En æra er snart over. Trondheim mister enda en av butikkene med særpreg og historie. Industri-Magasinet pakker snart vekk sine siste klovneneser.

Jeg husker det som en oppstigning til Paradis. Det må ha vært en gang i 1963 eller -64 jeg var der første gang. Leketøysavdelingen lå i annen etasje. Allerede i trappeoppgangen hang de fargerike fristelsene. Lekebiler, snurrebasser, fly, revolvere, cowboyutstyr og glansbilder. I selve butikklokalet var det enda fullere, oppetter veggene og ned fra taket. Industri-Magasinet var et drømmenes hus. Bare se, men ikke kjøpe. Kanskje hadde jeg råd til en ny forsyning kruttlapper eller en liten Matchbox-bil.

Fra lek til moro

«Skøyerns morosaker» står det over butikk-vinduene med lett falmede esker og plakater. Vi går inn den samme inngangsdøra som på 60-tallet. Nå er butikken en sliten ettroms på gateplan. Innredningen er fortsatt overfylt og lett kaotisk. Jeg kjenner meg igjen, men utvalget av lekebiler er ikke helt hva det var.

Snart skjønner vi at konseptet er lagt om i løpet av mitt drøyt førti år lange fravær som kunde. En mann i v-genser, skjorte og slips, kanskje midt i sekstiårene, tar imot oss med elskverdig bassrøst. Han presenterer seg som Bjarne Scheide og har drevet butikken sammen med sin «elskede hustru Solveig» siden 1981, da de tok over etter Bjarnes far og onkel.

- Nå har vi nesten ikke leker lenger. Her lever vi av tull og tøys, sier Scheide og ler. Det gjør han ofte. En raus kneggelatter. Så er han da også i morobransjen.

Løse pupper, rumper og muskelbrystkasser. Parykker, hekseneser, ører, vampyrtenner og glassøyne. Her kan du forandre utseende mye billigere enn hos silikon-doktoren eller på helsestudio. Riktig nok kan du ikke forlange at forandringen blir til det bedre, men hva gjør vel det, om du får noen til å le?

Snart hundre år

Det er lenge siden Industri-Magasinet var barnas paradis. Fortsatt finnes det en og annen unge som setter pris på gammeldags moro som en prompepute eller en knapphullsblomst som spruter vann, men Scheides kunder er gjerne studenter, fortsatt barnslige og med kjøpekraft, som han sier, eller andre voksne som trenger utstyr til karneval, amatørteater eller utdrikningslag.

Hvis de ikke skal sende ungene ut for å feire halloween. Scheide var først i byen med å satse på skrekkmasker og annet nødvendig utstyr til denne høstfestligheten.

Industri-Magasinet ble startet i Munkegaten 21 i 1910 av Bjarnes bestefar. Han var inspirert av et opphold i Amerika og tok med seg den nye verden til hjemlandet. Butikk-navnet signaliserte et farvel til alt som var gammeldags og hjemmestrikket. Her var det både glass og stentøy, parfymeri, galanteri og leker. Etter flyttingen til nåværende lokaler i 1959, var Industri-Magasinet fortsatt allsidig som en landhandel. Prissystemet var spesielt. Istedenfor vanlige prislapper,opererte man med bokstavkoder som bare ekspeditørene kjente. Det såkalte profitable-systemet. Angivelig skulle butikken da ha bedre kort på hånden ved pruting.

Klovneneser ble en hit

Scheide slår fast at den som ikke følger med i tiden, bare må backe ut. Han ser ut av vinduene der trikken kjører forbi. Den og Industri-Magasinet er de eneste som har holdt stand her i krysset Smedbakken og Kongens gate. Butikker, sexklubber og andre forlystelser har kommet og gått. Scheide mener han må kunne kalle butikken sin en hjørnestensbedrift. Selv om båten bare så vidt bærer. Det er ikke hver dag han gjør storhandel. Som da han etter et humorseminar med utdeling av røde plastneser til alle i salen, fikk bestilling på 1500 stk.!

Scheide har god tid til å prate. Denne dagen blir ikke byens spesialforretning i moro nedrent av kunder, men nå klinger

dørklokka og to unge menn kommer inn. De går på fotoskole og er ute etter effekter som passer til en femtitalls gangstersetting.

Scheide viser fram hatter, revolvere og teaterdolker - og sitt utvalg av sår og blodprodukter:

- Her har du rennende blod som til og med størkner. Det er best. Kjøp det, og så sørger du for mordet selv!

Fornøyd med handelen overlater han butikken til kona og inviterer oss med på lunsj. Han rekker en Gullsnitt-rullings mens vi krysser gata til kafeen der Scheide hver dag møter en gjeng kompiser til krangling og latter.

Radioens Skavlan

Scheide kunne godt ha tatt styringen i diskusjonene, for han er dreven debatt- og programleder. Hver uke siden 1989 har han laget et 80 minutter langt program for «Radio Vika». Her inviterer han og Solveig gjester hjem, serverer dem mat og drikke og lar praten og båndet gå, før det sendes uredigert på lufta. Mang en velgerkåt politiker har fått bryne folkeligheten sin her.

Lokalradioens svar på Fredrik Skavlan kan mer enn å selge løsskjegg og pappneser. Han har også vært omreisende selger, kelner på Britannia og sjef i avholdslosjens amatørteatergruppe. Når det gjelder losjen, må han nå regnes som moderat frafallen.

Tilbake i butikken dukker en ny kunde opp. Gøril Ervik forbereder morens 60-årsdag.

- Jeg tror ikke gjestene vil kle seg ut før de kommer, så jeg må kjøpe det vi trenger til en spansk aften, forklarer hun for

Bjarne som straks tilbyr hatter og barter til både señor og señorita.

Livet går videre

En annen ung dame skal på fest hos noen som bor i et tidligere fengsel. Hun kjøper fangedrakt og håndjern.

- Du har ikke fotlenker også?

- Dessverre, utsolgt. Livet må gå videre uten fotlenker. Både Scheide og kunden ler.

Jeg for min del kan ikke helt glemme barndommens Industri-Magasinet. Finnes det et gjenglemt lager med fortidens leker på loftet?

Scheide rister på hodet, alt er vekk. Men, legger han til, hvis du snakker med Birgitta Odén som bor i gata nedenfor, kanskje du finner noe. Hun overtok skrotet da vi ryddet her for tjue år siden.

Dermed får denne historien likevel en lykkelig slutt. For det var ikke småtterier Birgitta reddet unna. Dukker og dukkeutstyr, biler og fly, mye i ekte blikk, med originaleskene intakt. Selv om Bjarne og Solveig avvikler butikken sin og byen blir uten en spesialist i morosaker, lever litt av sjelen til gamle Industri-Magasinet videre. Det er jo moro det også.