Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Nyheter / Været

Arktis er klodens termometer

Arktis er klodens termometer

Klimaendringene i Arktis skjer hurtigere enn noe annet sted på kloden. I sommer har de skutt fart i et tempo verden aldri har sett maken til. Samtidig kommer nye dramatiske varsler om havstigning.
(Foto: ALFRED WEGENERINSTITUTTET, Hannes Grube)

Foto: ALFRED WEGENERINSTITUTTET, Hannes Grube

Full sommer i Trøndelag i dag, 14 steder over 20 grader

Sensommervarmen har slått til for fullt i Trøndelag i dag.

Vulkanutbrudd på Island

Island har hevet beredskapen til høyeste nivå etter et nytt vulkanutbrudd.

I dag kommer knallværet

I dag gjør sommeren et skikkelig comeback i Trøndelag. Fra i ettermiddag blir det strålende sol fra nesten skyfri himmel.

Høytrykk gir knallvær i Trøndelag fra torsdag

Sommervarmen er slett ikke over for denne gangen. Fra torsdag gir et høytrykk knallvær i Trøndelag.

Trøndelag er varmest i landet for fjerde dag på rad

Ingen landsdeler har vært varmere enn Trøndelag siden fredag.

Godværet tilbake i Trøndelag igjen fra i morgen ettermiddag

Dagens beste og tørreste værnyhet: Godværet er tilbake i Trøndelag fra i morgen ettermiddag.

Trøndelag våtest i landet

Et dyvått lavtrykk over Sør-Norge har fått regnet til å fosse ned i Trøndelag det siste døgnet.

Våteste augustdøgn siden 1940

Delder av Trøndelag har de siste 24 timene opplevd det våteste augustdøgnet på 74 år.

I kveld må du vurdere sydvest

Meteorologene melder om i utgangspunktet fint festivalvær i Trondheim. Men...

Cubanerne sliter med øl-mangel i varmen

Cuba opplever en av sine varmeste somre på over 60 år og er i tillegg rammet av noe som er enda verre: Mangel på øl.

(Foto: Foto: Jens Petter Søraa)

Foto: Foto: Jens Petter Søraa

Saken oppdateres Last inn siden på nytt

Sjokk. Vantro.

Luke Copland, isekspert ved Canada University i Ottawa, tror ikke det han ser på dataskjermen.

Isbremmen Markham, en isbre på 49 kvadratkilometer som flyter på vannet innerst i en fjordarm på Ellesmere Island langs kysten av det nordlige Canada, er fullstendig forsvunnet. Fjorden er isfri. Det eneste han ser på satellittbildet er løsrevne stykker av is som flyter lenger ute på havet.

Isbremmen har gått i oppløsning. Etter å ha ligget der i 4500 år har den kollapset, nærmest fra den ene dagen til den andre. 7. august lå den uberørt. Fire dager senere er den borte.

-Hvordan kan en hel fjord full av is bli isfri på noen få dager? Jeg nektet nærmest å tro at den var borte, sier Copland til nyhetsbyrået IPS.

-Et sjokk. Dette viser hva som vil skje i fremtiden. Et skremmende scenario, sier isbrespesialisten Derek Mueller ved Trent Universitetet i Ontario til Associated Press.

23 prosent er borte

Før sommeren beregnet de canadiske isforskerne at om lag ti kvadratkilometer av de gjenværende 800 kvadratkilometer med isbremmer i Canada ville forsvinne innen september. Virkeligheten ble en helt annen. Det forsvant ikke ti, men 214 kvadratkilometer, 23 prosent, av de gjenværende isbremmene. Tjue ganger mer enn det forskerne hadde beregnet.

Kollapsen er uopprettelig. Mens havis som smelter, gjendannes igjen om vinteren, er isbremmene forsvunnet for bestandig. Canada har 600 kvadratkilometer isbremmer igjen. Luke Copland tror alle er forsvunnet senest om ti år. Kanskje før.

Raske og omfattende klimaendringer

¿I sommer har Arktis opplevd klimaendringer i et tempo og omfang som aldri har vært registrert tidligere.

* Mest omfattende issmelting noensinne: Årets smelting av havis i Arktis er den mest omfattende noensinne. Et areal på nærmere elleve millioner kvadratkilometer er forsvunnet i løpet av våren og sommeren. Det tilsvarer nærmere 34 ganger Norges flateinnhold, eller mer enn hele Europas flateinnhold.

Da isutbredelsen i Arktis var på sitt største i mars dekket isen et område på 15,21 millioner kvadratkilometer. Nå er isutbredelsen redusert til 4,4 millioner. Det er bare 100¿000 kvadratkilometer mer enn på samme tid i år, og mer enn to millioner kvadratkilometer (nærmere 40 prosent) mindre enn gjennomsnittet for årene 1979/2000. Smeltingen vil normalt stanse i løpet av en av de nærmeste dagene.

* Den hurtigste smeltingen som er målt: Smeltingen i august skjedde i en voldsom hastighet. På 31 dager forsvant det nesten 2,5 millioner kvadratkilometer is.

Hver time døgnet igjennom i hele august smeltet et område med havis som tilsvarer flateinnholdet i kommunene Stjørdal, Malvik, Klæbu, Trondheim, Melhus, Skaun og Orkdal – totalt 3250 kvadratkilometer.

* Isen har aldri vært tynnere: Et rekordstort område – 70 prosent – var vår dekket av tynn førsteårsis på under en meter tykkelse. University of Alberta i Canada publiserte i august en undersøkelse som viste at istykkelsen i Arktis er blitt redusert med over 60 prosent i løpet av de fire siste årene, fra gjennomsnittlig 2,6 meter til 90 centimeter. Tynn is smelter hurtigere enn tykk is og brytes også lettere i stykker av vind.

* Både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen er åpen samtidig: For første gang er det isfritt og seilingsklart både i Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen. Som det første skipet i verden seiler det tyske forskningsfartøyet Polarstern fra Alfred Wegner-instituttet gjennom begge passasjer. Skipet forlot Reykjavik på Island 12. august, passerte gjennom Nordvestpassasjen mellom 20. og 23. august og skal seile gjennom Nordøstpassasjen senere i september, før skipet returnerer til Bremerhaven 19. oktober.

* Massiv kollaps av isbremmer: Isbremmene i Canada og på Grønland kollapser. Totalt er nærmere 250 kvadratkilometer med isbremmer brukket løs i løpet av sommeren. At isbremmene, som flyter på havet går i oppløsning, har ingen direkte påvirkning av havnivået fordi breen allerede i utgangspunktet flyter på vannet. Når isbremmen kollapser, vil ismassene bak strømme ut i havet. Ved kollaps av isbremmer er det målt en tredobling av hastigheten på isen.

Årsak: Utslipp av klimagasser

Klimaendringene skjer i Arktis så fort at forskerne ikke lenger klarer å holde følge med utviklingen. Tempoet sprenger alle modeller og scenarioer.

Det som skjer nå, skulle først ha skjedd om flere tiår.

Men hvorfor skjer det og hva skyldes det?

Blant klimaforskerne er det bred enighet om at de stadig mindre ismengdene om sommeren har en sammenheng med utslippet av klimagasser.

¿Sammenlignet med tidligere endringer i klimaet skulle kloden egentlig ha vært på vei inn i en periode med lavere temperaturer. I stedet opplever vi det stikk motsatte. En slik endring er ikke mulig å forklare uten påvirkning fra menneskeskapte klimagassutslipp, sier direktør Pål Prestrud i Cicero senter for klimaforskning.

–Havisen i Arktis er det viktigste termometeret vi har for å forstå hvordan klimagassene skaper global oppvarming, sier Ola M. Johannessen ved Nansen-senteret i Bergen. Som en av de første forskerne i verden påpekte han den raske tilbakegangen av havisen i Arktis og hvordan tempoet har økt for hvert tiår

I en vitenskapelig studie som blir publisert i kinesiske Academy of Sciences neste måned skriver Johannessen at 90 prosent av smeltingen av isen i Arktis skyldes økte klimagassutslipp.

Han mener at Arktis vil være totalt isfri om sommeren senest i 2050, mange tiår før det FNs klimapanel slo fast i februar i fjor.

–Utviklingen særlig de siste to årene kan indikere at sommerisen i Arktis er nådd et "vippepunkt" hvor ismengden blir stadig lavere for hvert år, og at det ikke finnes noen mulighet for isen til å øke utbredelse eller tykkelse, sier Ola M. Johannessen.

Mange usikkerhetsmomenter

At virkeligheten er totalt annerledes enn det alle scenarioer har beregnet, har sjokkert forskerne.

–Det som skjer viser at vi har for dårlig kunnskap om mekanismene som styrer klimaet. Den opplevelsen har fått mange forskerne til å bli langt forsiktigere til å uttale seg om klimaet i framtiden. Det finnes rett og slett for mange usikkerhetsmomenter til at det er mulig å gi sikre kalkyler. Og endringene skjer både hurtigere og annerledes enn det forskerne har lagt til grunn i sine scenarioer, sier Pål Prestrud.

Derfor spriker tidsperspektivene for når Arktis blir isfritt og smeltingen av innlandsisen på Grønland skyter fart.

En ting er imidlertid alle klimaforskere enige om: Smeltingen i Arktis vil fortsette. Det store spørsmålet er bare hvor raskt det skjer.

FNs klimapanel uttalte i sin siste hovedrapport i februar 2007 at "Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre".

Smeltesjokket i fjor, hvor ismengden ble 1,2 millioner kvadratkilometer (22 prosent) mindre enn den forrige rekorden i 2005, fikk klimaforskere til å endre alle tidligere modeller.

Både 2070, 2050, 2030 og mest pessimistisk – 2013 – har senere vært anslått som det første året hvor Arktis blir helt isfritt.

Kalde år kan bygge opp isen

I en studie trykket i tidsskriftet Geophysical Research Letters denne uken konkluderer isforskeren Lars H. Smedsrud ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen med at 95 prosent av sommerisen i Arktis er smeltet i 2050 dersom økningen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter.

Smedsrud mener det kan komme kaldere år hvor mengden sjøis i Arktis øker igjen.

–Selv om det er lite sannsynlig at isen igjen vil bli så tjukk som på 1950-tallet, kan den øke til omkring to meter i årene som kommer, hvis vindforholdene ligger til rette for dette, sier Smedsrud.

¿Isen i Arktis kan bygge seg opp igjen, men da trengs det både kald luft og kaldt vann. For at isen skal fryse trengs det havtemperaturer på mellom minus 1,7 og minus 1,8 grader, forklarer sjøis-forskeren Sebastian Gerland ved Norsk Polarinstitutt. Han sier det må komme flere kalde år på rad for at sommerisen skal øke vesentlig i mengde.

–I tillegg spiller atmosfæriske forhold som isdrift og vind inn, sier Gerland.

I fjor var det trolig spesielle atmosfæriske forhold som var avgjørende for issmeltingen. En meget langvarig periode med klarvær i juni og juli satte fart på smeltingen. I tillegg gjorde en stabil sørlig vind at isen ble drevet sørover og ut i farvann med varmere havvann, påpeker flere studier.

Under sommerens smelting kan økt varme på havvannet ha vært den viktigste faktoren. Forskere ved Universitetet i Washington har påvist at i områder utenfor kysten av Alaska har havvannet vært mellom tre og fire grader varmere enn normalt.

Grønland: Breene smelter hurtigere enn noen gang

Klimaendringene i Arktis påvirker også Grønland. Der smelter isbreene hurtigere enn noen gang. Jakobshavn-breen på vestkysten har gått tilbake nesten 15 kilometer på ett år, ifølge målinger som Byrd Polar Research Center offentliggjorde i slutten av august.

Tidligere publiserte studier viser at issmeltingen har økt med 30 prosent for de vestlige delene av Grønland fra 1979 til 2006.

Samtidig har den gjennomsnittlige temperaturen på Grønland økt med syv grader siden 1991. Den globale økningen de siste 100 årene er 0,8 grader.

Målinger av smeltevann ved nærliggende breer har vist en økning i smeltevannsmengden opp til 50 prosent i løpet av sommerens smeltesesong. Årsaken er at smeltevann drenerer bunnen av breen.

Jo mer «smøring» i form av smeltevann under isen, dess fortere beveger ismassene seg mot kysten. Isbreer med istunger vil også føre til økte forekomster av isfjell, sier forskerne.

Endringene i smeltemønsteret kombinert med økt avrenning, gjør at smeltingen går mye raskere allerede tidlig i smeltesesongen, viser forskernes studier.

Funn viser at smeltingen har begynt tidligere enn normalt de siste årene.

Isen smelter, havet stiger

At innlandsisen på Grønland smelter betyr at havnivået vil øke. Hvor mye er avhengig av hvor store mengder av isen som smelter.

Dersom all isen smeltet ville havnivået stige med syv meter.

Det er ingen uenighet om at havnivået stiger. Uenigheten gjelder hvor raskt det skjer. Det publiseres hele tiden nye anslag.

Ifølge rapporten fra FNs klimapanel i fjor har det globale havnivået økt med 17 cm siste hundre år.

I dag er økningen på 0,3 millimeter i året. Det tilsvarer 30 centimeter på 100 år.

Klimapanelet har beregnet den global havnivåøkning til mellom 18 og 51 cm mot slutten av dette hundreåret. Klimarapporten understreket at havnivåøkningen kan bli 10-20 cm høyere enn dette blant annet grunnet økende issmelting langs kysten av Grønland og i Antarktis.

I det mest negative scenarioet har FNs klimapanel beregnet at hele iskappen på Grønland kan være smeltet om 1000 år.

Siden februar 2007, da klimapanelet la frem sin rapport, har flere nye studier blitt lagt frem. Felles for de fleste er at de har beregnet en langt høyere havstigning enn det klimapanel kom frem til.

Oppsiktsvekkende studie

Den kanskje mest oppsiktsvekkende kom bare for en uke siden. Da publiserte Ted Peffner og hans forskerteam fra det meget anerkjente Institute of Arctic and Alpine Research ved Universitete i Boulder i Colorado i USA en studie som viser at det globale havnivået mest sannsynlig øke med mellom 0,8 og 2,0 meter i dette århundre.

Peffners tall, som er offentliggjort i tidsskriftet Science, er altså mer enn det tredobbelte av hva FNs klimapanel anslo.

Boulder-studien har kartlagt alle breer på Grønland som strekker seg mot havet og beregnet hvor stort bidrag disse vil ha til økningen av det globale havnivået dersom de begynner å skli ut mot havet, kalver og smelter.

I likhet med en rekke andre rapporter om smeltingen av innlandsisen på Grønland ser også Peffners studie nærmere på hva som har skjedd under tidligere perioder med stor issmelting.

I mellomistiden for 125 000 år siden, da den globale temperaturen var en grad varmere enn i dag, var havnivået fire til seks meter høyere enn i dag.

Beregninger viser at sommertemperaturen i gjennomsnitt var 3,5 grader høyere enn den er i dag.

Smelteprosessen kan gjenta seg

Forskerne sier den samme prosessen som førte til havstigningen i mellomistiden, kan begynne allerede i dette århundre dersom temperaturen fortsetter å stige i samme tempo som de siste par tiårene.

Når smelteprosessen først har kommet i gang, kan den skje svært raskt.

Det finnes enda ferskere eksempler på en massiv global havstigning.

Amerikanske forskere har i en rapport offentliggjort sist uke sett nærmere på hva som skjedde da Laurentide isbremmen, som dekket store deler av Canada og de nordligste delene av USA, forsvant for 7000 år siden. Smeltingen skjedde svært hurtig, noe som økte havnivået med mellom 0,7 og 1,3 meter i løpet av 100 år.

¿Det er lett å undervurdere hvor mye Grønlandsisen kan smelte i dette århundre, sier Anders Carlson, en forsker ved Wisconsin-Madison-universitetet som har ledet forskningen, til tidsskriftet Nature.

Ut fra det som skjedde for 7000 år siden mener hans forskerteam at havstigningen vil bli på minst 1,3 meter.

–Slike studier blir lett spekulasjoner. Så lenge innlandsisen smelter i samme hastighet som nå, kan det ta 23 000 år før all isen er smeltet, sier Ola M. Johannessen ved Nansen-senteret i Bergen.

Hans beregninger viser at mens isdekket blir gradvis mindre under 1500 meter, øker det over 1500 meter på grunn av snøfall om vinteren.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

Disqus