Ti milliarder ubrukte klimakvoter i østeuropeiske stater utgjør en udetonert bombe i de internasjonale klimaforhandlingene og kan undergrave de globale tiltakene mot menneskeskapte klimaendringer.
Endret: 11.11.2009 kl. 13:47
En beregning analyseselskapet Point Carbon har gjort på oppdrag av Climate Action Network, viser at dersom samtlige ubrukte kvoter blir tatt i bruk, vil de rike landenes kutt i klimagassutslippene bli redusert til bare seks prosent årlig.
Det er bare en prosent mer enn den nåværende Kyotoavtalen og langt under anbefalingene på 25 til 40 prosent fra FNs klimapanel.
I utgangspunktet har de rike landene påtatt seg utslippskutt for 12 prosent, men de den samlede mengden av de ubrukte kvotene fra Øst-Europa innebærer så store utslipp at de reelle utslippskuttene bare vil utgjøre seks prosent dersom samtlige ti milliarder kvoter blir tatt i bruk.
Følg VærTorsten på Twitter - få de siste klimanyhetene
Tsjekkia og Ukraina har solgt flest kvoter
147 millioner kvoter er allerede blitt solgt til rike land som mangler kvoter, mens det forhandles om salg av ytterligere 50 til 60 millioner kvoter. Tsjekkia og Ukraina er blant de største selgerne, mens Japan er den største kjøperen.
Observatører frykter at dersom ikke problemet med de ubrukte klimakvotene blir løst kan det skape en alvorlig splittelse i EU.
- Rike land nødt til å finne en løsning
- De rike landene er nødt til å finne en løsning på problemet med de ubrukte klimakvotene. Den mest drastiske løsningen er å frata alle land med ubrukte kvoter retten til å videreføre disse til neste avtaleperiode. Det er imidlertid en løsning som vil skape så store konflikter i forhandlingene, at det neppe er aktuelt, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund til Adresseavisen.
Haltbrekkken mener at et forslag om å gi Tsjekkia og Ukraina seks prosent større utslippskutt enn andre rike land, også er en lite sannsynlig løsning.
-Den eneste mulige løsningen er derfor at alle rike land i Kyotoavtalen kompenserer for de ubrukte kvotene ved å øke sine forpliktelser med seks prosent ut over det nivået hvert enkelt land har foreslått, sier Lars Haltbrekken.
