Ett av de mest ikoniske idrettsøyeblikkene i historien var tuftet på doping. Her er fem andre historier om juks.

Ben Johnson sjokkerte med en uhørt tid på 100 meter. To dager senere måtte han reise hjem i skam.

Ben Johnson var helt suveren på 100-meterfinalen. Carl Lewis (fra høyre) og Linford Christie var sjanseløse.   Foto: HERBERT KNOSOWSKI / AP

Saken oppdateres.

100-meterfinalen i Seoul-OL i 1988 inneholdt alle ingrediensene som skal til for å skape drama.

Carl Lewis mot Ben Johnson. Lewis ble en av tidenes største etter fire OL-gull i 1984. En publikumsyndling. Men Ben Johnson utfordret suverene Lewis. Selv om amerikaneren ledet duellstatistikken dem imellom, hadde canadiske Johnson satt en uvirkelig verdensrekord i VM i Roma året før. Med tiden 9,83 latterliggjorde han rivalen i gulløpet. Og han skulle sjokkere mer.

Superduell

Før 100-meterfinalen i Seoul dreide alt seg om de to. Det var bestemt lenge på forhånd at superduellen ville bli mesterskapets store klassiker. Og det endte opp med å bli et av de mest berømte idrettsøyeblikkene gjennom historien. For dem som har glemt eller ikke har sett finalen, anbefales det å klikke på denne lenken.

Vinnermarginen var den samme som da Usain Bolt satte rekord i 2009. 13 hundredeler var Johnson foran den tidligere mesteren. 9,79 løp han i mål på. En uhørt tid i 1988.

Få snakket høyt om doping, til tross for Johnsons supertid. Men to dager senere kom beskjeden: Gullvinneren hadde testet positivt på stanozolol, et anabolt steroid som øker muskelmassen. Han innrømmet å ha dopet seg fra 1981–1988. Ingen som så Ben Johnson løpe, kunne unngå å legge merke til at han hadde et fysisk forsprang på sine konkurrenter.

Ben Johnson ble tatt i doping.  Foto: DIETER ENDLICHER / AP

Kongen dopet seg

Siden kom det frem at heller ikke «Kong» Carl Lewis var uskyldig, og i 2003 innrømmet han å ha testet positivt i et uttaksstevne før OL i 1988. Men amerikanerne ville ha sin største stjerne i OL og lot ham reise til tross for at han dopet seg.

Jukset til Ben Johnson er den største dopingskandalen i idrettshistorien. I omfang går det an å argumentere for at Lance Armstrongs juks var større, eller at statsstyrte dopingregimer i Øst-Europa hadde større påvirkning på resultatene. Men oppladningen og forventningene til løpet, de 9,79 sekundene det tok Johnson å smadre konkurrentene og skandalen etterpå, var mer intens enn noen annen dopingsak.

Frederick Lorz var en habil løper, men han valgte å haike med en lastebil i OL i 1904.  Foto: Ukjent

Haiket med lastebil

Det er mange som jukser i idretten. Mange forbinder idrettsjuks med doping, men her er lite utvalg over noen av de mer kuriøse måtene å jukse seg til suksess:

1: Vi begynner i 1904 og det tredje OL i moderne tid, i St. Louis. Den amerikanske langdistanseløperen Frederick Lorz deltok i maraton. Han haiket med en lastebil frem til OL-stadion, hoppet av før arenaen og vant.

En halvtime senere kom annenmann i mål, og da ble jukset avslørt. Det viste seg at Lorz hadde blitt sliten i varmen og haiket med en bil etter rundt 15 kilometer. Da bilen fikk motorstopp, måtte amerikaneren løpe resten av distansen. Men Lorz var en habil løper og vant Boston Marathon året etter – på ærlig vis.

Boris Onisjenko.  

2: En annen spesiell juksehistorie utspilte seg i 1976. OL-et der brødrene Alf og Frank Hansen briljerte og rodde inn gull for Norge, ble også sovjeteren Boris Onisjenko kjent. I fekting gjelder det å treffe motstanderens kropp for å registrere treff, og dette skjer via et automatisk poengsystem. Onisjenko var mer oppfinnsom enn treffsikker, og han hadde en trykknapp plassert på kårdens håndtak, og på den måten manipulerte han antall treff. Han ble avslørt, utestengt, bøtelagt og begynte å kjøre drosje hjemme i Kiev.

3: Motor på sykkelen. Elektriske sykler er lov å bruke privat, ikke i konkurranse. Men det er flere som har beskyldt for å bruke slike sykler, blant annet Lance Armstrong, som ble symbol på et annet type juks. Også Tour de France-vinner Alberto Contador har fått slike beskyldninger rettet mot seg.

En av dem som er blitt avslørt, er belgiske Femke Van den Driessche. Under VM i sykkelcross fant arrangøren en motor på 19-åringens ritt. Selv nektet Van den Driessche for å ha jukset og skyldte på at hun hadde fått feil sykkel.

4: Rosie Ruiz sjokkerte en hel verden da hun i 1980 krysset mållinjen på Boston Marathon til en tid på bare 2 timer, 31 minutter og 56 sekunder.

Kort tid etter målgang begynte imidlertid mistankene mot henne å komme. Det så ikke ut som om hun nettopp hadde løpt en maraton. Det viste seg i tillegg at Ruiz ikke kunne identifiseres på de 10.000 bildene som ble tatt av løpet, og hun hadde ikke blitt registrert ved noen av registreringspostene.

Rosie Ruiz krysset målstreken først, men det antas at hun reiste noen av de 42 kilometerne med T-banen.  Foto: TT NYHETSBYRÅN

Det er aldri blitt bekreftet hvordan Ruiz nådde målstreken før alle andre, men det antas at hun tok T-banen.

– Hun svettet ikke nok, hun hadde på seg en tung trøye, og hun visste ikke noe om løping, sa Bill Rodgers, som vant herreløpet.

Her sparker Ruta Meilutyte under VM-finalen. Til høyre er hun under forrige VM i Kazan.  Foto: Skjermdump, Eurosport/AP

5: En twittermelding fra en skotsk svømmeklubb skapte bølger i svømmemiljøet i 2017. TV-bilder viste at litaueren Rūta Meilutytė sparket tre ganger i starten av VM-finalen av 100 meter brystsvømming, noe som ikke er tillat.

På forsiden nå