Helleristningene tæres bort av klimaet

Klimaet tærer bort norske helleristninger. Sintef har utviklet en tredimensjonal fototeknikk som kan overvåke slitasjen og sikre bergkunsten evig liv.

Saken oppdateres.







For mange helleristninger begynner det å haste. Sur nedbør, frostsprengning og algevekst er i ferd med å ødelegge den flere tusen år gamle kunsten. I siste nummer av forskningsmagasinet Gemini beskrives hvordan Sintef-forsker Øystein Skotheim har utviklet en metode som tar tredimensjonale bilder av hellristningene. Arkeologenes tradisjonelle metode er å legge ut en plastduk over ristningene og bruke tusj for å markere fordypningene. Metoden er tidkrevende, gir ikke noe tredimensjonalt bilde av feltet og er heller ingen objektiv fremstilling. Arkeologens egne tolkninger spiller inn.

3-D på Evenhus

På Evenhus i Frosta, ikke langt fra stedet for Frostating, ligger helleristningsfeltet som Skotheim har brukt for å utvikle teknikken. Berget er begrodd av alger, lav og mose og helle8ristning8ene er vanskelige å se. Området Skotheim har dokumentert har 54 figurer, blant annet båter, hjort, hvaler og menneskefigurer. Når forskeren er ferdig med sin billedbehandling på datamaskinen, trer figurene frem. Bildene kan zoomes inn så tett av man kan se huggmerkene, oppløsningen er ned til en millimeter.

Strukturerer med lys

For å lage de tredimensjonale bildene, starter Skotheim med å belyse et område med en videoprosjektør som lager ti ulike stripemønstre. Hvert mønster blir fotografert. Et dataprogram analyserer så de ulike fotografiene og kommer ut med et nøyaktig tredimensjonalt bilde. Både formasjonen på berget og fordypningene for helleristningene blir gjengitt.

Skotheim har utviklet programvaren som lager de tredimensjonale bildene og instrumentet som skaffer dataene. Forskeren har også funnet frem til en metode for å koble bildene riktig. Slik kan hele Evenhus-feltet på 20 ganger to meter fremstilles på et bilde. Med slike bilder kan arkeologene besøke helleristningfeltet så ofte de vil, uten å forlate pc-en.

Sikre for ettertiden

– Teknikken dokumenterer helleristningsfelt bedre. Det er viktig, ikke minst for å sikre seg at bergkunsten blir bevart for ettertiden, sier Øystein Skotheim.

Konservator Roar Sæterhaug ved Vitenskapsmuseet er medlem i Riksantikvarens faggruppe for bergkunst. Han er opptatt av hva metoden kan gjøre for å dokumentere forvitringen.

– Det er kraftig slitasje på nesten alle feltene. Verst er det med ved kysten, noen områder kan utsettes for frostsprengning et tyvetalls ganger i løpet av en måned. Sur nedbør og klimaendring tærer også hardt. Tilgang av publikum til helleristningene er en slitasje i seg selv. Det vil være verdifullt hvis denne metoden kan brukes til en nøyaktig overvåkning av feltene, sier Sæterhaug.

Det er allerede satt i gang tiltak noen steder for å bevare bergkunsten. Helleristningsfeltene på Leirfall, Holtås i Levanger og Bardal i Steinkjer blir vinterisolert med matter for å unngå frostsprengning. Situasjonen er så alvorlig at mer drastiske tiltak vurderes.

– Vi diskuterer om noen felt skal graves ned for å bevares for ettertiden, sier Sæterhaug.

Roar Sæterhaug og Øystein Skotheim skal presentere resultatene av forsøkene for Riksantikvaren. Skotheims mål er at hans 3D-verktøy blir standardutrustning for norske arkeologer.

(Foto: SINTEF)

Foto: SINTEF

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?