At isen trekker seg tilbake kan være godt nytt for de som vil lete etter olje og gass, og dårlig nytt for miljøvernere.

En ny studie av fire oseanografer i Bergen, gjengitt i tidsskriftet Ocean Science, viser at det totalt strømmer varme fra den norske kyststrømmen og atlantisk vann (en gren av Golfstrømmen) tilsvarende 77 TW (terrawatt) i timen.

Det betyr at havstrømmen bringer med seg like mye energi som hele Norges energiproduksjon (125 TWh) inn i Barentshavet på under to timer.

En grad varmere hav

- På tross av at tilførselen av varmt havvann har økt, viser våre beregninger at det bare er en mindre økning i havtemperaturen de siste ti årene. Gjennomsnittstemperaturen har økt med mindre enn en grad.

Årsaken er at varmetapet fra havvannet øker fordi stadig større deler av havet er isfritt om vinteren. Dermed holder temperaturen seg noenlunde konstant, forteller forsker Lars Henrik Smedsrud ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen til Adresseavisen.

Effektivt "kjøleskap"

Studien viser at Barentshavet er et meget effektiv "kjøleskap".

- Havet er i gjennomsnitt 230 meter dypt. Det grunne havet gjør at de ulike lagene med kaldt og varmt vann, som man vanligvis finner ellers de fleste steder i Arktis, mangler. Dermed blir det noenlunde samme temperaturer helt fra overflaten og ned til bunnen, forklarer Bergensforskeren.

Forskninngsprosjektet, som er en del av Det internasjonale polaråret, 2007 – 2008, har gått over fire år.

Forskerne har behandlet målinger av vanninnstrømming, lufttemperatur, vindhastigheter, nedbør og lignende.

55 000 temperaturmålinger

Totalt er det benyttet over 55 000 temperaturmålinger av havet. Forskerne har delt opp Barentshavet i en nordlig og sørlig del.

Studien viser at varmetapet i den sørlige delen er effektivt nok til at all varme blir avgitt der.

Den sørlige, varme, isfrie delen av Barentshavet har økt i areal, mens den nordlige delen av havet krymper tilsvarende.

Varmetapet skjer gjennom fordampning og følbart varmetap fordi det er en tilnærmet balanse mellom innstrålt solenergi og varmestrålingen fra havet.

Smeltesesongen endres

Det er lite innstrømming av varmt havvann til det nordlige Barentshavet. Derfor fryser også sjøen der allerede tidlig på høsten. I den nordlige delen legger havisen seg senere om høsten og begynner å smelte tidligere om våren enn tidligere, forteller Lars Henrik Smedsrud.