Teater HELG Trøndelag Teater, Teaterkjelleren Manus: Torvald Sund Regi: Liv Hege Nylund Scenografi: Martin Linde Musikk: Henning Sommerro Med: Hallbjørn Rønning og Wenche Strømdahl
Torvald Sund har også tidligere skrevet dramatikk om mennesker i brytningsfasen mellom det gamle og nye Norge på 1960-tallet. Sist på Trøndelag Teater med stykket «Takoradi» (2006), om sjømannen som ikke greide å gå i land, også den gang med Hallbjørn Rønning. Nå om sildefiskeren Bjørn og kona Margit, på tampen av sildeæraen. Han har tro på at han skal finne tilbake til rikdommen. Hun vil ta utdanning for å sikre familiens fremtid. Fisket har vært dårlig og han får uventet helgefri etter tre måneder på sjøen.
Scenebildet er spartansk – tre sirkelplatåer i forskjellige størrelser, et flortynt gardin, en stol. Teaterkjelleren er et intimt rom med potensial for nærhet, men de to der fremme føles aldri helt nærværende. Det er som om de leser høyt fra en novelle om livet ved Trøndelagskysten for 30-40 år siden. De veksler mellom hennes tanker om livet, familien og brevkursleksene hun skulle ha gjort. Og hans, om egen dyktighet til sjøs, tilkortkommenhet i heimen og kjærlighet til konas «biffkak med løk». Innimellom spiller de ut scener i nåtid. Hun dessuten som den 15-årige sønnen Benjamin.
Historien som fortelles, er en viktig del av vår samtidige norske historie. Den tar opp i seg endringer i økonomien, i forholdet mellom kjønnene og mellom foreldre og barn. Ikke lett å være mann når maskulin og maritim kunnskap ikke lenger har samme verdi. Ikke lett å være kvinnen som skal bryte ut av heimen, ta artium og realisere drømmen om å lære, etter et liv som husmor.
Som tekst er dette en flott historie. På scenen forblir oppsetningen imidlertid for det meste i teksten, med mye indre monolog og hopp frem og tilbake i tid, om hva karakterene tenker og tenkte. Kun glimtvis får vi se de to i spill mot hverandre, i scener med litt humor eller dynamikk. Når dramatikken plutselig kastes inn på scenen mot slutten av det ene helgedøgnet de er sammen, tror vi ikke helt verken på teksten eller iscenesettelsen.
Kanskje skyldes noe av distansen at skuespillerne føles vel gamle i rollene. I teksten er de rundt 40, hun med nyfunnet pågangsmot, han på toppen av karrièren som bas, om bare silda hadde vært der. I virkeligheten er de nesten en generasjon eldre. De virker stive og uten nerve til å røre oss med historier om barnedød, seksuell frustrasjon og forsøk på nærhet. Kanskje burde det også vært en tredje skuespiller sammen med dem, som sønnen Benjamin.
Like fullt – denne ukens urpremière er noe så sjeldent som nyskrevet, norsk dramatikk på Trøndelag Teater. Det er også første gang teateret samarbeider med naboteatrene Nord-Trøndelag Teater og Teateret Vårt i Molde. Oppsettingen skal ha skryt for å ta opp et stykke gjenkjennbar historie som preger både samfunn, familie- og arbeidsliv i dag. Forsøket er viktig, om enn det ikke treffer blink på første forsøk.
Anmeldelsen er basert på generalprøven.
Anmeldt av FRIDA HOLSTEN GULLESTAD
