Hurtigruten - trenger vi den?

Som reiseleder på hurtigruten pleide jeg å fortelle turistene at skipet også var et offentlig transportmiddel. Med bedre flytilbud, nye veier og broer er vi snart like godt tjent uten dette transporttilbudet .

Så hva gjør vi da? Skal vi legge ned ruten vinterstid og la Norges mest kjente turistattraksjon ligge uvirksom noen måneder? Av miljøhensyn, kanskje en god ide? Skal vi sende flere av hurtigruteskipene til Antarktis? Hurtigruten mottar store offentlige subsidier. Staten bør forlange mer kontroll over sine midler. Subsidiene bør ikke brukes som en sovepute. Hurtigruterederienes holdning, tror jeg, har lenge vært at politikerne uansett vil ordne opp når alt går galt.

Noen av dem som reiser langs norskekysten sier seg sikkert enig i at det er en av verdens vakreste sjøreiser. Men jeg tror ikke mange ville påstå at dette er verdens hyggeligste reise. Her ligger nye utfordringer. Denne storslagne sjøreisen kan gjøres inspirerende, spennende og opplevelsesrik - også vinterstid.

Mitt forslag er at driften av hurtigruten vinterstid i større grad må utgjøre et samspill mellom staten og driverne av hurtigruten. Skal vi redde hurtigruten må våre skattepenger finansiere drift i perioder hvor skipene er tapsbringende. Med staten som investor må vi sørge for at hurtigruten gir oss alle noe tilbake. Dette kan oppnås ved at hurtigruten åpner sine dører for nye aktiviteter.

Reiselivsnæringen omsetter årlig for godt over 100 milliarder kroner. Det er en stor næring - og mange nye aktører må utdannes Hvorfor ikke drive en eller to av hurtigrutene som reiselivsskoler. Skipene fortsetter å ta imot gjester og skolens elever sørger for at de har det bra. I tillegg gis der undervisning i service, språk, kulturforståelse etc. Denne form for undervisning har jeg sett praktisert på hoteller og restauranter i Spania (verdens beste reiselivsland). Servicen er på disse stedene upåklagelig. De fast ansatte må utgjøre deler av lærerstaben. Her vil vi kunne gi lærlingplasser i hopetall. Undervisningen må kunne legges på flere nivå - og gi kompetanse og erfaring til de fleste typer aktiviteter innenfor norsk reiseliv. Øvrige skip må kunne anvendes av norske bedrifter som trenger utvidede kunnskaper om eget land. Kurs av alle varianter bør kunne holdes. På andre skip kan pensjonister få tilbud om å ta med seg barnebarna gratis - og om bord må der tilbys aktiviteter som tilfredsstiller både gamle og yngre. Alt for mange norske barn kjenner sitt eget land særdeles dårlig. De fleste er bedre kjent på Kanariøyene. Tenk om staten sørget for at alle som går i 8. eller 9. klasse fikk et obligatorisk kurs om Norge på hurtigruten. Se for dere hvor mange hurtigruteambassadører vi da vil kunne sende ut i verden. Et slikt tiltak ville være verdt mer enn de 100 talls millioner som spys ut i markedsføring.

Hurtigruten - vårt fremste reiselivsprodukt - trenger kulturbevisste ledere. Hurtigruten bør vinterstid være et møtested for turister som søker spenning og flotte opplevelser. På sommeren må vi sørge for at våre velutdannede reiselivsaktører gjør sitt til at gjestene om bord får et opphold de sent vil glemme.

Dronningen og kongen har nettopp vært i Tyskland for å hente hjem flere turister til Norge. «Alle» kjenner Hurtigruten i Tyskland. Her er hundretalls millioner brukt på å markedsføre Hurtigruten . La oss bruke noen millioner på å invitere tyske turagenter til vår nye reiselivsskole. La norske og tyske reiselivsagenter bli kjent med hverandre. Skap kontakter og samarbeidsprosjekter. Sørg for at mange nordmenn lærer seg tysk og får studieopphold i Tyskland. Skal vi få flere tyskere til å besøke oss må vi i langt større grad være imøtekommende - også på deres premisser.

Jeg er ikke i tvil om at hurtigruten har en framtid. Kanskje trenger vi ikke alle skipene om vinteren. Det er bra at noen av skipene vinterstid beveger seg under andre himmelstrøk. Slik får vi nye og sårt tiltrengte impulser. Men framtiden avhenger av om vi får ungdommer om bord. Unge mennesker som vil lære sitt eget land å kjenne. Undervisningsministeren og turistministeren ( når kommer han/hun?) bør sette ned en komité som lager en undervisningsplan for den nye reiselivsskolen som vinterstid holder til på Hurtigruten.

Jeg bor på et øde sted, på en øy hvor det er flere kilometer mellom hvert hus. Hvordan går det an å bo slik, spør gjerne turisten fra rekka på hurtigruten. Jeg bor slik fordi jeg en gang hadde jobb på hurtigruten. Det er mange som holder til langs kysten takket være hurtigrutedriften.

Nå må vi alle ta et tak og redde denne «hellige kuen» vår. La oss alle ta skipene i bruk! Vi er heldige som har dem - og vi trenger dem. Jeg kan ikke tenke meg et bedre laboratorium for tanken enn øverste dekk på hurtigruten. Utenriksdepartementet inviterte journalister til Svalbard. Hvorfor ikke invitere verdens fremste filosofer om bord på hurtigruten. Vi trenger nye innspill. Vi trenger en hurtigrute.

nils@nklarsen.no

NILS KRISTER LARSEN

Reiselivsaktør Må ta et tak Hurtigrute-selskapene må gå nye veier for å utnytte skipenes kapasitet bedre om vinteren. Det er nødvendig for at Hurtigruten skal overleve, mener kronikkforfatteren. Foto: OVD/Scanpix