Bare en 20 kilometer lang strekning gjenstår før isfjellet kommer til å løsne fullstendig fra isbremmen, som er 350 meter tykk.

- Det kan skje om kort tid,  advarer det britiske Midas-prosjektet, som overvåker sprekkdannelsene i isbremmen.

Når isfjellet løsner fra isbremmen vil det bli et av de isfjellene som noen gang har løsnet fra Antarktis.

Første sprekkdannelser oppdaget i 2010

De første sprekkdannelsene i Larsen C, oppkalt etter den norske sjøkaptein Carl Anton Larsen, ble oppdaget i 2010.

Før den tid har isbremmen vært stabil i minst 12 000 år.

Siden 2010 har sprekken økt i lengde år for år, men det er først helt nylig at utviklingen virkelig har skutt fart.

På bare to uker, i løpet av andre halvdel av desember, økte sprekken, som er 100 meter bred og 500 meter dyp, med 18 kilometer.

- Når isbremmen løsner, vil det endre landskapet i Vest-Antarktis fullstendig, skriver forskerne i Midaprosjektet på sin hjemmeside.

Begynnelsen til slutten for isbremmen

De frykter at hendelsen kan bety begynnelsen til slutten for hele Larsen C, som er på totalt 48 600 kvadratkilometer. Resten av isbremmen kan bli slitt i stykker av bølger og gå i oppløsning.

Noe lignende skjedde med to andre isbremmer i Vest-Antarktis, Larsen A og Larsen B, som gikk i oppløsning i henholdsvis januar 1995 og februar 2002.

Larsen B gikk i full oppløsning mellom 31. januar  og 7. mars 2002. 2002. 3 250 kvadratkilometer med 220 meters tykk is drev av i relativt små flak.

Larsen C, som er den nordligste isbremmen i Vest-Antarktis,  er den største av de tre isbremmene.

I Antarktis er det ingen elver, men store mengder ferskvann renner ut i havet når undersiden av isbremmene smelter.

På isbremmen strømmer et tykt lag med is fra land og strekker seg ut i sjøen. Isen kan være opp i mot 800 meter tykk og skaper en vegg på opptil 50 meter mot sjøen.

Les alt om Oppdraget: Klima

Alarmerende tegn på global oppvarming

De siste 30 årene har seks isbremmer kollapset fullstendig i Antarktis.

Mange forskere mener kollapsen av isbremmene er et tegn på global oppvarming, men det finnes ingen direkte bevis som kan stadfeste teorien.

Vest-Antarktis er det stedet på kloden hvor temperaturen stiger aller raskest. De siste 50 årene har gjennomsnittstemperaturen økt med 2,5 grader. Det er fem ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

Totalt er det registrert 43 isbremmer i Antarktis. Isbremmene dekker et samlet areale på 1,5 millioner kvadratkilometer, om lag en tiendedel av hele Antarktis.

Få de siste værnyhetene: Gjør som 18 700  andre - følg VærAdressa på Facebook

Indirekte påvirkning av havnivået

Smelting av flytende isbremmer bidrar ikke til endring av havnivået. Smelting av den flytende isen vil imidlertid kunne påvirke det globale havnivået indirekte ved at ismassene på land bakenfor isbremmene skyter fart og flyter ut i havet og smelter.

Nyere forskningsresultater viser at den største ferskvannstilførselen til havet rundt Antarktis kommer fra isbremmene langs kysten av Dronning Maud Land.

Den raske oppvarmingen er et regionalt fenomen, og skjer ikke over hele Antarktis. I den samme perioden har området på Antarktishalvøya som opplever plussgrader om sommeren, gradvis blitt større.

Siden 1990-tallet har flere av de nåværende isbremmene vist tegn på å gå i stykker. Forskere mener de mange kollapsene er et viktig tegn på klimaendringer på den sørlige halvkule.

Følg VærTorsten på Twitter

Ny minimumsrekord for isutbredelse i november

I midten av november i fjor ble det satt ny minimumsrekord for isutredelse i Antaktis, noe som bidro til at samlede isarealet i Arktis og i Antarktis var nærmere fire millioner kvadratkilometer mindre enn den tidligere rekorden.

Isbremmen Larsen C ligger i Vest-Antarktis. Kartet viser utviklingen av sprekken i sibremmen siden 2010. Foto: Kart: Project Midas
De første sprekkdannelsene i Larsen C, oppkalt etter den norske sjøkaptein Carl Anton Larsen, ble oppdaget i 2010. Foto: Oppdaget i 2010.