Havisen i Arktis nådde sist onsdag sitt minimumsareale i sommerhalvåret med 5, 24 millioner kvadratkilometer.
Endret: 24.09.2009 kl. 15:16
De siste åtte dagene har ismengden økt med 200 000 kvadratkilometer, viser tall fra International Arctic Research Center, et tydelig tegn på at isen er begynt å fryse til igjen.
Dette er den tredje laveste isutbredelsen som er målt i Arktis, bak rekordåret 2007 samt 2008.
Årets isutbredelsen er 580 000 kvadratkilometer store enn I fjor og 970 000 kvadratkilometer større enn rekordåret 2007.
Siden 1979 er isarealet om sommeren i Arktis blitt redusert med om lag 9 prosent pr. tiår.
20 prosent mindre is enn 1979 - 2008-gjennomsnittet
Årets isminimum er 20 prosent eller 1,3 millioner kvadratkilometer mindre enn gjennomsnittet for perioden 1979 – 2008.
Hovedårsaken til at at det ikke ble satt noen ny smelterekord i år er at temperaturene i sommer var relativt lavere enn de to forutgående årene. Både Chuckihavet og Beauforthavet var mye kaldere enn i 2007.
- Også kraftig vind fikk havisen til å pakke seg sammen over et stort område, skriver National Snow and Ice Data Center (NSIDC) i en analyse av årets smeltesesong.
Både Nordøstpassasjen og Nordvestpassasjen åpen
I år var tredje sommer på rad at Nordøstpassasjen var seilingsklar en kortere periode i august.
Også Nordvestpassasjen var seilbar via samme rute som Roald Amundsen brukte i 1903, mens den dypere Parry-kanalen, som var åpen for første gang i fjor, i år var blokkert av is.
Selv om isarealet er noe større enn de to siste årene, så er det beregnede isvolumet det minste siden satellittmålingene begynte for 30 år siden.
Mindre isvolum, tynnere is
Årsaken er at havisen er blitt mye tynnere de siste tiårene, en utvikling som har skutt særlig fart de siste årene.
Det er ikke bare smelting som fører til mindre areal og tynnere is. Det skyldes også endring i transporten av is i polhavet, blant annet i Beauforthavet i det vestlige Arktis.
- Tidligere drev tykk polaris med urviseren langs Canadas nordkyst mot Alaska og tilbake mot Nordpolen i flere år før isen til slutt ble leder ut av Polhavet gjennom Framstredet mellom Nordøstgrønlland og Svalbard, skriver Danmarks Meteorologiske institutt i en analyse av årets issmelting.
Forskerne kaller denne sirkulasjonen for Beaufortvirvelen.
Når det oppstår et overskudd av polaris fordi vinterisen overlevde smeltingen om sommeren ble isen transportert ut gjennom Framstredet.
Lite polaris igjen i Polarhavet
Siden 2002 har smeltingen i Beauforthavet vært så kraftig at også Beauforthavet er blitt et eksportområde for tykk polaris. Denne ubalansen har ført til at det er meget lite polaris igjen i Polhavet.
Resultatet er at Polhavet om vinteren hovedsakelig er dekket av tynn vinteris.
Når sommeren er særlig varm i Arktis, slik som rekordåret 2007, er det bare små mengder vinteris som overlever sommeren.
De høye temperaturene påvirker havisen. Samtidig har et endret sirkulasjonsmønster og varmt havvann som trenger inn i Beauforthavet satt fart på smeltingen.
Når havisen når sitt minimumsnivå begynner en avkjølingsprosess som gjør at ismengden igjen øker.
Gjennomsnittlig maksimum i slutten av vinterhalvåret ligger på om lag 15 millioner kvadratkilometer.
