Da verdensmesteren havnet i rullestol, begynte folk å snakke med babystemme til henne

Birgit Skarsteins liv i rullestol er sjelden et stort problem. Men hun blir såret av fordommene hun møter.

Birgit Skarstein deltar nå i VM i roing. Her under trening på Årungen.  Foto: Olav Olsen

Saken oppdateres.

PLOVDIV/ÅRUNGEN: Roeren Birgit Skarstein er trassig. Da hun ble lam som 20-åring og måtte over i rullestol, ble hun oppfordret til å avslutte studiene og flytte hjem.

Det var uaktuelt.

Og det hun for all del har villet unngå, er at noen synes synd på henne. For det gjør hun på ingen måte selv.

Og likevel. Trønderen, som er klar for A-finale i det pågående VM i Plovdiv i Bulgaria, har fått noen meldinger hun ikke setter pris på.

Det som sårer henne mest, er utsagn av typen:

«Jeg ville aldri vært sammen med noen i rullestol».

– Har noen sagt det om deg?

– Ja, jeg har fått vite det via andre, og jeg tenker at det handler om fordommer. For enkelte kan det være ubetenksomme kommentarer. De vet ikke hva de snakker om. Jeg tror dette dreier seg om at man ikke har erfaring med akkurat det. For meg kan det være vanskelig å vite hvordan det er å leve med andre ting, sier 29-åringen.

Ro, ro, ro min båt. Birgit Skarstein er regjerende verdensmester. Hun har trente mye for å komme dit hun er i dag.   Foto: Olav Olsen

Hun utdyper:

– En ryggmargsskade påvirker jo ryggen, men hodet er helt som før. Likevel ble jeg ganske overrasket over hvordan det å bruke rullestol påvirket hvordan en del forholdt seg til meg som menneske. Overraskende mange begynte å snakke med babystemme, og jeg ble i starten ganske ofte kløpet i kinnet og fikk ros for å være ute «på tur» da jeg gikk i sentrum.

Birgit Skarstein tror det kan være krevende for folk å skille mellom ulike funksjonshemninger, spesielt for dem som ikke har så mye erfaring med det.

– Kanskje kan det være at noen tenker at siden det er noe feil med beina er det også noe feil med andre ting, som hodet. Men det trenger det jo ikke å være. Nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne er jo for eksempel også to helt ulike ting. Det viktigste er å ha et åpent sinn, og behandle alle mennesker likeverdig og respektfullt. Det tenker jeg er viktig, sier Skarstein.

Hun ble landskjent i realityprogrammet Ingen grenser i 2012, som Lars Monsen var «sjef» for. Senere er Skarstein blitt en markant utøver, med deltagelse i Paralympics både i ski og roing. Hun er regjerende verdensmester i den sistnevnte grenen, og skal forsvare tittelen i Bulgaria denne uken.

Birgit Skarstein har møtt motgang i livet, men hun tar det meste som en utfordring.  Foto: Mette Bugge

Tre år på å finne sitt jeg

De tre første årene etter skaden var tunge. Livet ble snudd opp ned, og hun måtte lære seg å gjøre nesten alt på nytt.

– Jeg fant ut at jeg ikke hadde overskudd til å bry meg om mer enn det jeg kunne gjøre noe med. Jo fortere jeg aksepterte det, jo raskere kom jeg videre. Men det var veldig mye jeg kunne gjøre for å mestre den nye situasjonen. Det var der jeg måtte legge energien, sier Skarstein.

Skarstein bestemte seg for tre ting. Gjennomsnittsalderen for kvinner i Norge er 84 år. Det ville bety 64 år i rullestol for henne. Skulle Skarstein leve et liv med den friheten hun ønsket, måtte hun bli veldig sterk i armene.

Rullestolen er aldri langt unna, men Birgit Skarstein føler at hun får gjøre akkurat det hun vil.   Foto: Olav Olsen

Dessuten ble det å beherske teknikken i en rullestol viktig. Dermed måtte hun lære seg å ta seg ned trapper, hvis heisen sto, komme seg opp høye fortauskanter og klatre trapper.

– Overraskende mange ting er mulig! Og ofte ikke så vanskelig som det kan se ut som, en må bare gjøre ting på en litt annen måte. Jeg har opplevd at andre har sett større begrensninger i at jeg skulle vært med på ting, som på kino eller grilling i fjæra, enn det jeg har sett selv. Og så har de tatt valget for meg, for at jeg skal slippe å havne i en vanskelig situasjon og ikke få det til. Da er det av og til lettere å si at det «er fullt» eller «passer ikke så bra for deg». Men så vil jeg jo helst være med selv og vurdere hva som koster mer enn det smaker. Og som regel går det fint, enten på en litt annen måte eller med godt samarbeid. Å løse den type ting sammen gjør jo også at en kommer nærmere hverandre i vennegjengen eller blant kolleger. Det er jo en skikkelig «ice breaker» å måtte fysisk jobbe sammen for å få meg opp, inn og rundt steder. En kan i alle fall ikke være veldig selvhøytidelig, sier Skarstein.

Trønderen ville tilbake til aktivitetene hun hadde hatt tidligere. Det vanlige hadde vært daglig aktivitet og trening, og mye tid i friluft. Det ville hun fortsette med.

Skarstein har et liv som inkluderer det meste i dag. Hun er en foregangskvinne for mange i samme situasjon. I kajakk, på hesteryggen, på ski, sykkel og turer. Ofte er forloveden Martin Sletten med, som nå i VM. Han er til tider trener og god hjelper når det gjelder styrke og utholdenhet, men ellers er det landslagstrener Johan Flodin som er sjefen.

Sammen med lillebror på ski.  Foto: Privat

Kajakkpadling i norsk natur. Birgit Skarstein digger det.  Foto: Privat

Ridning – et av favorittsyslene for Birgit Skarstein.   Foto: Privat

Ikke tid til å være lam

Da Skarsteins operasjon på et norsk sykehus ble mislykket, var hun bestemt på ikke å gi seg.

– Hvis man resignerer, er det aktive livet over når det skjer noe så dramatisk, sier Skarstein og kommer med en innrømmelse:

– Én av de første tingene jeg tenkte da jeg ble lam, var: «Det går jo ikke! Det passet ikke for meg. Jeg er altfor rastløs til å være lam.»

Hun kunne ikke se hvordan det kunne fungere. Årsaken var at hun ikke hadde noen referanseramme. Eneste erfaring var fra hun jobbet i hjemmesykepleien i tiden på videregående. Men de som satt i rullestol den gangen var ofte eldre, med et helt annet behov.

Skarstein bestemte seg for følgende:

– Jeg skal prøve å ta med mitt liv inn i rullestolen, ikke rullestolen inn i mitt liv.

Humøret er på topp, selv om Birgit Skarstein ikke synes det er spesielt stas med mennesker som slenger uheldige meldinger.   Foto: Olav Olsen

Sporten passet for henne

Cato Zahl Pedersen var mannen som foreslo at hun skulle prøve seg i roing. Han mente at den idretten var tøff psykisk, fysisk, taktisk og teknisk. Det ville derfor passe Skarstein bra.

Med høyden på 180 cm og et vingespenn på 184, har hun en rokropp. Assisterende landslagstrener Johan Lidberg mener at hun kunne blitt en svært god roer også uten lammelsen.

«Kan vi ikke bare gaffatape beina med knekk i knærne da?» sa fallskjermklubben da Skarstein fortalte at hun ville prøve å hoppe i fallskjerm.   Foto: Jarlsberg fallskjermklubb

Skarstein viser med armene utstrakt akkurat hva som menes. Det er lett å forstå at hun får til lange åretak.

– Det som er gøy, er å bli utfordret til ting du ellers ikke ville gjort.

– En av de tingene jeg tenkte kom til å bli vanskelig, og som jeg lenge hadde hatt lyst til, var å hoppe i fallskjerm. Da var det ganske kult å møte en gjeng som sa «det er ikke noe problem! Vi har ikke hoppet med noen som er lam før, men det viktigste er jo at beina dine ikke treffer bakken før tandempartneren. Kan vi ikke bare gaffatape beina med knekk i knærne da?». Som tenkt så gjort, og det funket jo kjempebra!

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå