gamle Ørabebyggelsen bevart.

Brattøra: Området rundt Olavskvartalet (nåværende Brattøra er et utfylt område). Opprinnelig var de sjønære delene av dagens Trondheim ei stor sandør. Her lå Øretinget, der blant annet kongene i middelalderen ble hyllet.

Ilsvikøra: Bebygd fra siste halvdel av 1700-tallet. Innlemmet i byen i 1893, besto da av 28 hus. Nær ved å bli sanert tidlig på 70-tallet, nå bevaringsområde.

Børsøra: Bebyggelse rundt den gamle kaia i Børsa. De eldste husene er fra 1700-tallet. Bevaringsområde fra 1983.

Viggjaøra: En liten ør som også blir kalt Lykkja. Opprinnelig 10–20 små hus med kafé, butikker, meieri (nå bedehus) og båtanløp. Nå står bare ett av de opprinnelige husene igjen.

Orkdalsøra: Nedre del av dagens Orkanger, også kalt Ner-Øra. Regulert til bevaring på 70-tallet. Dampskipsanløp fra midt på 1800-tallet. En del av den gamle bebyggelsen er bevart. Nå er sentrum flyttet opp fra sjøen.

Småøran: I dag Gjølme eller Råbygda. Husmannsplasser på vestsiden av utløpet til Orkla, der Skjenald-elva renner ut. Sagbruk, tre butikker og to bakere, nå bare boliger.

Krokstadøra: Fikk aldri særlig tettstedspreg. Noe eldre bebyggelse ved sjøen der det før var båtekspedisjon, butikk og post. Nå kommunesenter i Snillfjord.

Kyrksæterøra: Fikk tidlig et meget variert næringsliv med blant annet skofabrikk, en rekke butikker og servicefunksjoner. Smelteverket i 1960 bidro til ny vekst. I dag har stedet gammel og ny bebyggelse om hverandre. Kommunesenter i Hemne.

Vinjeøra: Blomstret under trelastboomen 1875-85. Brann i 1895. Båtanløp, butikk og bakeri. En gatestubb med gamle hus er bevart. Ligger i Hemne.

Surnadalsøra: En lang gate med vel 60 hus, halvparten er fra før brannen i 1938. Regulert som bevaringsområde. Bygdesentrum flyttet gradvis til Skei etter ca. 1950.

Todalsøra: Kassefabrikk, tønnefabrikk og dampskipskai med utskiping av materialer, særlig til båtbygging. Butikkene flyttet i løpet av 60-tallet. Flere sjøhus gikk tapt i brann for få år siden, fortsatt står over tjue av de gamle husene.

Sunndalsøra: Bebyggelsen vokste fram ved utløpet av elva Driva. Ved den første Aura-utbyggingen etter 1910 ble mye forandret, men dødsstøtet for gamle Øra kom da Hydro bygde aluminiumsverket og dagens Sunndalsøra tok form.

Øksendalsøra: Vest for Sunndalsøra ligger Øksendalsøra. Store deler av bebyggelsen er den opprinnelige. Øra ble for få år siden kåret til det best bevarte strandstedet i Møre og Romsdal. Bebyggelsen er regulert til bevaringsformål og tettstedet regnes også som ett av de vakreste i landsmålestokk.

Eidsøra: Vi tar også med et par ører som ligger like utenfor Adresseavisens dekningsområde. Eidsøra ligger ved Tingvollfjorden i Nesset kommune, vel tre mil fra Sunndalsøra. Her var det før et trafikknutepunkt med dampskipskai, skysstasjon, skole og flere butikker. Om man frakter båten ca 5 km over Tiltereidet fra Eidsøra til Eidsvåg, slipper man den fryktede Hustadvika. Vikingene visste dette og det er funnet rester etter kavlvegen som båtene ble dratt langs.

Batnfjordsøra: Endepunkt for båtrute fra Trondheim. Herfra ble posten fraktet over land til Molde. Den første bilruta i Norge skal ha vært den mellom Batnfjordsøra og Hjellset som ble startet for ca hundre år siden.

Børsøra ligger bortgjemt nedenfor den gamle riksveien gjennom Børsa. Foto: dan ågren