Ingen rammes hardere av klimaendringene enn verdens fattigste land.
Endret: 27.11.2007 kl. 22:47
Fra 2000 til 2004 rammet 98 prosent av naturkatastrofene utviklingsland.
Risikoen for å bli rammet av en naturkatastrofe om du bor i et U-land er 79 ganger større enn om du er bosatt i en av verdens rike nasjoner. Mens en av 1500 innbyggere i de rike landene blir rammet av klimaendringer er tallet for U-landene en av 19, viser en beregning som FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøprogram (UNEP) har gjort.
2,6 milliarder mennesker lever på under tolv kroner dagen, og er samtidig de som er mest sårbare for klimaendringer.
Tallene ble offentligjort i rapport ”Kampen mot klimaendringene” som ble presentert på en pressekonferanse mandag hvor blant annet Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon og miljø -og utviklingsminister Erik Solheim var til stede.
Lite fokus på klimatilpasning
Human Development Report har vært utgitt hvert år siden 1990 og skrives av en gruppe uavhengige eksperter som analyserer viktige globale utviklingsspørsmål.
I rapporten med undertittelen ”Solidaritet mellom mennesker i en splittet verden” tar de to FNs organisasjonene et oppgjør med at fokuset i klimadebatten hovedsaklig dreier seg om utslippskutt, mens tilpasning og hjelp til områder som allerede er rammet av klimaendringer kommer i annen rekke.
Mens verdens rike land investerer kraftig i klimatilpasninger, har de fattigste og mest sårbare landene svært knappe ressurser.
I løpet av en uke i i sommer brukte Storbritannia like store ressurser på å hjelpe flomofre i Sør-England som FNs utviklingsprogram og FNs miljøprogram har til rådighet på sine fond for klimatilpasning i fattige land i ett helt år.
De rikeste landene har 15 prosent av verdens befolkning, men står for omtrent halvparten av de globale CO2-utslippene. USA slipper ut fem ganger mer klimagasser pr. innbygger enn Kina og over 15 ganger mer enn en innbygger i India. I Etiopia er gjennomsnittlig utslipp pr. innbygger 0,1 tonn Co2, i Canada 20 tonn pr. innbygger.
Rapporten viser at innbyggere i land som blir rammet av naturkatastrofer har langt større utfordringer med livskvaliteten enn øvrige land. I Etiopia og Kenya er sjansen for at barn ved femårs alder er underernærrt henholdsvis 36 og 50 prosent dersom de er født under en tørke.
Fem utsatte områder
FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøprogram (UNEP) peker i rapporten på fem områder som er særlig utsatt for klimaendringer:
Jordbruksproduksjon og matvaresikkerhet: Klimaendringer vil ha innvirkning på nedbørsmengde, temperatur og tilgang på vann for jordbruket i sårbare områder. Det gjelder blant annet Afrika sør for Sahara: Området med tørke kan øke med 60 - 90 millioner hektar innen 2060. Det representerer et tap på 143 milliarder kroner og er et høyere beløp enn det hele regionen fikk i bistand i 2005.
Press på vannressurser og redusert vannsikkerhet: I Sentral-Asia, det nordlige Kina og den nordligst delen av Sør-Asia KAN 1,8 milliarder mennesker i 2080 bli nødt til å leve i omgivelser med knappe vannressurser som følge av endrede avløpsmønstre, nedsmelting av isbreer og tørke.
Stigende havnivå og økt fare for klimakatastrofer: En global temperaturøkning på tre til fire grader kan føre til at 330 millioner mennesker må flytte som følge av oversvømmelser i Bangladesh, Nedre Egypt, Vietnam og små øystater i Stillehavet og Karibia.
Økosystemer og biologisk mangfold: Klimaendringene forandrer økologiske systemer. Halvparten av verdens korallrev er ”bleket” følge av varmere havvann.
En temperaturøkning på tre grader kan utrydde 20-30 prosent av plante - og dyreartene.
Menneskenes helsetilstand: Utbredt fattigdom og det offentlige helsesystemets begrensede evne til å takle problemene gjør at utviklingsland vil merke virkningen av klimaendringer i langt sterkere grad enn rike land. Nesten 400 millioner flere mennesker enn i dag kan bli utsatt for malaria.
Rapporten krever at de rike landene kutter sine utslipp av klimagasser med minst 80 prosent fra 1990-nivå innen 2050 og 30 prosent innen 2020 og at de rike landene bidrar med mer bistand og teknologiske ressurser.
