Nye målinger i en FN-rapport som blir offentliggjort i Valencia i neste måned viser at mengden klimagasser i atmosfæren er mye høyere enn tidligere antatt.
Endret: 09.10.2007 kl. 18:57
Det gjør at faren for dramatiske og raske klimaendringer er større enn forskerne hittil har trodd.
Tallene i The Synthesis Report, som publiseres av FNs klimapanel i november, viser at mengden klimagasser allerede for to år siden lå på et nivå som forskerne forventet tidligst i 2017.
I tall som er offentliggjort tidligere er det tatt utgangspunkt i at klimagassmengden i atmosfæren ligger på 385 ppm (deler pr.million).
På programmet Lateline i det australske TV-selskapet ABC mandag kveld opplyste den verdenskjente australske klimaforskeren Tim Flannery at de nye målingene som blir offentliggjort av FNs klimapanel neste måned viser at at mengden klimagasser midt i 2005 lå på 455 ppm.
Flannery opplyste at han har fått tilgang til informasjonen gjennom et utkast til den nye FN-rapporten.
Alle måletall ble offentliggjort av klimapanelet allerede i februar i år, men i februar-rapporten var mengden klimagasser delt opp i ”grupper” og publisert hver for seg, mens den nye rapporten slår sammen tallene til samme måleenhet, såkalte karbondioksid-ekvivalenter.
Forsker Gunnar Myhre ved Cicero senter for klimautvikling, som har vært en av hovedforfatterne i den naturvitenskaplige delen av hovedrapporten fra FNs klimapanel i fenbruar, bekrefter overfor Adresseavisen tallene Flannery la fram mandag.
- Tallene har vært kjent i forskerkretser en tid, men de har ikke vært offentliggjort samlet tidligere, sier Gunnar Myhre.
- Dramatiske tall
- Dette er meget dramatiske tall. Det betyr at vi allerede befinner oss på det nivået som både EU og Norge har satt som det høyeste utslippsmålet for å unngå omfattende klimaendringer.
I og med at denne grensen er nådd betyr det at vi ikke lenger vil kunne hindre en temperaturøkning på 2,0 grader, en økning som forskerne mener er grensen for å utløse farlige og raske klimaendringer, sier direktør Pål Prestrud i Cicero senter for klimaforskning til Adresseavisen.
- Hvilken betydning vil de nye tallene ha for det videre arbeidet innen klimaforskningen?
- Det betyr at alle beregninger som er gjort om fremtidige klimagassnivåer må gjøres på nytt.
Først når disse er gjort vil det være mulig å si noe om varmeøkningen.
At vi allerede nå befinner oss på nivået politikerne har satt som øvre grense påvirker også vår mulighet til å nå de utslippsmålene som blant annet Norge og EU har fastsatt. Dette vil nå bli vesentlig mye vanskeligere.
Dagens utslippsmål er å begrense mengden klimagasser i atmosfæren til 450 – 480 ppm, noe som vil dette gi en global temperaturøkning på 2,0 grader.
Etter mitt syn vil vi trolig bare ha 50 prosent sjanse til å begrense temperaturstigningen til 3,0 grader, noe som tilsvarer 550 ppm mengde klimagasser i atmosfæren, sie Pål Prestrud.
-Hva innebærer farlige og raske klimaendringer?
-Det betyr at klimaet vil gjennomgå så store endringer at det vil påvirke både matvareproduksjonen og tilgangen på rent vann over store deler av kloden. Det vil også føre til nedsmelting av isbreer, havstigning og en økning i ekstremværhendelser. Dette er endringer som kommer raskt, kanskje bare i løpet av noen få tiår.
Kloden har også tidligere opplevd raske klimaendringer, men det som skiller det vi står overfor nå mot det som skjedde i istiden er at det i dag bor seks-syv milliarder mennesker i verden mot kanskje 100 000 under siste istid. Det betyr at kloden er blitt langt mer sårbar overfor endringer i klimaet samtidig som konsekvensene av endringene vil berøre tilværelsen for et meget stort antall mennesker, sier Pål Prestrud.
- Ikke overraskende
- Jeg er ikke spesielt forundret over de nye tallene. Etter mitt syn må man regne med stadige overraskelser fordi temperaturøkningen og klimaendringene ser ut til å skje mye raskere enn det forskerne har trodd. Årsaken er at dagens klimamodeller ikke tar med selvforsterkende effekter som alle trekker i negaiv retning og gjør klimautviklingen enda verre enn man kunne frykte, sier professor Jørgen Randers, leder av det regjeringsoppnevnte lavutslippsutvalget som la fram sin innstilling i fjor høst.
- Hvilken betydning har de nye tallene i arbeidet med å nå utslippsmålene?
- At det haster enda mer med vedtak om utslippsbegrensninger. Høyst sannsynlig er det allerede for sent å unngå globale klimaskader. Det vil gjøre verden til et tristere ted å bo.
- Hvor stor fare er det for at vi nærmer oss et vippepunkt hvor omfattende klimaendringe er uungåelig?
- Det kan ha skjedd allerede.Husk at de kliamendringene vi registrerer i dag er et resultat av utslipp for 20-30 år siden, en tid da utslippene var moderate. Siden da har utslippene av CO2 økt betydelig. Vi vil ikke se virkningene av dagens utslipp før om flere tiår.
- Vil de nye utslippstallene påvirke resultatet av klimamøtet på Bali i desember?
- Det beste resultatet av de nye målingene er at de kanskje vil skremme velgerne så mye at de gir politikerne støtte til å sette i verk tiltak som monner, sier Jørgen Randers.
Diskuter denne saken
Innsendt av Vannskrekk, 11.10.2007 12:48:09
Er det ingen som er bekymret for at havene skal stige på grunn av global oppvarming. Er det lagt inn flyteelementer i Pirsenteret?
Innsendt av Konkret, 11.10.2007 12:42:51
Det er bare tull å øke klima avgiftene. Det er direkte kvalmt at vi skal betale avlat i stede for at vi setter igang med en kraftig utslippsreduksjon av CO2 og andre klima gasser. Befolkningseksplosjonen må stoppes. Den er i dag den største utfordringen for å redde Jordas miljø. Her er Kina et foregangsland, mens den katolske del av verden vil øke verdens befolkning. Det mest målrettete vi kan gjøre som nasjon er å utvikle mer milljøvennlig teknologi. De rødgrønne har ikke prioritert slik forskning, de sattser på symbolske handlinger for å tilfredstille opposisjonen.
Innsendt av nils a, 10.10.2007 23:16:12
...når Sydpolen og Grønlandsisen har smeltet og jeg endelig får strandtomta mi her på Flatåsen. Lei av å forklare at det faktisk kan skje. Synes det beste argumentet mot å forurense er at vi faktisk driver med noe som er unaturlig og irreversibelt (der vi er nå, og kommer til å være ganske lenge), man må spørre seg om det vi driver med er riktig for jorda nå og i framtida.
Innsendt av Lei av Avgift, 10.10.2007 12:41:19
Temperatursvingningene på Mars er større enn på jorda. Sikkert ingen som betaler avgift der, men likevel.
Innsendt av ValoSnah, 10.10.2007 14:43:02
Årsakene til svingningene på Mars (og andre planeter ) har andre fysiske forklaringer. Irrelevant i sammenhengen
Innsendt av Stein, 11.10.2007 14:24:49
Kan det tenkes at svingningene på vår planet også i hovedsak skyldes andre fysiske forklaringer da?
Innsendt av Davidz, 10.10.2007 10:30:11
Nå har vi vell sett oss lei av all maset om klimagasser og avgifter. Nå er det på tide at vi lever normalt igjen.
Innsendt av Led Z, 10.10.2007 12:40:16
Problemet blir hvem en skal forholde seg til. De fleste seriøse forskerne i verden. Eller sofatrøndere.
Innsendt av Stein, 11.10.2007 14:25:25
Al Gore?
Innsendt av forsker på luft, 09.10.2007 21:51:59
Hmmm, målinger i bymarka ved skistua er så lave, at beregninger av mengden klimagasser kan bare måles som en enhet. godt hjulpet av en tt buss som hakker på tomgang, ligger på 280 ppm. I et vanlig trøndersk kontorlandskap ligger co nivået i 12-13 tiden i mellom 1500 og 2500 ppm. Feilprosenten ved slike målinger er relativt store grunnet menneskelige faktorer. Tenk på datamodellene som enkelte klimaforskere opererer med, millioner av tall der den ansvarlige forsker er noen få tastetrykk fra himmel eller helvete. Men en ting er sikkert, det er for mange mennesker på kloden vår.
Innsendt av Ole Halvard Ljosland, 09.10.2007 20:58:30
Hvor mye skal vi la menneskene få ødelegge før flertallet innser at drastiske tiltak må til, tiltak som vil virke direkte inn på vårt levesett? Er demokratiet så verdifullt at vi vil ofre jorda for å bevare det? Og hva skal vi med demokrati hvis det ikke er levelig her lenger? Er det noen som øyner en løsning på dette dilemmaet?
Innsendt av Stein, 11.10.2007 14:31:48
Jordkloden klarer seg fint den, blir bare litt varmere. Jeg er villig til å endre litt på artsammensetningen på jordkloden, og kanskje strandeiendommer for å bevare friheten slik vi kjenner den i dag. Det er alltid noen som kan tilpasse seg klimaet, enten det er mennesker eller dyr. Å tro at vi mennesker er så unike at vi skal klare styre klimaet er litt innsnevret tankegang, siden vi mennesker er ufattelig liten sett universet i perspektiv.
Innsendt av nils a, 12.10.2007 00:39:20
Vi er små i universet, på jorda som bare er en stakkars liten planet i universet begynner vi å bli store. Dessuten kan vi styre klimaet og heldigvis kontrollere oss noen ganger, se for eksempel på problemene med sur nedbør eller KFK gasser som var et veldig stort problem, men ikke er like store lenger.
Innsendt av Stein, 12.10.2007 13:27:31
Problemet med utslipp av KFK gasser ble løst av teknologi. Vi kan også løse problemet med menneskeskapt CO2-utslipp, det er bare å konvertere all energiproduksjon til atomenergi. Men, dette vil ha liten virkning på CO2-innholdet i atmosfæren(en liten reduksjon). Det som er helt sikkert, er at denne lille reduksjonen vil ikke ha noen påvirkning på den naturlige temperaturøkningen(den som ikke skyldes CO2 i det hele tatt).
Innsendt av Finn Sikke, 09.10.2007 19:39:26
Dette er en god nyhet. Det betyr at den ubetydelige andelen menneskeskapt Co2 i atmosfæren er blitt enda mer ubetydelig. Vi kan ikke gjøre noe fra eller til.
Innsendt av ValoSnah, 10.10.2007 14:44:26
Årsakene til nøkningen i CO2 er blant annet mennesklige bidrag, som ikke er så ubetydelige som du vil ha det til
Innsendt av Stein, 11.10.2007 14:27:58
Den er ubetydelig med tanke på å endre klimaet. Klimaet styres av mange andre faktorer enn menneskeskapt CO2. Det å styre klimaet er utenfor menneskets evner, det hører hjemme i eventyrfortellinger om trollmenn som bor i tårn.
Innsendt av Klimajesus, 10.10.2007 08:11:50
Finn Sikke er en kynisk i sine uttalelser. Vi kan gjøre masse fra eller til. Mer klimagasser betyr at vi kan lagre mer i jorden såvidt jeg forstår, og det er god business for alle. Staten kan ordne dette, men da må vi slutte å bruke pengene på sykehjemsplasser i spania. Hvorfor bruke pengene der når vi får bedre klima her etterhvert?
Innsendt av Klima Angst, 10.10.2007 08:03:29
Jeg skal la bila gå på tomgang i hele dag.
Innsendt av Noway José, 09.10.2007 20:27:22
det var jo en veldig logisk slutning av denne artikkelen. Er du og en av de solm skal begynne på avrusning mot bilavhengighet?
