Siden personbilsalget ble sluppet fri i Norge 1. oktober 1960 og frem til i dag har bilholdet og bilbruken i Norge vokst dramatisk (det er over 8 ganger så mange biler per 1000 innbyggere i dag enn i 1960) og endret måten vi lever på.
Eldre folk vil huske hvordan familiens nye Ford Anglia (Harry Potter-bilen som fløy), Renault Dauphine eller Volkswagens boble ga oss en bevegelsesfrihet en bare kunne drømme om 15 år tidligere. Velstandsveksten, bilbruken og andre livsstilsforandringer er imidlertid i ferd med å bli en av vår tids største utfordringer. Vårt forbruk av energi generelt og bensin og diesel til transport i særdeleshet bidrar sterkt til økte klimagassutslipp og global oppvarming. Og mens regjeringen utreder hva som kan gjøres for å redusere klimagassutslippene vokser disse.
Lokalt er det viktig og bidra til å redusere klimagassutslippene globalt, men det er også svært viktig å bruke arealressursene på en fornuftig måte. Den bilorienterte byutviklingen vi har hatt siden 1960 har forbrukt store arealer til veier, parkeringsplasser og andre transportanlegg. Utviklingen illustreres også av at mange av dagens personbiler knapt får plass på de parkeringsplassene som er laget for dem for 30 år siden. Vi har etter hvert ervervet oss en bilpark som er best egnet for de få lange turene vi gjennomfører enn de mange daglige turene vi foretar. Mange kjører i dag SUV («Sports Utility Vehicle»/sport- og nyttekjøretøy) alene til nærbutikken for å gjøre små innkjøp. Faktisk er 31 prosent av alle bilreisene våre kortere enn 3 km og kun 17 prosent er reiser over 20 km. Amerikanske forskere mener at det som er framtidens kjøretøy er USV («Ultra Smart Vehicle»/kjempesmart kjøretøy). Hva kjennetegner USV og hvorfor er disse aktuelle?
USV er tenkt som små, elektrisk drevne biler. De ligner på elbilene vi ser rundt oss i dag (Buddy, Think og lignende). Det som vil skille framtidas USV fra dagens elektriske bilpark er hvordan de inngår i en IKT-infrastruktur vi allerede ser konturene av. Grunnen til at USV er aktuelle er de samme som hvorfor flere burde kjøpe elbiler:
De fleste bilreisene er korte (og en står lenge nok stille både på arbeidsplasser og hjemme slik at batteriene kan lades). Bilreisene i byene foretas for en stor del i lave hastigheter (som passer til elbilene ytelsesevne). På de fleste bilreisene trenger en ikke stor bagasjeplass. De bruker forurensningsfri energi (ser da bort fra innkjøp av elkraft produsert av kullkraftverk og ulempene knyttet til vannkraftutbygging). Bilene tar liten plass (en kan parkere tre ganger så mange USV som vanlige biler i p-hus og avvikle flere biler i gatene våre). Forsyningssystemet er der og ikke minst – det kan lettere utvikles enn å bygge ut et helt nytt forsyningssystem (for eksempel for hydrogen).
En ser også for seg at veiene kan «elektrifiseres» ved hjelp av induksjon. I dagens biler forteller instrumentpanelet i dashbordet hvordan bilens motor og annet utstyr fungerer. Instrumentpanelet er innadvendt. I USV-ene vil panelet fortelle føreren hvordan bilen forholder seg til omgivelsene (GPS-kartene er begynnelsen på denne utviklingen). En vil kunne få informasjon om hvor det er ledige parkeringsplasser og hva prisen er på disse, hva som er kortest rute å kjøre og hva som er prisen for den turen og hvor det er ledig ladekapasitet og hva prisen per kilowattime er der. I tillegg kan en få informasjon om kapasitet på park- & ride parkeringsplasser, ledig kapasitet i aktuelle bussavganger og prisen på en bussreise fra A til B.
USV-ene vil bli å sammenligne med en PC i et nettverk der ulike typer informasjon om den totale transportsituasjonen vil være tilgjengelig. USV vil være avhengig av en omlegging av teknologien i transportsystemet. For eksempel må en ha elektronisk registrering av bruken av parkeringsplasser, trafikkmengdene i en rekke snitt i byenes veinett og av- og påstigende passasjerer i bussene. Først da kan transportadferden påvirkes gjennom dynamisk prising som betyr at det skal koste mer å parkere/kjøre der/når etterspørselen er høy og mindre der/når den er lav. Et eksempel: Dersom parkeringsbelegget i et område overstiger 85 prosent øker prisen til et nivå hvor belegget balanserer rundt 85 prosent som er nivået som tilsier at en bilfører stort sett alltid vil finne parkeringsplass. Systemet er allerede under utprøving i San Francisco, men der vil informasjonen bli tilgjengelig på mobiltelefoner og PC-er, mens det i framtida altså vil bli tilgjengelig på USV-enes instrumentpanel. Det er med andre ord mulig å endre bilenes og transportsystemets teknologi slik at kan redusere både klimagassutslipp og arealforbruk og samtidig beholde bevegelsesfriheten.