61 klimakrav til Regjeringen

Dette er listen med de 61 klimakravene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller til Regjeringen i forhandlingene om Norges klimapolitikk.

Saken oppdateres.





Punktene danner grunnlaget for videre forhandlinger med regjeringspartiene om behandling av Stortingsmelding meld. nr 34 (2006-2007) ”Norsk klimapolitikk” i Stortinget.

Målet er å komme fram til en bred enighet om en langsiktig og ambisiøs klimapolitikk for Norge.

Hovedmål

1. Den norske klimapolitikken rettes inn mot et mål om at Norge skal være klimanøytralt innen 2020.

2. Lavutslippsutvalgets helhetsløsning og lavutslippsbane legges til grunn for Norges klimapolitikk og skal være førende for de nasjonale tiltak og virkemidler som tas i bruk.

3. Hvert år må det i forbindelse med statsbudsjettet legges frem et nasjonalt klimagassbudsjett med en evaluering av iverksatte tiltak i forhold til ny kunnskap, måloppnåelse og forslag til nye tiltak.

Internasjonalt

4. Norge må være en pådriver i arbeidet for en mer ambisiøs og mer omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden, med ut utgangspunkt i målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå. De rike landene må ta en vesentlig høyere andel av utslippsreduksjonene, fordi veien ut av fattigdom for utviklingslandene forutsetter økt bruk av energi. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og bidrar til å vise at det er mulig å frikoble økonomisk vekst med vekst i klimagassutslippene. Norge må sammen med andre rike land ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn.

5. Norge må være en pådriver for internasjonale avtaler som setter et punktum for produksjon av biler som i hovedsak baserer seg på bruk av fossilt drivstoff innen 2020, eller andre teknologiorienterte avtaler med tilsvarende ambisjonsnivå.

6. Norge må ta initiativ til et internasjonalt program i regi av FN for å stanse avskoging i de største regnskoglandene. Fra og med revidert statsbudsjett for 2008 til og med statsbudsjettet for 2012 settes det årlig av 3 mrd. kroner til tiltak for å bevare regnskogen. Norge må ta initiativ til å få med de andre nordiske land til å yte tilsvarende.

7. Norge skal arbeide for å inkludere flytrafikken i fremtidige internasjonale avtaler. Frem mot 2020 skal Norge arbeide for å redusere utslippene fra flytrafikk med minimum 30 prosent gjennom internasjonale avtaler.

8. Det skal innføres et forbud mot import av ikke-sertifisert regnskogtømmer fra 2008.

Forskning og utvikling

Innsatsen innen forskning og utvikling trappes kraftig opp. Nye løsninger og bedre teknologi er en viktig forutsetning for å løse klimautfordringene.

9. Satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og miljøvennlig gasskraftteknologi må økes med 600 mill. kr i statsbudsjettet for 2009. Bevilgningene til forskning på fornybar energi skal minimum ligge på samme nivå som petroleumsforskningen. Langvarig og stabil støtte til det forsknings- og utviklingsarbeid som inngår i Lavutslippsutvalgets tiltakspakke skal sikres. Det skal opprettes flere stipendiatstillinger innen ulike sektorer.

10. Gassteknologifondet økes med 2 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009.

11. Det må opprettes en ordning med investeringsstøtte til pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon, slik som havmøller, saltkraft, tidevannsenergi og bølgekraftverk med en ramme på minimum 300 mill. kr i statsbudsjettet for 2009.

12. Det må lages en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder. En slik strategi må se på behovet for særskilt forskningsinnstas, vurdere å opprette et eget senter for forskingsdrevet innovasjon på området, utrede nødvendige lovendringer for å kunne utstede konsesjoner, se utplassering av havmøller i sammenheng med elektrifisering av sokkelen og gjennomføre en arealvurdering for utplassering av fremtidige anlegg hvor hensynet til fiskeriene, det marine miljøet og andre næringer ivaretas.

Petroleumsvirksomhet

13. For å redusere både CO2 og NOx-utslippene fra petroleumssektoren skal det legges frem en handlingsplan for elektrifisering og effektivisering innen utgangen av 2008. Handlingsplanen skal omfatte eksisterende og nye felt og tiltakene skal bidra med utslippsreduksjoner på 3-4 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

14. I utgangspunktet skal nye utbygginger på sokkelen baseres på elektrifisering.

Elektrisitetsproduksjon

Satsing på ny fornybar energi og CO2-fjerning fra fossile brensler er nødvendig for å møte dagens og kommende energibehov samtidig som utslippene av klimagasser må reduseres.

15 . Grunnfondet for fornybar energi økes til 40 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2009.

16. Det bevilges 1,8 mrd. kroner i støtte til ny fornybar energi i statsbudsjettet for 2009, utover bevilgningen i statsbudsjettet for 2008.

17. Regjeringen må snarest gjenoppta forhandlingene med Sverige om å etablere en felles ordning med grønne sertifikater. Norge må være pådriver for et felles nordisk marked for grønne sertifikater. I påvente av et sertifikatmarked må støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder forbedres innen utgangen av 2008. Støttesatsene må heves betydelig og legges på et nivå slik at de utløser 30 TWh ny elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i 2014 og ordningen må bli rettighetsbasert. Fra 1. januar 2008 økes støttesatsene til minimum 8 øre/kWh for vannkraft under 3 MW, minimum 20 øre/kWh for vindkraft og minimum 40 øre/kWh for elektrisitetsproduksjon basert på bioenergi og umodne teknologier.

18. De foreslåtte endringene i reglene for kraftverksbeskatningen i statsbudsjettet for 2008 som gjør at småkraftverk får økt skattebyrde iverksettes ikke.

19. Energieffektiviteten i elnettet og kraftproduksjonen må økes med 20 prosent innen 2020 gjennom opprusting av elnettet, effektivisering for å redusere nettapet og utbedring og fornyelse av eksisterende vannkraftverk. Mindre kraftverk må gis lettere tilgang.

20. Det fremmes en sak om fullskala CO2-håndtering ved gasskraftverket på Kårstø med forslag til investeringsbeslutning i løpet av 2008.

21. Investeringsbeslutning om CO2-rensing på Mongstad må fattes i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

22. Det bygges et pilotanlegg for utprøving av teknologier for CO2-håndtering på Kårstø, med en kapasitet på minimum 100.000 tonn CO2 pr. år. En investeringsbeslutning tas i løpet av 2008. Pilotanlegget forutsettes å være ferdig innen utløpet av 2009. Pilotanlegget forutsettes å ikke forsinke fremdriften med fullskala CO2-håndtering fra gasskraftverket på Kårstø.

Transport

Transportsektoren skal bidra med utslippsreduksjoner på 4,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, gjennom en kraftig utbygging av et konkurransedyktig kollektivtilbud, innfasing av lavutslippskjøretøy og økt bruk av miljøvennlig drivstoff.

23. I forbindelse med rulleringen av Nasjonal Transportplan må det foreligge et karbonbudsjett knyttet opp til hvert enkelt prosjekt, som synliggjør effektene prosjektene og planen som helhet vil ha på de nasjonale klimagassutslippene

24. Det må senest i statsbudsjettet for 2009 etableres et statsforetak, TRANSNOVA, for å fremme og støtte introduksjon av utslippsfri kjøretøyteknologi og 2. generasjons biodrivstoff. Statsforetaket skal gis langsiktig grunnfinansiering gjennom øremerking av drivstoffavgiften.

25. Bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtrafikken økes fra 161,7 mill. kr som foreslått i statsbudsjettet for 2008 til 500 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.

26. Det skal satses kraftig på jernbaneutbygging. Stortingsflertallets vedtak i forbindelse med nasjonal transportplan til jernbaneformål skal oppfylles for inneværende stortingsperiode. Innen 2020 skal InterCity-triangelet være realisert.

27. I løpet av 2008 skal det legges frem for Stortinget en plan for hvordan finansiering og utbygging av høyhastighetsbaner mellom de norske storbyene og strekningen Oslo-Gøteborg, kan gjennomføres.

28. Det bevilges 250 mill. kroner til kapasitetsøkende tiltak og nye krysningsspor for jernbanen i statsbudsjettet for 2009. Det må utarbeides en helhetlig plan for videre kapasitetsøkende tiltak innenfor godstrafikk på jernbanen.

29. Hver tiende liter solgte drivstoff skal være biodrivstoff innen 2012. Omsetningen må økes til hver femte liter innen 2020. Dette skal gjennomføres ved bruk av pålegg ovenfor bensinstasjonkjedene, avgiftspolitikken, støtteordninger til miljøbiler og offentlige innkjøp.

30. Det må etableres en sertifiseringsordning for biodrivstoff som grunnlag for statlige støtterordninger, slik at en sikrer at drivstoffet er produsert på en miljøriktig måte.

31. Det bevilges 100 mill. kroner til en stimuleringsordning for utbygging av logistikknutepunkt for å få mer gods over fra vei til sjø og bane i 2009.

32. Avgiften knyttet til kjøp av miljøvennlige biler (flexifuel-biler) settes ned med 40.000 kr pr bil, senest fra og med 1. juli 2008.

33. Firmabilbeskatningen for elbiler og andre nullutslippskjøretøy reduseres til 1/3 av ordinært nivå. Elbiler og andre nullutslippskjøretøy fritas fra alle øvrige former for avgifter og skattlegging fra 1.1.2009.

34. Hydrogenbiler bør få slippe gratis gjennom bomringen og ha gratis offentlig parkering, på lik linje med elbiler.

35 . Det gjennomsnittlige utslippet fra nye personbiler skal i 2012 være på under 120 g/km. For å oppnå dette må omleggingen av bilavgiftene i miljøvennlig retning fortsette fra og med statsbudsjettet i 2009.

36. Det må utredes hvordan man kan integrere bildelingsordninger i jernbanestasjoner og øvrige kollektivknutepunkter.

37. I områder med stor befolkningstetthet i forhold til areal, må arbeidet med bygging av gang- og sykkelveger intensiveres. Stortingsflertallets vedtak i forbindelse med nasjonal transportplan for bygging av gang og sykkelveger skal oppfylles for inneværende stortingsperiode.

Industri

Industrisektoren skal bidra med reduksjoner på minimum 4 mill. tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen innen 2020, gjennom bruk av frivillige avtaler, kvoteplikt, avgifter og andre tiltak. Avgift skal ikke kombineres med verken kvotehandel eller avtaler.

I tillegg skal det legges til rette for kutt på ytterligere 2,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i industrisektoren fra CO2-fangst og lagring gjennom bl.a. returrør for CO2 fra Grenland og CO2-håndtering ved raffineriet på Mongstad. Det legges frem en plan i statsbudsjettet for 2009 for mulig CO2-fangst ved større punkutslipp.

38. Det må snarlig utarbeides en plan for realisering og finansiering av et returrør for CO2 i forbindelse med byggingen av gassrør til Grenland.

39. Det planlagte CO2-renseanlegget på Mongstad må også omfatte raffineriet.

40. Oljefyring i industrien må fases ut gjennom bruk av avgiftspolitikken, samtidig som det opprettes en ordning for støtte til investeringer i varmeproduksjon basert på bioenergi og avfall.

41. Staten forplikter seg til å betale 50 euro per tonn CO2 som leveres til staten i flytende form fra norske kilder. Prisgarantien bør vare i 10 år. En slik prisgaranti vil være teknologinøytral, og oppmuntre til variert forskning på varierte løsninger.

42. Det må etableres en verdikjede som muliggjør rensing og deponering av CO2. Statens rolle i forbindelse med rensing, transport og deponering av CO2 må klargjøres.

Stasjonær forbrenning / energieffektivisering - bygg

Energisparing og energiomlegging skal bidra med reduksjoner i klimagassutslippene på 3,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 gjennom økt satsing på energieffektive bygg og konvertering fra oppvarming med strøm eller olje til fornybar varme.

43. Det må, innen utgangen av 2008, lages en handlingsplan med sikte på avvikling av oppvarming basert på fossile energikilder innen 2012, Det må opprettes et program for konvertering fra oppvarming basert på strøm og olje til oppvarming basert på fornybar varme senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Konverteringsstøtten til ombygging til fornybar varme skal være minst 30 prosent av investeringskostnaden. Ordningen med uprioritert nettleie til elkjeler må begrenses.

44. Fyring med fossil olje og gass i offentlige bygg erstattes med fornybar varme innen utgangen av 2012.

45. Vilkårene for utbygging av fjernvarme må styrkes betydelig.

46. Det må etableres gode støtteordninger gjennom Husbanken og Enova for enøk-tiltak i bedrifter og husholdninger.

47. Regjeringen må starte arbeidet med å innføre mer ambisiøse energikrav umiddelbart etter at forslaget til ny plan- og bygningslov er lagt frem for Stortinget. Målet må være å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020.

48. Satsingen på det nylig etablerte lavenergiprogrammet må trappes opp. Det må settes av tilstrekkelige midler til kompetanseoppbygning i næringen, gjennomføring av forbildeprosjekter og forskning og utvikling på stadig mer energi- og miljøvennlige byggevarer og byggeløsninger.

49. Det må opprettes et program og en støtteordning for bygningsintegrert fornybar energiproduksjon, som for eksempel solenergi, i alle typer bygg innen 2009.

50. Det må opprettes en forsøksordning med et tilbud om en energisjekk av boligbygg for å bidra til å realisere enkle og effektive sparetiltak innen 2009.

Skipsfart og fiske

Skipsfarten og fiskeriene skal bidra med utslippsreduksjoner på minimum 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter gjennom satsing på ny skipsteknologi og innfasing av lavutslippsfartøy.

51. I samarbeid med verftsnæringen og rederiene bør staten medvirke til videre utvikling og utprøving av gassdrevne skip, fartøy drevet med brenselceller og miljøvennlige fiskefartøy.

52. Det bevilges 250 mill. kroner i statsbudsjettet – utover statsbudsjettet for 2009 til økt satsing på gassdrift innen skipsfarten. Dette vil gi både CO2- og NOx-reduksjon.

53. Alle nye fergekonsesjoner må inneholde strenge krav til klimagassutslipp.

Avfall og landbruk

Gjennom bruk av avgiftspolitikken og tiltak for innsamling av metan skal avfall og landbrukssektoren bidra med reduksjoner på minimum 1,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter.

54. Det foretas en endring i avgifter for avfallshåndtering i statsbudsjettet for 2009 der deponeringsavgiften økes og avgiften på energiutnyttelse av avfall reduseres.

55. Den vedtatte innsamlingen av metan fra deponier må fullføres. Det opprettes et energifond for landbruket i forbindelse med landbruksoppgjøret for 2009.

56 . Det legges frem en helhetlig gjennomgang av avgiftsystemet, skatter og regelverk i forhold til utnyttelse av avfall til energiformål senest i forbindelse med revidert budsjett for 2008.

Offentlig forvaltning

57. Det må etableres en ordning med støtte til klimakommuner med ramme på minimum 300 mill. kr senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 for gjennomføring av lokale tiltak hvor næringsutvikling og reduksjoner i klimagassutslipp sees i sammenheng.

58. Det offentlige må som byggherre ligge i front. Offentlige nybygg må, så langt det er praktisk mulig, overgå de til enhver gjeldende energikrav.

59. Det innføres en klimastandard for statlige innkjøp fra 1. januar 2009.

60. Offentlige virksomheter må ligge i front innen bruk av lavutslippskjøretøy i egen virksomhet.

Informasjon

61. Arbeidet med klimainformasjon må trappes vesentlig opp. Arbeidet må ha som mål å formidle god og saklig informasjon om hvordan virksomheter og privatpersoner kan redusere egne utslipp av klimagasser, og hvilke støtteordninger som er tilgjengelig.

Gikk du glipp av disse?