Endret: 21.11.2007 kl. 09:10
Sjekk nettsiden her (ekstern lenke)
Store mengder geografiske data om norske planter og dyr ligger lagret hos
våre forskningsinstitusjoner. Nå har de ti største åpnet sine gjemmer for en
flom av informasjon via internett til publikum, skoler, forvaltning,
organisasjoner og forskere i inn og utland.
- Lanseringen er et
gjennombrudd i formidlingen av stedfestede data om norske arter. Tidligere
har denne informasjonen i begrenset grad vært tilgjengelig for
offentligheten. Det er første gang at data lagret hos institusjonene blir
gjort synlige i en felles tjeneste, sier direktør Ivar Myklebust i
Artsdatabanken.
Unik på verdensbasis
Karttjenesten gir brukerne nøkkel til mer enn 35 databaser, og tilgang til
data om over 12 600 arter. Tjenesten gir mulighet til å se ikke mindre enn
tre millioner stedfestede data på kartet. I tillegg får brukerne vite når
artene ble påvist på stedet, hvem som gjorde det, samt mange andre
opplysninger.
- Tjenesten er unik på verdensbasis. Så vidt vi vet
kan ingen andre nasjonale institusjoner tilby en karttjeneste med så mye og
presis informasjon på en gang. Allerede før den offisielle lanseringen, har
denne løsningen vakt stor interesse hos våre nordiske samarbeidspartnere,
sier Myklebust.
Karttjenesten er etablert av Artsdatabanken og de
ti største forskningsinstitusjonene i Norge. Gjennom samarbeidet med
miljønettverket GBIF-Norge (Global biodiversity Information Facility), blir
opplysningene distribuert videre til brukere verden over.
GBIF
arbeider med å gjøre data om jordas biologiske mangfold fritt tilgjengelig
for alle over internett. Den norske «avleggeren» av GBIF, som er tilknyttet
Naturhistorisk Museum i Oslo, har som oppgave å spre informasjon om norske
samlinger til det internasjonale nettverket.
Funn gjennom 200 år
Karttjenesten bygger på både gamle og nye opplysninger. I artskartene finnes
gamle funn fra kjente botanikere som Johannes Lid, og funn fra samlingene
til mange klassiske konservatorer i Norge gjennom 200 år. Data fra senere
års registreringer utført av hundretalls biologer ligger også i
karttjenesten. Likeså resultater av 30 års registreringer av sjøfugl langs
kysten, fiskedata fra flere hundre tokt i norske farvann, og planktondata
fra innsjøer og elver.
- Målet er at mest mulig av det som
finnes av stedfestede data ved institusjonene skal ut. men hittil har
institusjonene totalt sett digitalisert under halvparten av sitt materiale,
sier Myklebust.
Artskartene omfatter foreløpig blant annet sopp,
lav, moser, alger i saltvann, karplanter, insekter, fisk i saltvann og
sjøfugl. Rødlisteartene er prioritert. GBIF-Norge og Artsdatabanken håper å
kunne formidle data om flere arter.
- Tjenesten gjenspeiler også
hvor det er mangler, og sorte hull på kartet. Flere artsgrupper er
ufullstendig kartlagt i Norge, og noen geografiske områder er dårlig
undersøkt, sier han.
